Strømmen: Forskjell mellom sideversjoner
(Lagt inn foto.) |
(Lagt inn foto. Redigert.) |
||
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{andre betydninger|Strømmen}} | {{andre betydninger|Strømmen}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Akershusmuseet Strømmen panorama 0231-015 0001cRED.jpg|Panorama fra Braate mot Strømmen og Rælingsåsen rundt 1910.|Akershusmuseets samlinger}}'''[[Strømmen]]''' er et [[tettsted]] i [[ | <onlyinclude>{{thumb|Akershusmuseet Strømmen panorama 0231-015 0001cRED.jpg|Panorama fra Braate mot Strømmen og Rælingsåsen rundt 1910.|Akershusmuseets samlinger}}'''[[Strømmen]]''' er et [[tettsted]] i [[Lillestrøm kommune]]. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i tiden fra [[1520]] til [[1860]]. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i [[1853]]. I [[1873]] ble [[Strømmens Værksted]] etablert, og i [[1884]] kom [[Strømmen Trævarefabrik]]. | ||
Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et | Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et stålstøperi på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]], dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet [[Strømmen Staal]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Thon Olav Thon], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Skedsmo Rådhus Strømmen.jpg|Skedsmo Rådhus i Strømmen var kommunens rådhus fra 1957-1990. Samfundsbygningen nederst til høyre, bygd 1936, omdøpt til Folkets Hus 1960.|Ukjent/MiA}} | {{thumb|Skedsmo Rådhus Strømmen.jpg|Skedsmo Rådhus i Strømmen var kommunens rådhus fra 1957-1990. Samfundsbygningen nederst til høyre, bygd 1936, omdøpt til Folkets Hus 1960.|Ukjent/MiA}} | ||
[[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia. | [[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia. | ||
[[Skedsmo rådhus]] var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i [[Lillestrøm]] ble tatt i bruk i [[1990]]. I dag er det [[Akershusmuseet]] som holder til der. På den andre siden av [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] finner vi Skedsmo bibliotek<ref>[http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Kultur-og-Fritid/Bibliotek Skedsmo biblioteks nettsider]</ref>, som fra [[2005]] er lokalisert i [[Støperiveien (Strømmen)|Støperiveien]] 28. | [[Gamle Skedsmo rådhus|Skedsmo rådhus]] var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i [[Lillestrøm]] ble tatt i bruk i [[1990]]. I dag er det [[Akershusmuseet]] som holder til der. På den andre siden av [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] finner vi Skedsmo bibliotek<ref>[http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Kultur-og-Fritid/Bibliotek Skedsmo biblioteks nettsider]</ref>, som fra [[2005]] er lokalisert i [[Støperiveien (Strømmen)|Støperiveien]] 28. | ||
[[Strømmen stasjon]] var første stasjon på Norsk Hoved Jernbane<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge «Jernbanen i Norge» på ''Wikipedia på bokmål og riksmål'']</ref> utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra [[Christiania]] til Strømmen på kong [[Oscar I]]s fødselsdag 4. juli [[1853]] - mer enn et år før banen ble åpnet til [[Eidsvoll]]. [[Sagdalen stoppested]] ble åpnet for de reisende 12. juli [[1938]]. Utsiktspunktet [[St Hansfjellet (Skedsmo), Strømmen]] ligger i Bråteskogen rett opp for [[Strømmen stasjon]]. | [[Strømmen stasjon]] var første stasjon på Norsk Hoved Jernbane<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge «Jernbanen i Norge» på ''Wikipedia på bokmål og riksmål'']</ref> utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra [[Christiania]] til Strømmen på kong [[Oscar I]]s fødselsdag 4. juli [[1853]] - mer enn et år før banen ble åpnet til [[Eidsvoll]]. [[Sagdalen stoppested]] ble åpnet for de reisende 12. juli [[1938]]. Utsiktspunktet [[St Hansfjellet (Skedsmo), Strømmen]] ligger i Bråteskogen rett opp for [[Strømmen stasjon]]. | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
==Veisystemet i Strømmen== | ==Veisystemet i Strømmen== | ||
{{:Veisystemet i Strømmen}} | {{:Veisystemet i Strømmen}} | ||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Fil:Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00004 bldsa PK23941.jpg|Strømmen mot Fjellhamarveien og Skovly pensjonat. Foto Gran. | |||
Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00009 bldsa PK23940.jpg|Strømmen mot Fjellhamarveien og stasjonen. Foto Gran. | |||
Strømmen Bygningssnekkeri fra øst.jpg|Strømmen Bygningssnekkeri fra øst. | |||
Fra Strømmen Bygningssnekkeri mot Berg.jpg|Foto tatt fra Strømmen Bygningssnekkeri mot Berg og kirken. | |||
Samfundsbygningen 1936.png|Samfundsbygningen fra 1936. | |||
AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest 1950. Foto MiA. | |||
Bråte m Bråte bru1960.jpg|Bråte gård med Bråte bru 1960. Foto MiA. | |||
Strømmen 1946.jpg|Fra Bråte mot Strømmen kirke 1946. | |||
Stormyra Strømskollen.gif|Fra Bråte mot Stormyra og Strømskollen. | |||
Kastellet og Stalsberg.jpg|Kastellet og Stalsberg. | |||
Strømmen fra syd 1960.jpg|Strømmen sett fra sør, med Strømmens Værksted i sentrum og Strømsveien i bildets høyre del 1960. | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Linje 30: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Strømmen| ]] | [[Kategori:Strømmen| ]] | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Romerike]] | [[Kategori:Romerike]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 13. des. 2022 kl. 10:50
- «Strømmen» har flere betydninger.
Strømmen er et tettsted i Lillestrøm kommune. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved Sagelva i tiden fra 1520 til 1860. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i 1853. I 1873 ble Strømmens Værksted etablert, og i 1884 kom Strømmen Trævarefabrik.
Det var Wincentz Thurmann Ihlen som grunnla Strømmens Værksted med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation[1] som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I 1902 startet Strømmens Værksted et stålstøperi på østsiden av Sagelva, dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet Strømmen Staal. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I 1978 ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av Olav Thon, som i 1985 åpnet Strømmen Storsenter i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.
Strømmen Trævarefabrik ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge[2] og Christen A. Segelcke i lokalene til den tidligere Bråte sag og Bråte mølle. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia.
Skedsmo rådhus var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i Lillestrøm ble tatt i bruk i 1990. I dag er det Akershusmuseet som holder til der. På den andre siden av Strømsveien finner vi Skedsmo bibliotek[3], som fra 2005 er lokalisert i Støperiveien 28.
Strømmen stasjon var første stasjon på Norsk Hoved Jernbane[4] utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra Christiania til Strømmen på kong Oscar Is fødselsdag 4. juli 1853 - mer enn et år før banen ble åpnet til Eidsvoll. Sagdalen stoppested ble åpnet for de reisende 12. juli 1938. Utsiktspunktet St Hansfjellet (Skedsmo), Strømmen ligger i Bråteskogen rett opp for Strømmen stasjon.
Strømmens minnesmerker og minnetavler er omtalt i en egen artikkel.
Strømmens uoffisielle stedsnavn er også finne i en egen artikkel.
Veisystemet i Strømmen
Den eldste delen av veisystemet i Strømmen består av fire veier. Gamle Strømsvei var en viktig ferdselsåre inn mot Lørenskog og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom Strømmen. Skjettenveien eller Skjettenbakken hører også til de eldste traseer. Dette var veien fra Gisledal – dagens Sagdalen – forbi Skjetten gård og videre forbi Stav. På vestsiden av Sagelva var det Sagdalsveien som etter hvert ble hovedåren. Strømsveien ble anlagt i 1910 -11 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei.
Omkjøringsveien fra Strømmen kirke via Strømmen stasjon til Lørdagsrud i Lørenskog ble anlagt i 2003 med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av Strømmen Vel, ble veien fra Sagdalen skole til Strømmen stasjon døpt Sagbruksveien.
Litteratur
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Bunæs, Steinar: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas venner og Strømmen Vel. Strømmen 2010.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjon på Nettbiblioteket
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.