Strømmen: Forskjell mellom sideversjoner
(kommunereforma, {{bm}}) |
(Lagt inn foto. Redigert.) |
||
Linje 17: | Linje 17: | ||
==Veisystemet i Strømmen== | ==Veisystemet i Strømmen== | ||
{{:Veisystemet i Strømmen}} | {{:Veisystemet i Strømmen}} | ||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Fil:Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00004 bldsa PK23941.jpg|Strømmen mot Fjellhamarveien og Skovly pensjonat. Foto Gran. | |||
Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00009 bldsa PK23940.jpg|Strømmen mot Fjellhamarveien og stasjonen. Foto Gran. | |||
Strømmen Bygningssnekkeri fra øst.jpg|Strømmen Bygningssnekkeri fra øst. | |||
Fra Strømmen Bygningssnekkeri mot Berg.jpg|Foto tatt fra Strømmen Bygningssnekkeri mot Berg og kirken. | |||
Samfundsbygningen 1936.png|Samfundsbygningen fra 1936. | |||
AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest 1950. Foto MiA. | |||
Bråte m Bråte bru1960.jpg|Bråte gård med Bråte bru 1960. Foto MiA. | |||
Strømmen 1946.jpg|Fra Bråte mot Strømmen kirke 1946. | |||
Stormyra Strømskollen.gif|Fra Bråte mot Stormyra og Strømskollen. | |||
Kastellet og Stalsberg.jpg|Kastellet og Stalsberg. | |||
Strømmen fra syd 1960.jpg|Strømmen sett fra sør, med Strømmens Værksted i sentrum og Strømsveien i bildets høyre del 1960. | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== |
Nåværende revisjon fra 13. des. 2022 kl. 10:50
- «Strømmen» har flere betydninger.
Strømmen er et tettsted i Lillestrøm kommune. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved Sagelva i tiden fra 1520 til 1860. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i 1853. I 1873 ble Strømmens Værksted etablert, og i 1884 kom Strømmen Trævarefabrik.
Det var Wincentz Thurmann Ihlen som grunnla Strømmens Værksted med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation[1] som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I 1902 startet Strømmens Værksted et stålstøperi på østsiden av Sagelva, dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet Strømmen Staal. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I 1978 ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av Olav Thon, som i 1985 åpnet Strømmen Storsenter i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.
Strømmen Trævarefabrik ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge[2] og Christen A. Segelcke i lokalene til den tidligere Bråte sag og Bråte mølle. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia.
Skedsmo rådhus var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i Lillestrøm ble tatt i bruk i 1990. I dag er det Akershusmuseet som holder til der. På den andre siden av Strømsveien finner vi Skedsmo bibliotek[3], som fra 2005 er lokalisert i Støperiveien 28.
Strømmen stasjon var første stasjon på Norsk Hoved Jernbane[4] utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra Christiania til Strømmen på kong Oscar Is fødselsdag 4. juli 1853 - mer enn et år før banen ble åpnet til Eidsvoll. Sagdalen stoppested ble åpnet for de reisende 12. juli 1938. Utsiktspunktet St Hansfjellet (Skedsmo), Strømmen ligger i Bråteskogen rett opp for Strømmen stasjon.
Strømmens minnesmerker og minnetavler er omtalt i en egen artikkel.
Strømmens uoffisielle stedsnavn er også finne i en egen artikkel.
Veisystemet i Strømmen
Den eldste delen av veisystemet i Strømmen består av fire veier. Gamle Strømsvei var en viktig ferdselsåre inn mot Lørenskog og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom Strømmen. Skjettenveien eller Skjettenbakken hører også til de eldste traseer. Dette var veien fra Gisledal – dagens Sagdalen – forbi Skjetten gård og videre forbi Stav. På vestsiden av Sagelva var det Sagdalsveien som etter hvert ble hovedåren. Strømsveien ble anlagt i 1910 -11 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei.
Omkjøringsveien fra Strømmen kirke via Strømmen stasjon til Lørdagsrud i Lørenskog ble anlagt i 2003 med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av Strømmen Vel, ble veien fra Sagdalen skole til Strømmen stasjon døpt Sagbruksveien.
Litteratur
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Bunæs, Steinar: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas venner og Strømmen Vel. Strømmen 2010.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjon på Nettbiblioteket
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.