Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)
| Aamot | |
|---|---|
| |
| Aamot. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Alt. navn: | Teppen, Bjørnstadhagen |
| Først nevnt: | 1611 |
| Utskilt: | 1872 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 89/7 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Aamot er en tidligere husmannsplass under Bjørnstad på Brandval vestsidei tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.
Plassen ligger ved Vestre Solørveg like sør for Agnåas utløp i Glomma. Aamot er den eldste husmannsplassen under Bjørnstad, og den ble i perioder benyttet av sønner og familie tilknyttet hovedgarden. Rundt 1800 omtales plassen også som Bjørnstadhagen og Teppen, men på kart fra 1800 og 1805 står Aamodt. Aamot hadde to husmenn på slutten av 1700-tallet, men fra rundt 1850 var det bare en bruker fram til nyere tid.
Plass 1
Erik Torkildsen het den ene husmann med jord på Aamot ved folketellingen 1801. Han var 60 år, kona Anne Jonsdatter 61 år. Erik og Anne fikk fire barn. Den eldste, Torkild født på Foseidmoen (Kopmoen) i 1768, var konfirmert i 1785, Jon, døde 1774 – 3 år gammel. En ny Jon ble døpt i 1777, mens Ole født 1780 druknet i Agnåa i 1795 – 15 år gammel. Anne Jonsdatter døde i 1809 – 66 år gammel, og samme høst gifter Erik seg med enken Ingeborg Jacobsdatter fra Vestre Langbråten – opprinnelig fra Grue. De fikk ingen barn. Erik døde i 1823 – 82 år gammel, og Ingeborg døde i 1837 – 92 år gammel, begge som legdslem på Langbråten. Det hadde kommet nye folk til Aamot.
Ole Arnesen, født 1773 fra Bratfoss, og Marthe Hansdatter, født 1779 ble gift i 1805. De fikk sønnen Arne på Bratfoss samme år. Da de tre neste kom, var bostedet Vestre Langbråten: Berthe i 1809, Hans i 1812 og Maren i 1814. Her på Aamot fikk de Olea i 1818 og Ole i 1821. Sønnen Arne Olsen, født 1805, tok over som husmann etter faren. Han ble i 1842 gift med Inger Torkildsdatter, født 1806 fra Kopmoen. De hadde visstnok ingen barn. Ved tellingen 1865 er de plassbrukere med bygslet jord. Arne er 60 år og Inger 58. De har en 18-årig dreng, og hadde 1 ku, 3 sauer. De satte 1½ tønne poteter, og avlingen besto av litt bygg og havre. Arne døde i 1871 og Inger i 1873, og fra den tid var det bare en husmann på Aamot.
Plass 2
Ole Ulriksen var den andre av to husmenn med jord på Aamot i 1801. Ole var først gift med Anne Olsdatter og bodde på Moe i Grue. Hun døde etter at datteren Marthe ble født 1770. I 1775 bodde Ole på Aamot da han ble gift med Thore Bergersdatter som da var i tjeneste på Fjøser. De fikk ingen barn, mens datteren Marthe døde i 1784. Thore døde 1792 – 56 år gammel, og samme år ble Ole gift med Marthe Olsdatter fra Furderud, og i 1794 fikk de datteren Olea. Ved tellingen 1801 var Ole 56 år og, kona Marthe 36 år, og datteren Olea 7 år. Ole døde 1811 – 67 år gammel, og enken Marie giftet seg på nytt med Anders Olsen.
Anders Olsen, født 1780 på Bråten under Voll i Grue, var tjenestedreng på Aamot da han i 1818 giftet seg med enken Marthe Olsdatter og overtok plassen etter Ole. De var barnløse og Marthe døde i 1830 etter 12 års ekteskap med Anders – 66 år gammel. Anders giftet seg igjen samme år med Berte Andersdatter født 1799 fra Pind under Nor, men da tjenestepike på Daler. De fikk tre barn på Aamot: Martin i 1831, Berthe i 1833 og Ole i 1835. Anders ryddet plassen Gullhaugen, og familien flyttet dit. Hit kom nye folk.
Lars Larsen, født 1782 på Grobøl, kom til plassen like etter at Anders Olsen flyttet til Gullhaugen. Lars giftet seg i 1810 med enka Olea Arnesdatter på Pellerud og ble bruker av Unum, søndre. De fikk flere barn: Berthe i 1810, Ole i 1812, Lars i 1815, Brede i 1817, Christian i 1819, Torsten i 1821, Ole i 1825 og Eli i 1827. Brede døde i 1830 – 14 år gammel. Det gikk dårlig økonomisk for Lars, og i 1836 solgte han siste rest, halvdelen av Unumsholmen, og familien etablerte seg her på Aamot. Sønnen Ole døde her i 1837 – 12 år gammel, og Eli i 1840 – 13 år gammel. Sønnen Torsten ble også husmann her, mens Lars døde i 1865.
Torsten Larsen ble gift med Georgine (Anne Jørgine) Olsdatter, født 1822 i Drammen. Torsten var utdannet garver, og de er innerster på Aamot da Ludvig kom i 1845 og på Brauter når de får sønnen Oluf i 1847. Så flytter de til Aamot, og her får de Martin i 1850, Andrine i 1857 og Thorvald i 1860. Da benevnes Torsten husmann, men han dør allerede i februar året etter. Enka og barna flytter fra Aamot. Ved tellingen 1865 bor hun sammen med barna Oluf, Andrine og Thorvald i ei husmannsstue på en plass benevnt Haabberud– omtalt under Lisdammen, mens sønnen Martin dette året er i tjeneste på Bjørnstad. I 1869 reiste eldstesønnen Oluf til USA. Etter å ha vært innerster på Nordre Unum ved tellingen 1875, flytter familien tilbake til Aamot. Herfra reiser Georgine med Andrine og Thorvald i 1880 til USA, til Chicago, Illinois.
Kun en plassbruker
Christoffer Jacobsen, født 1815 fra Vetterud i Sør-Odal, ble i 1843 gift med Johanne Andersdatter, født 1811 fra Daler. Han kom til Aamot rundt 1853 – etter at de hadde bodd på Daler noen år. Ved tellingen 1865 er Christoffer 50 år og husmann her. Kona Johanne er 54 år, og de bor sammen med sønnene Jacob 19 år og Arne 12 år. Han finner vi senere igjen på Bjørnstadbråten. Bernt Svenningsen er 26 år og smed, og oppgis å være svigersønn. Han er gift med Maren Olsdatter, 23 år. Hun er Johannes uekte datter født 1843 mens Johanne var i tjeneste på Langbråten. Olea Arnesdatter er 89 år og enke etter tidligere plassbruker, og har føderåd. Christoffer fikk arvefesteskjøte i 1872 og ble selveier, men døde like etter, og i 1875 er det sønnen Jakob som har overtatt.
Aamot var en stor plass. I tillegg til den andre plassbrukeren hadde Christoffer i 1865 1 hest, 3 kuer, 4 sauer og 1 gris. Avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre, samt litt erter. I 1875 hadde plassen 2 hester, 3 kuer, 5 sauer og 1 gris Det ble satt 3,5 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, 1 tønne blandkorn, litt havre, noe frø, samt litt erter.
Jakob Christoffersen var selveier her i 1875. men var da ugift og bodde på plassen sammen med mora og to søsken, Arne og Gunne, født 1850, og som da hadde en sønn på 4 år. Jakob ble gift med Hermana Halvorsdatter, født 1853 fra Foseid, og ved tellingen 1891 bor de på plassen med sju barn og fikk senere tre barn til. Ved tellingen 1900 bor de sammen med åtte barn: Karsten født i 1880, Jenny i 1882, Helma i 1885, Gunda i 1887, Magna i 1888, Torleif i 1894, Jens i 1896 og Thora i 1898. Karen født 1884 var dette året i tjeneste i Kristiania. Jakob og Hermana var også plassbrukere i 1910, men nå omtales Jakob som husmann. Christine Svenneby hadde fått skjøte på eiendommen i 1899. I 1913 ble det overført til Arnt Børresen, mens nest eldste sønnen, Torleif, fikk skjøte i 1924 og overtok og står som eier i 1950:
| 7 | Aamodt | 0 mark 97 øre | Thorleif Aamodt |
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.