Berg skole (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Berg skole, hovedbygningen til venstre og gymnastikkbygningen til høyre, forbundet med en toalettbygning med leskur.

Berg skole ligger i John Colletts allé 106 i strøket Berg i Nordre Aker. Den har navn etter og er bygget på grunnen til Berg gård som har gårdsbygningene rundt 100 meter unna.

Skolen ble startet i 1925 med navnet Ullevål middelskole, og holdt de første årene til i lokalene til Ullevål skole i John Colletts allé 20. Den fikk navnet Berg kommunale høiere Almenskole da den flyttet inn i de nybyggede lokalene i nr. 106 i 1929, arkitekt var kommunearkitekten i Aker, Georg Greve.

Det videregående utdannelsestilbudet ble etter endt skoleår våren 2014 slått sammen med Fagerborg videregående skole og overført til den nye Blindern videregående skole. I skolebygningen åpnet grunnskolen Berg skole samme høst.

Bygningene

Det var hovedbygningen i nyklassisisme som sto ferdig da skolen flyttet inn i 1929, og denne er i to etasjer, med kjeller og loft. Den har uvanlig bred midtkorridor på fire meter og tre utganger, pussede teglkostruksjoner, dekker i betong, granittsokkel og saltak med takstein. Klasserommene er på 55 m², noe som var rommelig for sin tid. Hovedbygningen og gymnastikkbygningen blir forbundet med en toalettbygning med leskur i én etasje, og dette ble oppført samtidig med gymnastikkbygningen i 1930.

Greve var også arkitekt for disse bygningen fra 1930, og også disse er i nyklassissisme. I gymnastikkbygningen er det gymsal i første etasje, og et auditorium i andre etasje. Bygningen er i pusset tegl med saltak tekket med takstein og framstår som en videreføring av hovedbygningen.

Bygningen fra 1934 er den sørlige i skoleanlegget, også denne tegnet av Greve. Den er direkte forbundet med hovedbygningen og er i to etasjer med loft, pusset tegl i fasdene og dekker i betong.

Historie

Bygging

Skolen begynte med bare en middelskoleklasse, og styrt fra Grefsen middelskole. I 1929 kunne noen klasserom tas i bruk i den nye skolebygningen, og ved nyttår 1930 var skolen klart til innflytting. Allerede under byggetiden ble det klart at skolen ble for liten, og det ble straks satt igang byggingen av gymnastikkbygingen og toalettbygningen med uværssskur som ble ferdigstilt senere i 1930.

Allerede i 1932 ble det klart at skolen var igjen for liten og det ble gitt ettermiddagsundervisning. 27. oktober 1932 ble det bevilget midler til en ny skolebygning som skulle oppføres sør for og forbundet med hovedbygningen, og denne sto klar i 1934. Samme år ble også gymnastikkbygningen utvidet og fikk dagens utseende. Sammlet byggepris for de tre bygningen var kr 890 000 (2019: drøyt 34 millioner).

Gymnasklasser fra 1933

Skolen var fortsatt kun en middelskole men det kom krav at den også skulle ta gymnas-klasser. Dette hadde blant annet sin bakgrunn i at Akers gymnasium, som var fellesskolen for hele kommunen, hadde sprengt kapasitet og holdt til i nedslitte, leide lokaler i Hammersborg skole. Fra høsten 1933 ble det opprettet et reallinjeklasse og en engelsklinjeklasse. Høsten 1935 kom det også en latinlinjeklasse.

Etter utvidelsene i 1930 og 1934 gjorde at skolen vokste raskt og det stabiliserte seg med 16 klasser. Elevene kom de omkringliggende områdene, Tåsen, Nordberg, Ullevål og Korsvoll og elevveksten må sees i sammenheng med den omfattende boligbyggingen i disse områdene på denne tiden og Aker kommune sterke oppbygging av skolevesenet.

Allerede før andre verdenskrig var skolen tatt inn i de norske beredskapsplanene som et mulig sanitetssykehus, da den bygningsmessig egnet seg godt. I 1939 ble det satt opp flere sanitetsbrakker mellom skolebygningene og Bergparken opp med Berg gård. Det ble også montert flyalarmsirener på taket av gymnastikkbygget.

Sykehus

Men tidlig etter angrepet på Norge i 1940 ble Aker sykehus rekvirert som militærlasarett, men de sivile sykehusfunksjoner ble flyttet til skolen. Dette var en langt større oppgave enn hva det var planlagt for. Allerede 30. juni 1940 kom de første pasientene til det som da ble kalt Aker sykehus på Berg. Sykehuset hadde plass til 225 senger for kirurgi og indremedisin, fødestue, operasjonsstue, røntgenavdeling m.m. Det var imidlertid begrenset bemanning og en del korridorpasienter. Da det ikke var heiser i skolebygningene skapte dette en del utfordringer for personalet, men arbeidsmiljøet ble opplevd som godt, og det ble ikke registrert noen pasientklager i disse årene på Berg.

I motsetning til andre skolebygninger som ble rekvirert til kaserner, gikk ikke sykehusdriften hardt utover bygningsmassen, og bare de aller mest nødvendige bygningsmessige tilpasningeene ble utført. De brede midtkorridorene var også hensiksmessige. Kirurgiske avdeling holdt til i de to klasseromsbygningene og indremedisink avdeling i den store gymnastikkbygningen, som ble delt opp med lettvegger. Fødeavdelingen var i den tidligere tegnesalen og sløydrommet. 1939–44 ble det født 2277 barn på Aker sykehus, de aller fleste på Berg, og i en del år etter krigen var det elever på Berg som var født på skolen de gikk på.

Skole under krigen

Skolevirksomheten hadde en omflakkende tilværelse i de årene bygningene var sykehus. Den første perioden var det kveldsundervisning på Ris skole, deretter på Tåsen skole. Etter at Universiteet ble stengt etter Aula-brannen i november 1943, brukte skolen Fysikkbygningen på Blindern, og deretter tilbake til Ris.

Etter krigen

Etter frigjøringen ble skolebygningen overtatt av norske styrker, men ble fortsatt brukt som sykehus, denne gang for norske krigsinvalider og syke sjøfolk. Først fra høsten 1946 kunne skolen igjen flytte tilbake til sine egne lokaler. Dette medførte at de som som tok examen artium i 1945 og 1946 fikk vitnesbyrd fra en skole hvor de ikke hadde gått på selve skolen.

Reformgymnas

Utdypende artikkel: Reformgymnas

I forbindelse med innføring av 9-årig grunnskole i Oslo, ble det klart at Berg ville bli en ren gymnasskole, og Berg sa seg da villig til å gå inn i forsøksordningen som «reformgymnas». Dette ble innført allerede fram og med skoleåret 1971–72, og ombygging av skolen ble igangsatt umiddelbart etter at skoleåret 1970–71 var avsluttet. «Reformgymnas»–ordningen medførte at en gikk bort fra de tradisjonelle linjene, og hadde et sett obligatoriske fag, et sett studieretningsfag (naturfag, språklig eller samfunnsfag) og et sett valgfag.

Fra 1981 hadde skolen også tilbud innenfor studieretning for studiespesialisering og International Baccalaureate, og var partnerskole for Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo.

Vernet

Hovedbygningen fra 1929, gymnastikkbygningen fra 1930, skolefløyen fra 1934, samt en del av skolegården ble vernet etter Plan- og bygningsloven 22. juni 2016. 9. januar 2018 ble skoleanlegget regulert til hensynssone kulturmiljø og tre eiketrær i skolegården er regulert til hensynssone naturmiljø. Dette gjelder bygningene, opprinnelig terrasseanlegg med murer, trapper, og gjenværende deler av opprinnelig hageanlegg utenfor gymnastikksalen.

Verneplan for Oslo-skolene, 2011 sier blant annet: « Skolen er særlig stilhistorisk interessant fordi den gjennom skolens to byggetrinn viser hvordan det arkitektoniske uttrykket endret seg fra den sene nyklassisismen og over i ren funksjonalisme i perioden fra 1929 til 1934, samtidig som skolens karakter ivaretas som et helthetlig anlegg. Skolen inngår i en kontekst med boligbebyggelse fra samme periode, og anlegget vurderes å ha høy miljøverdi og høy formautensitet.»

Rektorer

Den første lederen av skolen, Hans Lødrup var titulert bestyrer fram til 1931, deretter rektor.

Navn Periode
Hans Lødrup 19271945
Ingvar Lillesund 19461959
Henrik Henriksen 19591973
Ferdinand Otto Kaltenborn 19731986
Unni Pedersen 1995
Gro Bente Flaten 1999
Siri Gulseth fung.
Berit Hetland 20072011
Arvid Ekeland (fung.) 20112012
Per Erik Skjelbred 20122014

Noen kjente elever

Oversikten er ikke ment å være fullstendig, men en liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der.

Navn Avgangsår Virke
Erik Diesen 1942 Kringkastingsmann
Nils Christie 1946 Professor
Helge Reiss 1946 Skuespiller
Ole Peter Kolby 1959 Ambassadør
Jon Skolmen 1960 Artist og revyforfatter
Finn Wagle 1960 Biskop i Nidaros
Bjarne Hodne 1962 Folkeminnegransker
Else Bugge Fougner 1964 Justisminister og advokat
Ragnhild Hilt 1964 Skuespiller
Trond Kirkvaag 1966 Komiker
Ivar Formo 1970 Olympisk mester i langrenn
Lars Saabye Christensen 1972 Forfatter
Per Christian Ellefsen 1973 Skuespiller
Per Boye Hansen 1976 Regissør og operasjef
Siri Bjerke 1977 Statsråd
Vigdis Hjorth 1978 Forfatter
Vetle Lid Larssen 1979 Forfatter
Jonas Gahr Støre 1979 Statsminister og leder Ap
Helene Uri 1983 Forfatter og språkforsker

Kilder


Koordinater: 59.9494° N 10.7413° Ø