Forside:AB-leksikon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om AB-leksikon
Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon er et lokalhistorisk oppslagsverk for Asker og Bærum, utgitt i 2008. Etter først å ha kommet i bokform på Kunnskapsforlaget, lå det i fra 2011 til 2014 på internett som ableksikon.no. Hovedredaktør for bokverket var Tor Chr. Bakken og bilderedaktør Karl Braanaas, begge med lang fartstid i distriktets lokalavis Budstikka.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Rolf Kluge var ansvarlig redaktør i Budstikka i 30 år. Foto fra 1986.
Rolf Kluge (født 27. desember 1923 i Kristiania, død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i Budstikka. Han var utdannet magister i statsvitenskap fra 1957, men hadde allerede vel ti års fartstid som journalist. I sitt yrke gjorde han seg også bemerket som leder i Norsk Redaktørforening fra 1974 til 1978. I tillegg var han kommunepolitiker for Høyre, var engasjert i idretten og som lokalhistoriker—hvor hovedverket var Budstikkas hundreårs-historie. Kluge var sønn av montør Trygve Kluge (1901–1935) og Marie Olsen (1898–1930), men vokste opp på barnehjemmet GranlyHøvik i Bærum. Han ble boende i kommunen og tok eksamen artium i 1944. Etter Høvik skole gikk han på Stabekk kommunale høyere almenskole til den ble stengt som en del av lærerstriden under krigen; han fullførte på Valler kommunale høyere almenskole. I 1952 ble han valgt som leder i alumnus-klubben Fraternitas Vallerensis etter Victor Hellern.   Les mer …

Haslum kirkegård er den største gravlunden i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Haslum kirkegård ligger ved Haslum kirke i Bærum kommune, med adresse Gamle Ringeriksvei 86. Det er den største gravlunden i Bærum, med sine 120 dekar og plass til ca. 12 000 graver. Det antas å ha ha vært gravplass her siden middelalderen.

Haslum har flere typer gravfelt: ordinære kistegravfelt, urnegravfelt, gravfelt i avsatser og skråninger og gravfelt der gravminner er montert på murvegg. Det er også eget muslimsk gravfelt. Ved kirkegården ligger Haslum krematorium bygget i 1966. I 2007 var det 375 begravelser og urnenedsettelser ved Haslum kirkegård.   Les mer …

Motiv fra Ulvenvannet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Ulvenvannet er et vann i Asker kommune og Lier kommune, det vestligste og største av Dikemarkvannene. Vannet ligger 182 meter over havet, og danner grense mellom de to kommunene.

Ulvenvannet er et populært badevann og er også kjent for sitt gode fiske både av ørret, abbor og gjedde. Passasjen mellom Ulvenvannet og Verkensvannet kalles Poverudkanalen, der det blant annet er padlesenter.   Les mer …

Åby-gårdene og mølla. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Åby er en matrikkelgård (gnr. 60) i Asker, mellom Vettre og Blakstad. Navnet betyr «gården ved elva», altså Askerelva, som renner forbi Åby-gårdene.

På gården er det registrert to gravhauger, en mulig boplass og et gammelt veifar (Ridderkleiva). Gården hadde sag (registrert 1618 og 1683) og mølle, registrert 1690. Mølla ble solgt fra gården i 1845. Den ble helt nybygd i 1900 og tjente som bygdemølle til 1966. Fra 1918 eide Asker kommune mølla.

Gården var kirkegods disponert av skolemesteren i Christiania i 1647, og brukeren het Hans. Første selveier var Erik Ellefsøn fra Blakstad, som kjøpte gården i 1698 og dessuten Drengsrud i 1719. I 1782 kom Jokum Larssøn fra Øvre Voll i Bærum til Åby, og hans etterslekt har eid gården siden. Den ble delt mellom sønnene Edvard og Elias i 1823. De to brukenes bygninger ligger fortsatt samlet. Asker Skytterlag hadde sin bane i dalen nord for gårdstunet 1910–32.   Les mer …

Deler av bebyggelsen på Borgen sett fra Bondivann. I bakgrunnen Vardåsen med alpinanlegget.
Foto: Ukjent / Budstikka

Borgen er et strøk i Asker kommune, navn etter Borgen-gårdene. Området avgrenses av Bondivann, Drammensveien og Vardåsmarka og er et høydeplatå med vid utsikt over Askerbygda og Oslofjorden.

Bosettingen er blant de eldste i Asker, og det er funnet gravhauger og kokegroper fra tidlig jernalder.

Den nåværende Borgenveien ble bygd i 1960-årene. Gamle Borgenvei går fra Drammensveien og opp til Hagaløkka skole. Tidligere gikk denne veien forbi Borgengårdene og ned til Bondivann. Fra Hagaløkka skole har veien fått navnet Borgentoppen. Veien har dette navnet ned til Søndre Borgen Sykehjem som har adresse Søndre Borgen. Det er i dag gangbro over Bondivann fra Bondivann stasjon til Røykenveien.   Les mer …

Sult Gruppen har leid Tveiter av Asker kommune fra 2005 og driver i dag selskapslokale i den gamle hovedbygningen fra midten av 1800-tallet.
Foto: Karl Braanaas
(2006)
Tveiter, Tveter, er gnr. 19 i Asker, Holtsmarks vei 5. Opprinnelig navn er Þveitar, som enten kan bety et utskilt stykke jord eller eng mellom bergknauser. Det siste er en god beskrivelse av innmarka til Tveiter.

Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og Sylling. På gården er det funnet en klebersteinsgryte fra yngre jernalder. I Gupuelva hadde gården både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Saga ble nedlagt i første halvdel av 1600-tallet, men satt opp igjen i 1795 og drevet frem til omkring 1900.

I 1647 var Oslo Hospital eier, og brukeren het Erik. Gården hadde en av bygdas største besetninger i 1657 med 4 hester, 12 kuer, 2 geiter, 12 sauer og 3 griser. Leilending fra 1711, Anders Hanssøn kjøpte gården av Hospitalet i 1737 med lånte penger. Kreditoren, Christiania-borgeren Johan Fredrik Larssøn, overtok gården, og Anders ble igjen leilending. I 1753 kjøpte bonden på Vestre Asker, Haagen Evensøn, Tveiter. Sønnen Hans Haagensen (1744–1829) overtok gården i 1774 og bygde opp et helt lite gårdsimperium, Øvre Sem, Vestre Nes og Oust i tillegg til Tveiter. Gårdene ble fordelt på sønnene.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:AB-leksikon/Eksterne ressurser
 
Kategorier for AB-leksikon
ingen underkategorier
 
Andre artikler