Verdandi var ein av arbeidarrørsla sine kamporganisasjoner mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.Den vart brakt til Noreg frå Sverige, der organisasjonen vart etablert allereie i 1896. Det skal ha skjedd etter at IOGT-losja «St. Gøran» i Stockholm tok opp eit medlem som svarte "nei" på spørsmålet om han trudde på ein allmektig gud. I godtemplarane sine «Almindelige Regler» heitte det at «Ingen Person kan faa Adgang til denne Orden som Medlem, undtagen han tror paa den almæktige og evige Gud, som hersker over alle Ting, og er villig til at aflægge vor Forpligtelse for Livstid.» I Noreg vart regelen tatt vekk, og medlemane kunne ha kva religion dei sjølv ville. IOGT bygde på eit kristent grunnlag, og «St. Gøran» vart difor utvist frå IOGT.Fleire andre losjer skal deretter ha blitt utvist fordi dei deltok på 1. mai-demonstrasjonar. «St. Gøran» utarbeida nye statuttar og lover og danna «Nykterhets-Orden Verdandi» 2. februar 1896. Les mer …
Paul Sigurd Benum født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var Beitstad herred og som fra 1964 ble sammenslått med Kvam, Stod, Egge, Sparbu og Steinkjer til Steinkjer kommune. Død 2. desember 1964 i Verdal kommune. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.
20 år gammel startet han på underoffiserskolen i Trondheim, som varte til 1895, og i 1902 tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter Verdalsraset i 1893.
Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs Hell-Sunnanbanen og enda seinere fra Sunnan stasjon langs Nordlandsbanen. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med Kristoffer Oppdahl. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på Verdal stasjon, og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra Verdal førte jernbanekarrièren ham til Steinkjer stasjon der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra Sunnan i 1926 ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i Grong kommune. I 1927 kom familien til Sparbu der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna Sparbu stasjon. Les mer …
 Johan Petter Tønne, fra Tønne i Sparbu - høyt respektert organisasjons- og avholdsmann. (født 20. november 1863 på Tønne i Sparbu, død 30. juni 1918 i Trondheim) var utdannet lærer, men så vidt vites praktiserte han knapt i det faget. I 1885 var han handelsbetjent på Steinkjer. Når han kom til Trondheim vet vi ikke for sikkert, men at han ble avholdsmann i sitt 19. år har vi fra Aake O. Verdal, som han kom til å ha mye med i forbindelse med sitt engasjement i Det Norske Totalavholdsselskap, der han først fikk sine oppgaver mens han var i Steinkjer. I Trondheim ble han formann både i lokallaget og fylkesavdelingen for D.N.T. Her arbeidet han først som bokholder ved en mineralvannfabrikk og seinere som revisor i Trondheim kommune. Joh. P. Tønne redigerte også avholdsavisa Trøndelagens Avis fra den kom ut i 1901 og fram til sin død i 1918. Les mer …
 Enok Berg - fra heftet om Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag (født i Åmot 11. april 1856, død i Lånke 6. mars 1895) var en avholdsmann som arbeidet på jernbaneanlegg. 19 år gammel, i 1875 ble han gift med den seks år eldre Mari Eriksdatter Myttingshaugen fra Ringebu.Det er usikkert når og hvorfor disse har «utvandret» fra Åmot til Stjørdal. Men vi veit at Enok ble med på bygginga av Meråkerbanen, som per definisjon starter på Hell og går gjennom Meråker over Riksgrensen til Storlien.I 1876 fikk paret kjøpt et stykke udyra jord i Lånke, som de med alle krefter rydda og fikk bygd på. Dette var på den tida at det gikk en åndelig vekkelse gjennom bygda, som blant flere ble ledet av avholdsveteranen Ole Kallem. Det ble i sær Kallems virke som kom til å prege Enok Bergs seinere livssyn. Les mer …
 Einar Hermanrud Foto: Østre Toten kommunearkiv (født 1893 i Totenvika i Østre Toten, død 1981 i Østre Toten) var Arbeiderpartiets første ordfører i Østre Toten. Han var ordfører i periodene 1935-40/41 og 1945-1967. Hermanrud var i tillegg varaordfører mellom 1929 og 1931. På grunn av den tyske okkupasjonen trakk han seg som ordfører i 1940/41, men ble gjenvalgt i 1945. Hermanrud er Østre Totens lengstsittende ordfører, med totalt ca. 30 år i denne posisjonen. Hermanrud var også fylkesordfører i Oppland. Les mer … | 
.jpg)
