Adresseavisen (i dagligtale ofte Adressa) er ei dagsavis utgitt i Trondheim. Den ble grunnlagt i 1767 som Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger, og er landets eldste avis som fortsatt utgis. Den er også nest største avis utafor Oslo, og dekningsområdet inkluderer Trøndelag og Nordmøre. Adresseavisen har skiftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende navn i 1927. Pr. 2013 eies avisa av Polaris Media. Les mer …
 Første presentasjonsnummer av Marsteinen i mai 1978. Avishovudet er det same i 2014. kom ut med to presentasjonsnummer i 1978 før den første ordinære avisa kom 4. august same året. Avisa er lokalavis for Austevoll kommune i Hordaland. Marsteinen er ei vekeavis som kjem ut kvar torsdag, redaksjonsspråket er nynorsk og utgjevar er Austevoll forlag. Avisa er politisk uavhengig, og er tilknytta Landslaget for lokalaviser. Avisa hadde i februar 2015 eit opplag på 2349, og 790 av abonnentane budde utanfor kommunen. Opplaget har halde seg svært stabilt sidan oppstarten. Avisa har namnet sitt etter kystfyret Marsteinen frå 1877 som ligg ved innseglinga til Bergen og heilt nordvest i kommunen. Les mer …
 Første nummeret av Totens Blad, 9. juni 1928, på førstesida står det at dette er et prøvenummer. er ei lokalavis for Toten-bygdene. 1. juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang, med Olaf Rossow som redaktør. Avisa levde fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet et turbulent liv, med flere konkurser og gjenoppstartingsforsøk. Høsten 1998 gjenoppsto lokalavisa for Toten, da som gratisavis. Sia 1933 har avisa holdt til på Lena, nå i Kreditkassens gamle lokaler i Hauggata 10.I august 2002 ble Gjøviks Blad etablert, som en avlegger av Totens Blad. De to avisene samarbeider og har felles ledelse. Men avisproduktene er forskjellige. Fra august 2005 overtok Jon Olav Andersen som redaktør i Totens Blad. Les mer …
 Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa Oslo-Pressen, og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene. var aviser som ble gitt ut i den første tida etter frigjøringa den 8. mai 1945. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra Hjemmefronten. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen.
Avgjørelsen om dette var tatt en tid før frigjøringa, og de som ble redaktører i avisene var utvalgt av Hjemmefronten og orientert på forhånd. Dermed kunne de første avisene komme ut allerede på formiddagen 8. mai. Den første som ga seg var Oslo-Pressen, som ga ut niende og siste nummer allerede 12. mai ettersom hovedstadsavisene ble utgitt som normalt fra 14. mai. Andre steder ble avisene utgitt lenger, som i Harstad hvor Fellesavisen kom ut med siste nummer den 30. juni. Les mer …
| 
