Forside:Aviser

Om Aviser

Ei avis, òg kalla tidend, tidning, budstikke, adresseetterretning, post, blad, dagblad o.a., er eit periodisk tidsskrift som gjerne fokuserer primært på nyheitssaker og annonsar. Aviser fokuserer typisk sett på geografi (lokalaviser, distriktsaviser, landsdelsaviser), politikk/religion (som f.eks. Ny Tid, Dagen) eller bransje/emne (som f.eks. Fiskeribladet, Dagens Næringsliv). Etter utgjevingstidspunkt og -hyppigheit kan vi snakke om vekeaviser eller dagsaviser — og somme gonger morgon- og ettermiddagsutgåver. I tida etter 2000 har det vorte gradvis vanlegare med nettaviser, både i samband med papiraviser og som frittståande medium.   Les mer ...

 
Smakebiter
Trøndelagens Avis - avishodet fra 19. desember 1906

Trøndelagens Avis ble etablert i 1900 og var et organ for Trondheims fylke av DNT. Avisa kom med sitt første nummer i 1901 og holdt det gående fram til i 1919, da den ble slått sammen med avisa HEIMKJÆR. De første numrene, ja faktisk fram til i 1903, ble den redigert av henholdsvis kretsstyret og fylkesstyret, som i denne sammenhengen i begge tilfelle skal bety det samme som styret i Trondhjem fylke af D.N.T..

Det ble Johan Petter Tønne som fikk eneansvar for redigeringen fra 1903 til cirka midt i 1911, da H. N. Osnes overtok til våren 1914. De to siste som redigerte avisa var O. Ødegaard og Johan Houen som fikk æren av å føre avisa over i ei ny tid – med navnet SVERRE.   Les mer …

Avishode fra juli 1942, kort tid etter at nazimyndighetene hadde avsatt redaktørene Kjesbu og Hougen.

Trønder-Avisa er ei dagsavis som utgis i Steinkjer i Trøndelag. Den ble grunnlagt i 1940 som Nord-Trøndelag & Inntrøndelagen eller Fellesavisa som de fleste kalte den. Det som skulle vært et samarbeid under krigen, ble varig, og i 1952 skifta avisa navn til Trønder-Avisa. Den er den største avisa i gamle Nord-Trøndelag fylke, og fungerer som regionsavis for hele Nord-Trøndelag, med et spesielt fokus på Steinkjer, Levanger og deres nabokommuner. Pr. 2013 er Arve Løberg redaktør.

Avisa har lokalkontoret i Grong, Levanger, Namsos og Stjørdal. Den eier også flere mindre lokalaviser: Inderøyningen, Lokalavisa Verran Namdalseid, Lokalavisa Snåsningen, Steinkjer-Avisa samt en betydelig eierandel i Ytringen.   Les mer …

Finmarkens Amtstidende 1832
Nord-Norges første avis, Finmarkens Amtstidende, startet sin utgivelse den 2. januar 1832. Paradoksalt nok var utgiverstedet Christiania. 3. juli samme år kom Tromsø-utgaven i salg. Eksperimentet var ikke særlig vellykket, for allerede etter et år var utgiveren i realiteten bankerott, og avisen kom ut i rykk og napp. Tromsø var imidlertid en driftig småby i vekst, og alt i 1838 kom en ny avis ut, Tromsø-Tidende. Den første avisen i Nordland, Nordlands Amtstidende, kom ut i Bodø fra 1862, og i Finnmark ble Finmarksposten utgitt i Nordkapp fra 1866.General Poul Hansen Birch i Trondheim kjøpte i 1828 feltpressen som hadde blitt brukt på Eidsvoll i 1814. Året etter tok han den med på inspeksjonstur til Vardøhus. Der trykte han en del småskrifter sammen med den kjente pastor Nils Vibe Stockfleth. På tur sørover (i 1830?) var han innom Tromsø. Da fikk han høre at man ønsket seg et trykkeri til byen og sa seg villig til å overlate dem sin presse. For å kunne gi ut en avis trengte man imidlertid en boktrykker med løyve, og dem var det ikke mange av.   Les mer …

Mjølners avishode i mars 1898.
Mjølner var ei moderat venstreavis retta mot bønder og arbeidere som ble gitt ut i Steinkjer fra 1897 til 1900. Den ble grunnlagt av Jon Engum, og kom første gang ut den 19. november 1897. Den 15. august 1900 brant avisens lokaler på Sørsia ned under bybrannen i Steinkjer. Jon Engum bygde det opp igjen, og fortsatte å gi ut Indtrøndelagen, som hadde kommet med sitt første nummer 23. mars samme år og var en direkte fortsettelse av Mjølner. Denne avisa ble senere slått sammen med Nord-Trøndelag, og kommer i dag ut som Trønder-Avisa.

Avisa ble raskt den største i distriktet, og hadde nesten 1200 abonnenter ved årsskiftet 1898/1899.

Arbeiderforfatteren og essayisten Kristofer Uppdal debuterte som skribent i Mjølner. Han var bidragsyter allerede fra første utgave.   Les mer …

Arvid G. Hansen ca 1920
Foto: Ukjent Skannet fra boka Ungdoms fanevakt, Oslo 1951
Henry W. Kristiansen var redaktør ved krigsutbruddet. Han ble fengsla, og døde i konsentrasjonsleir i 1942.
Foto: Ukjent Skannet fra boka Den røde ungdom i kamp og seier : Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar, Kristiania 1923
Arbeideren var en avis som ble utgitt av Norges kommunistiske parti i Oslo fra 1929 til 1940. Den tok over for Norges Kommunistblad som partiets hovedorgan. Da krigen var over ble den i denne rollen avløst av Friheten, som hadde kommet ut som illegal avis. Arbeideren var en fortsettelse av avisen Arbeideren & Gudbrandsdalens arbeiderblad, og startet som årgang 21 nr. 218 den 2. november 1929. Arbeideren hadde fra starten av undertittelen «Hovedorgan for Norges kommunistiske parti. Avdeling av Den kommunistiske Internasjonale». Første redaktør var Arvid Hansen (1929-1931). Deretter fulgte Johan Strand Johansen (1931-1932?), Reinert Torgeirson (1932), Erling Bentzen (1932-1934) og Henry W. Kristiansen (1934-1940). Avisen fikk raskt problemer etter invasjonen i april 1940. Den 10. april var alle Oslo-aviser pålagt å trykke Quislings proklamasjon, og Arbeideren var den eneste av dem som valgte å ikke gi ut noen avis den dagen.   Les mer …

Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa Oslo-Pressen, og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene.
Foto: Håkon Prestkværn (1945)
Fellesaviser var aviser som ble gitt ut i den første tida etter frigjøringa den 8. mai 1945. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra Hjemmefronten. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen. Avgjørelsen om dette var tatt en tid før frigjøringa, og de som ble redaktører i avisene var utvalgt av Hjemmefronten og orientert på forhånd. Dermed kunne de første avisene komme ut allerede på formiddagen 8. mai. Den første som ga seg var Oslo-Pressen, som ga ut niende og siste nummer allerede 12. mai ettersom hovedstadsavisene ble utgitt som normalt fra 14. mai. Andre steder ble avisene utgitt lenger, som i Harstad hvor Fellesavisen kom ut med siste nummer den 30. juni.   Les mer …
 
Kategorier for Aviser


 
Andre artikler
 
Nyeste artikler