 Redaktør Peter Oluf Klinge. var en avis som kom ut med sitt første ordinære nummer i Harstad den 2. april 1887. "Ordinære nummer" - fordi; prøvenummeret som var trykt i Mosjøen kom allerede 24. desember (julaften) 1886. Avisa gikk i litt i overkant av ett år, da den skifta navn til Tromsø Amtstidende. Stifter og redaktør Peter Oluf Klinge, som kom til strandstedet fra Trondheim med sin skriveskole i 1886, allierte seg med Rikard Kaarbø, stedets store «entrepreneur» og dermed fikk Harstadsjøen sitt «liberale nyheds-, avertissements- og afholdsblad.» Les mer …
Finnmark Dagblad er en dagsavis som dekker ti kommuner i Vest-Finnmark og utgis i Hammerfest i Finnmark. Avisa kom ut første gang 11. september i 1913 som Vest-Finmarkens social-demokrat. I 1923 ble navnet endret til Vestfinnmark arbeiderblad. Under andre verdenskrig måtte avisen endre navn til først Vestfinnmark Folkeblad (1. januar 1941), deretter Finnmark Folkeblad (1. januar 1942). Avisen ble stengt i 1944 da tyskerne trakk seg tilbake og iverksatte den brente jords taktikk i Nord-Troms og Finnmark.
Dagens navn er fra 12. september 1960, og ble introdusert i forbindelse med overgang til dagsavis. Les mer …
 Trøndelagens Avis - avishodet fra 19. desember 1906 Trøndelagens Avis ble etablert i 1900 og var et organ for Trondheims fylke av DNT. Avisa kom med sitt første nummer i 1901 og holdt det gående fram til i 1919, da den ble slått sammen med avisa HEIMKJÆR. De første numrene, ja faktisk fram til i 1903, ble den redigert av henholdsvis kretsstyret og fylkesstyret, som i denne sammenhengen i begge tilfelle skal bety det samme som styret i Trondhjem fylke af D.N.T..
Det ble Johan Petter Tønne som fikk eneansvar for redigeringen fra 1903 til cirka midt i 1911, da H. N. Osnes overtok til våren 1914. De to siste som redigerte avisa var O. Ødegaard og Johan Houen som fikk æren av å føre avisa over i ei ny tid – med navnet SVERRE. Les mer …
 Første nummeret av Totens Blad, 9. juni 1928, på førstesida står det at dette er et prøvenummer. er ei lokalavis for Toten-bygdene. 1. juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang, med Olaf Rossow som redaktør. Avisa levde fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet et turbulent liv, med flere konkurser og gjenoppstartingsforsøk. Høsten 1998 gjenoppsto lokalavisa for Toten, da som gratisavis. Sia 1933 har avisa holdt til på Lena, nå i Kreditkassens gamle lokaler i Hauggata 10.I august 2002 ble Gjøviks Blad etablert, som en avlegger av Totens Blad. De to avisene samarbeider og har felles ledelse. Men avisproduktene er forskjellige. Fra august 2005 overtok Jon Olav Andersen som redaktør i Totens Blad. Les mer …
 Samholdgården i Trondhjemsvegen på Gjøvik (1948). var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1885 til 1998. Avisa kom også ut under navna Samhold/Velgeren, SV og Vestopland. Avisa holdt først til i Strandgata, men flytta seinere til Trondhjemsvegen. Samhold hadde også et stort trykkeri, visstnok det største på Vestopplanda rundt første verdenskrig. Bladet ble grunnlagt av Johan Enger, ivrig Venstre-mann og skyttergeneral. Enger var også en av de sterkeste forkjemperne for jernbaneutbygging nordover fra Kristiania. Engers blad ble raskt det største i amtet, og hadde etter få måneder rundt 1000 abonnenter. Samhold var fra starten mer radikal enn konkurrenten Gjøviks Blad, som også påberopte seg å være ei Venstre-avis. Samtidig var ikke Enger mer radikal enn at han syntes Johan Castberg og Arbeiderdemokratene sto for langt til venstre i det politiske landskapet. I 1904 starta da også «demokratene» sin egen avis på Gjøvik, Velgeren. Johan Enger var redaktør av Samhold helt til 1912. Les mer …
 Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa Oslo-Pressen, og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene. var aviser som ble gitt ut i den første tida etter frigjøringa den 8. mai 1945. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra Hjemmefronten. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen.
Avgjørelsen om dette var tatt en tid før frigjøringa, og de som ble redaktører i avisene var utvalgt av Hjemmefronten og orientert på forhånd. Dermed kunne de første avisene komme ut allerede på formiddagen 8. mai. Den første som ga seg var Oslo-Pressen, som ga ut niende og siste nummer allerede 12. mai ettersom hovedstadsavisene ble utgitt som normalt fra 14. mai. Andre steder ble avisene utgitt lenger, som i Harstad hvor Fellesavisen kom ut med siste nummer den 30. juni. Les mer … | 
