Forside:Bardu kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Bardu • Målselv • Sørreisa • Dyrøy • Tranøy • Torsken • Berg • Lenvik

Om Bardu kommune
1922 Bardu komm.png
Bardu kommune er en kommune i Troms og Finnmark fylke (før 2020 i Troms). Den ble utskilt som egen kommune fra Ibestad kommune i 1854.

26. juni 1821 ble det bygd kirke for Bardu sokn i Ibestad prestegjeld. 22. februar 1853 ble Bardu sokn sammen med Målselv sokn i Lenvik prestegjeld lagt til det nye Målselv prestegjeld.

Bygda Bardu var en del av Astafjord tinglag frem til 1856 da den ble en del av Målselv tinglag.

Troms Forsvarsmuseum ligger på Setermoen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen.

Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel. «Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.

  Les mer …

Bestyrer Nordang Rossvoll ble på post fra 1925 til 1966.
Bøndernes Kooperative Handelslag ble stifta lørdag 24. juni 1916 i meieriforeningens lokale på Finbakken i Målselv kommune. Det første utsalget ble etablert på Gullhav. Dette samvirkelaget holdt lenge stand som selvstendig enhet, og utvidet sågar virksomheten med avdelinger både på Fagerfjell og Karlstad. De gode resultatene den gang må tilskrives lagets driftige disponent Nordang Rossvoll. Ut over på 1970- og 1980-tallet ble forholdene vesentlig endret og lagets markedsandel minket. Derfor ble det på lagets årsmøte i 1981 foreslått å søke opptak i Indre Troms Samvirkelag.   Les mer …

Bardu kooperative Handelslag ble formelt stiftet lørdag den 17. mars 1906. Men opptakten til stiftelse av handelslaget var blitt tatt på et arbeiderforeningsmøte i januar 1906. Til å forestå de praktiske foranstaltninger til stiftelsesmøtet ble valgt bøndene Peder Anders Bjørnsen og Georg Forseth. Dessuten ble de to sersjantene Ole Angel Petersen og Magnus Steien, som til slutt fikk 34 år i formannsstolen, valgt inn i komiteen. Da Forsvaret etablerte seg på Setermoen i 1898, ble stedet attraktivt og tiltrakk seg fagfolk av flere kategorier. Det var vel derfor naturlig at det ble her dølene startet sitt andre forsøk på etablering av en forbrukerkooperativ virksomhet. Første butikk var ei pakkbu, men med tida kom nye butikker og utvidelser, flere avdelinger med både stall og bensinpumpe og masse ny giv. Den nøysomheten som etablererne viste var slett ikke påtatt, det ser man både av foretakets regnskaper og beretninger opp gjennom historien. Varebyttet med medlemmenes råvarer ble det som til sist dannet vekstpotensialet for kooperasjonen i Troms innland.   Les mer …

Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar.
Nicolai Hersleb Ramm (fødd 4. februar 1756 i Furnes i nåverande Ringsaker kommune, død 11. september 1830Tynset) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved Røros og Folldal verk. Han kjøpte garden Moen (Ramsmoen) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i Bardu på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i Nord-Østerdalen og Gudbrandsdalen kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til Nikolai Ramm Østgaard, som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. Nicolai Hersleb Ramm var son av major Eilert Jørgen von Hadelen Ramm (1720-1793) og Magdalene Wetlesen (1729-1813). Faren var fødd i Lom, men tenestegjorde mesteparten av karrieren på Hedmarken. Mora var frå storgarden Hornnes (Kåre-Hornnes) i Skjeberg. Foreldra hennar var gardbrukarparet Ole Wetlesen (1686-1762, opphavleg frå StorerødHvaler) og Anne Halvorsdotter frå Jellestad i Berg i nåverande Halden kommune.   Les mer …

Terje Nilssen satt i ledelsen for Indre Troms Samvirkelag i nær 27 år..
Foto: Johannes Irgens
Terje Nilssen er en pensjonert «samvirkelagsbestyrer», født 15. desember 1929Ranem i Målselv kommune. Gift med Petra (1927) i 1953. Datteren Torunn ble født 1966. Han tok utdannelse innen bedriftsøkonomi og revisjon og var både kasserer og revisor innen han ble driftsleder og disponent i Indre Troms Samvirkelag. Hans samfunnsengasjement må sies å være i overkant av gjennomsnittet – også mens han ledet konsortiet ITS sammen med 200 medarbeidere som hadde en omsetning på en halv milliard. Idrettslag, Rotaryklubben, fritidslivet og familien har alle nytt godt av mannen med det store og mangesidige engasjementet. I kooperasjonen han har lagt ned 33 registrerte årsverk. Hvor mange reelle årsverk det er blitt vet han neppe sjøl heller. Det tar tid å bygge virksomhet, også sammen med andre i «det store kooperativet». I hans tid ble ITS både bilforhandler, og bolighusbygger.   Les mer …

Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid.
Foto: Hans P. Hosar
Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Bardu kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler