 Dei første taktene av Ungarisch : Skizze, eit av dei mest populære pianostykka av Mathilde Berendsen Nathan. (f. 10. juni 1857 i København, d. 22. februar 1926 i Italia) var ein pianist og klaverkomponist av dansk-jødisk bakgrunn. Ho var gift med grosserar John Nathan og dei budde i Kristiania frå 1884 og fram til noko etter 1916. Mathilde Berendsen Nathan var blant dei meir populære norske komponistane i tida kring 1900. Ho skreiv i seinromantisk stil med eit pianoteknisk til tider virtuost preg, men samtidig med vekt på det sangbare og med ein del pedagogisk orienterte stykke. Les mer …
Timms Reperbane i Oslo er en fabrikk for produksjon av tauverk, etablert i 1772 av kjøpmann Nils Torgersen med navnet «Christiania Reeberbahne». Torgersen hadde lært faget i England. Reperbanen lå på Vaterland langs Akerselva, men brant ned under Bordtomtbrannen i Christiania 4. mai 1819. I 1856 ble bedriften overtatt av den tyske repslager og seilmaker Wilhelm Timm som også hadde et seilloft i de samme lokalene.
Virksomheten lå fortsatt på dette tidspunktet langs Akerselva mot elveutløpet innenfor Slusa på en tomt som var en tidligere bordtomt på en utfylling i sjøen, rett innenfor Nylands kran. Omtrent samtidig ble Nylands Verksted etablert noe lenger ute på samme tomtefylling. Fabrikkens administrasjon holdt til i Dronningens gate 17. Morselskapet Timm AS ble stiftet 26. april 1957 og har hatt produksjon av tauverk til handelsflåten og fiskeriflåten i Slovakia siden 2002. Selskapet var eid av ulike virksomheter relatert til skipsfart fram til det i 2016 ble kjøpt av Wilhelmsen Ships Service som de hadde tatt tett samarbeid med siden 2009. Selskapet har nå adresse i Olav Vs gate 6. I lokalene på Helsfyr er det nå kontorer for ulike virksomheter, særlig innen byggbransjen og brannsikring. Les mer …
Bergensbanen er i dagligtale ensbetydende med jernbanesambandet mellom Bergen og Oslo. Etter at den sammenhengende sporforbindelsen var ferdig i 1909, er både infrastrukturen og togenes kjørerute blitt endret. Bergensbanen er slik sett et begrep med skiftende geografisk innhold. Togenes opprinnelige kjørerute var Bergen-Voss-Hønefoss-Roa-Kristiania Østbanestasjon. Under andre verdenskrig fulgte togene ruten Bergen-Voss-Hønefoss-Hokksund-Drammen-Oslo Vestbanestasjon, sågar med elektrisk drift Drammen-Oslo V for å spare mangelvaren kull. Etter krigen gjenopptok togene ruten over Roa. I 2016 fremføres persontogene ordinært via Drammen til Oslo Sentralstasjon og unntaksvis over Roa. Godstogene går over Roa til Grefsen og videre over Alnabanen til Alnabru godsterminal.
Les mer …
 Gro Jessen Foto: Ukjent, faksimile fra brosjyren Kunsthåndverk! Verkstedutsalget Gabels gate 15 år (1990). (født 28. mai 1938 i Brunlanes i dagens Larvik kommune, død 6. september 2003 i Oslo) var blant landets mest sentrale tekstilkunstnere i andre halvdel av 1900-tallet, en av nestorene innen stofftrykk og tekstildesign, og samtidig en fornyer av tekstile uttrykksformer. Hun hadde også sentrale oppgaver i fagpolitiske organer og i undervisningen i tekstil ved kunsthøgskolene. Gro Jessen var datter av skogbestyrer Hans Støkken Austeen (1897–1971) og Mary Jessen (1899–1998). Faren ble født i Fossnes, og moren ble født i Vejle i Danmark. Gro Jessen ble gift i 1962 med billedkunstner Arne Sørensen (f. 1937), ekteskapet oppløst i 1965, deretter i 1968 med forfatter Halvor Roll (1929-2008), ekteskapet oppløst i 1977. Les mer …
 Leif Burull. Bilde fra boka Stamtavle for slekten Burull (1938). (født 29. november 1895 i Langesund, død 19. november 1971) var overrettssakfører og stortingsrepresentant for Høyre. Han var også amatørfotograf, aktiv slektsforsker og formann i bokkomiteen for Hamars hundreårshistorie. Bokarbeidet «ble en meget komplisert affære, ikke helt fri for dramatikk», da «den ene etter den andre av bokkomiteens medlemmer ble arrestert eller også utvist fra Hedmark fylke». For Burulls del satt han arrestert fra 29. oktober 1944 i Hamar fengsel, så i Grini fangeleir fra 15. januar 1944 til krigens slutt. Fra 1941 var Burull styremedlem i Hedmark slektshistorielag, ble formann allerede i 1943 og satt til 1957. Han utga Stamtavle for slektene Opsahl og Berger fra Elverum (1936), Stamtavle for slekten Burull (1938) og Slekten Halvorsen fra Møllerløkken (1946). Les mer …
 Lauritz Bergendahl ca. 1910. Foto: Gabrielsen/Oslo Museum. (født 15. januar 1887 på Skansebakken i Sørkedalen i Aker, død 15. april 1965) var skiløper, skogmester og idrettstillitsvalgt, aktiv i en relativt kort tidsperiode på begynnelsen av 1900-tallet, fram til rundt 1915. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp, og var Norgesmester og Holmenkollvinner flere ganger. Lauritz Bergendahl var sønn av gårdbruker Lars Nilsen Bergendahl (1842–1937) og Karine Michaelsen (1850–1926), og ble gift i 1914 med Thea Sævland (1887–1948). Han var onkel til skiløperen Lars Bergendahl (1909-1997). Bergendahl representerte Sørkedalens Skiklub. Hans storhetstid som skiløper strakte seg over en relativt kort periode, fra 1909 til 1915, hvor han tok ti kongepokaler og hadde ti seirer i Holmenkollen. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp. Bergendahl vant NM i kombinert i 1910 og 1912, og 30 km. i 1909 og 1912. Han representerte Norge i utlandet og ble blant annet østerriksk mester i kombinert 1912, tysk mester 1913 og vinner av spesielt hopprenn i Nordiska Spelen 1913. Les mer …
 Brugata 1 sett fra Brugata. Brugata 1 i Oslo er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i 1893–1895. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. Folkekinematografen ble åpnet i 1905 av Carl Otto Severin Gladtvet, i andre etasje. Her jobba også sønnen Ottar Gladtvet som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På 30-tallet rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for NKU-ere. [1]
Karen Gledje åpna i 1907 Storgadens Modeforretning i bygningen.Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under krigen var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted. Les mer …
 Dette kartet fra 1887 viser grensene for de to store byutvidelsene på 1800-tallet. er en serie justeringer av Oslos grenser for å innlemme nye byområder i byens administrative område. Gjennom disse utvidelsene har Oslo gått fra å være en liten flekk inn i Aker fogderi og senere Aker herred, til å bli det storbyområdet vi kjenner i dag. Grensejusteringene har i stor grad vært svar på en ikke planlagt utvikling, der forsteder sprang opp og den urbane bebyggelsen spredte seg utover. Det hele kulminerte i 1948, da alt som var igjen av Aker herred ble slått sammen med Oslo, og byen dermed mangedoblet sitt areal. Sammenslåingen mellom Oslo og Aker trådte i kraft 1. januar 1948, og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere. Les mer … | _beg.jpg)
.jpg)