 Befalsskolens første permanente bygning fra 1900 var i bruk helt til den brant ned i 1970. Den stod der Rådhus I fikk sin parkeringsplass, noen år etter brannen. M.a.o. vegg i vegg med brannstasjonen. Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (BSIN) ble etablert i 1899. I 2003 ble befalsskolen nedlagt som et ledd i prosessene med omorganiseringene i Forsvaret. Fra 2019 har Forsvarets en felles befalsskole på Sessvollmoen.
Skolen ble opprettet under navnet Tromsø Stifts Underofficersskole. Stedsvalget ble Harstad etter sterk konkurranse med Bodø, Mosjøen, Narvik, Vadsø og særlig Tromsø. Dette var i en tid hvor Harstad ennå var på fosterstadiet som by. Likevel fikk skolen allerede i 1903 over 100 elever. Dette krevde hus, som allerede var mangelvare på stedet. Flere hus ble i tidens løp brukt av skolen. Første året ble stedets tingstue benyttet til den måtte vike plassen for huset som senere ble Harstad Sparebanks hus. Les mer …
 Befalsskolens gymnastikksal i Harstad er fra 1904 og har i nesten 100 år vært et kulturelt samlingssted for byens befolkning. var den gamle benevnelsen på det som fra 2005 fikk betegnelsen « Art Gymsal». «Gymnastikken» og «BSIN’s gymsal» har også vært mye brukte navn. Bygningen er fra 1904, et tidspunkt hvor Forsvaret for alvor begynte å etablere Harstad som militærbyen i Nord-Norge. Den skulle opprinnelig være gymnastikksal for Tromsø Stifts Underofficersskole, men ble samtidig en viktig arena for mange sivile aktiviteter som de fleste av byens og omlandets borgere hadde et forhold til. Her har det opp gjennom årene vært holdt konserter, arrangert dansefester, basarer, utstillinger og mange andre kulturelle aktiviteter. Idretten har også i høy grad nytt godt av lokalene til trening og arrangementer. Harstad Turnforening, som en gang var byens desidert største idrettsforening, hadde sine treninger og stevner her. Les mer …
 Finn Eriksens statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad. viser generalmajor Carl Gustav Fleischer i helfigur. Den ble til etter initiativ fra gymnasiesamfunnet i Tromsø i årene rett etter frigjøringen i 1945. De fikk med seg gymnasiesamfunnene i Svolvær, Narvik og Harstad. Når det gjaldt plasseringen av statuen, var dette ikke avgjort på forhånd, og det ble en drakamp om hvor den skulle plasseres.
I januar 1948 hadde man fått inn kr 22.500. Pengene kom fra Mosjøen, Tromsø, Svolvær og Harstad. Fra Narvik kom det ingen ting – til tross for at det var fremmet forslag om at monumentet skulle plasseres der – og narvikgymnasiastene sendte heller ikke noen representant til et møte i Harstad 6. januar 1948 for å drøfte hvor monumentet skulle reises. De fikk da følgelig ikke stemmerett. Det ble et langdrygt møte fordi det var sterk uenighet om plasseringen: Narvik, Harstad, Lapphaugen eller Soløy i Lavangen. Tromsø-gymnasiastene anbefalte at minnesmerket ble reist på Lapphaugen. Vedtaket ble til slutt at hovedmonumentet skulle reises i Harstad og at det samtidig skulle reises en stein med minnetavle i Narvik og på Lapphaugen. Les mer …
 Trondenes Herredshus ble bygd i «Samasvingen», ytterst på bergrabben mot Samasjøen. Det ble innviet som kommunens rådhus i 1958. Ved kommunesammenslåingen i 1964 fikk bygningen betegnelsen «Rådhus 3». Harstad bibliotek og sorenskriveren i Trondenes fikk sine lokaler her. Det ble også plass til en del legekontorer og NRKs distriktskontor. Senere ble huset ombygd til boligformål. (Trondenes herred) er en tidligere kommune i Troms som ble opprettet i 1838 i henhold til Formannskapslovene av 1837. Kommunen bestod da av det som siden ble utskilt som Harstad kommune, Skånland kommune og Sandtorg kommune. 1. januar 1964 ble Trondenes igjen slått sammen med Sandtorg og Harstad og fikk navnet Harstad kommune. I løpet av disse årene hadde kommunen hatt 21 ordførere.
Fra 1855 ble kommunestyremøtene holdt hos Peder Aas på gården Harstadhamn som hadde gjestehus og var kommunenes tingsted. Møtene kunne ta tre dager, da medlemmene ofte kom roende eller seilende fra den vidstrakte kommunen. Les mer …
 Det er svære dimensjoner over Adolfkanonene, selv om vi her ser bare den delen av anlegget som er over bakken. Foto: Harald Isachsen. på Trondenes fort er kallenavnet på Kanon nr. 1 i 40,6 cm batteriet på Trondenes. Tyskerne brukte "Batteri Theo" som navn på batteriet da de bygde det. Kanonen er en godt vedlikeholdt opprinnelig skipskanon fra 2. verdenskrig. Kanonen, som er helt intakt, er en av verdens største slagskipskanoner som er satt på land og den eneste i sitt slag som er bevart fra krigen. Med sine fire kanoner var batteriet på Trondenes sammen med Batterie Dietl på Engeløya tyskernes kraftigste kystartilleri i Nord-Europa. Både i Russland og Japan ble det under krigen landsatt skipskanoner som var litt større enn kanonene på Trondenes. I USA fantes det, både på øst- og vestkysten, flere batterier med kanoner av samme størrelse. Men det er bare på Trondenes man har tatt vare på kanonene og laget museum av det. Festningsanlegget på Trondenes ble påbegynt i 1942 av den tyske krigsmakt, og i løpet av 1943 var alle de fire kanonene i batteriet operative. Som arbeidskraft var de totalt avhengig av sovjetiske krigsfanger som slavearbeidere. De første fangene kom til Trondenes i 1941. De ble stuet sammen i finerhytter. Disse levde under kummerlige forhold på Trondenes leir. Ved Trondenes kirke er det reist et minnesmerke over de 800 fangene som døde under oppholdet her - det såkalte Russemonumentet på Trondenes. Les mer …
Russemonumentet på Trondenes er et minnesmerke over tilfangetatte sovjetiske soldater som tyskerne satte til å bygge sine forsvarsverk. På Trondenes var det mange av dem, og oppgaven var først og fremst å bygge det store forsvarsanlegget på Trondeneshalvøya - Adolfkanonbatteriet. Fangene levde under umenneskelige forhold i en leir med dårlige brakker, lite mat og hardt arbeid. Dette var bokstavelig talt et dødsslit, og det er stipulert at ca. 800 av dem døde under disse forholdene. Noen sultet i hjel, andre frøs til døde eller omkom av sykdommer. Noen ble også skutt for bagatellmessige disiplinære forseelser.I alt var det ca. 100 000 sovjetiske soldater som var fanger i Norge da krigen sluttet i 1945. 13 000 døde under fangenskapet. I Harstad var det fangeleirer på Kilhus, Kanebogen, Harstadbotn, Seljestad, Sama og Trondenes. På Trondenes finnes det ennå rester av brakkeleirene som tyskerne fikk bygd for seg og sine, selve fangeleiren ble brent like etter frigjøringen. Les mer …
| 
