 Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen. Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel.
«Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.
Les mer …
 I 2001 overtok kommunen og flyttet inn med Perspektivet Museum. Foto: Einar Dahl (2017) i Tromsø, matrikkelnummer 233, var residensen til et av de store handelshusene i sentrum før det ble Folkets hus. Etter 2001 har Perspektivet Museum disponert huset. Huset er fredet. Gården ble bygd i 1838 av Johan Fr. Daniel Mack, født i Braunschweig i 1800. Empirestil. Handelshuset ble etablert i 1831. - «Skipsrederi og kommissionsforretning. Udruster export til Spitsbergen på hvalross- og kobbefangst, samt til bankerne på haakjerringfangst. Export av tran og fiskevarer. Handel med korn-, kolonial-, manufaktur- og fabrikkvarer. Etablissementer i Finmarken. Eier av trankokeri og medeier av Tromsø skibsverft» (1869). Les mer …
 Sjøgata 14 slik generasjoner av Tromsøfolk var vant til å se huset. 1960-tallet. Foto: Ukjent. I Sjøgata 14 i Tromsø drev samme familie butikk i nesten to hundre år. Johan Peter Hansen ( 1793- 1871) startet forretning i Sjøgata 37 i 1823, på 1830-tallet(?) bygde han våningshus her. Hansen var en driftig kjøpmann som tok sjanser; i 1830 sendte han alene to ladninger med tørrfisk til Trieste.
I 1843 opptok han nevøen Christian Wadel (1814-) som kompanjong i « Hansen & Wadel». Da Wadel startet eget firma i 1846, kom sønnen Johan Schielderup Hansen (1831-) inn i det som ble « Johan Hansen & Søn», i 1855 fulgt av broren Paul Christian Hansen (1828-1910). «Kjøpmenn og skipsredere. Handel med fisk, tran og kornvarer samt tjære, kolonial- og manufakturvarer, tauverk.», står det i en handelskalender fra 1869. Da grunnleggeren døde i 1871 ble Paul C. eneeier. Han var tidlig blitt enkemann, men giftet seg igjen, nå med Anna Koht (1842-), datter av maler Stephanus Koht (1809-). Les mer …
 Tømmermann Erik Vangberg. i Tromsø ble åpnet den 26. august 1905. Laget hadde 90 inntegnede medlemmer og aksjekapitalen var 450 kroner. Alfred Eriksen og avisa Nordlys spilte på lag, hvilket på en illustrerende måte forklarer lagets nære forbund med arbeiderbevegelsen, der i sær lederen i Trearbeidernes forening, Erik Vangberg ble en fanebærer. Laget holdt det gående i vel 4 år. Da ble det brått slutt. Stort kredittsalg og misligheter ledet til konkurs. Men, laget var med og initierte etableringen av «paraplyen» Troms Kooperative Fylkeslag. Tromsøfolk er kjent for sin dristige pågåenhet og uredde holdning til hverdagens utfordringer. I forhold til kooperativ tankegang ble de hengende etter. Men da verftsarbeider Conrad Wolmersen startet sin agitasjonskampanje var Alfred Eriksens organ Nordlys slett ikke sein om å følge på i kampanjen foran aksjeinnbydelsen Les mer …
 Apoteker J.A. Koht, Tromsø (Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1, 1946) ble grunnlagt i 1825. Dette var det første apoteket i Tromsø, og i over 60 år var det også byens eneste. Først i 1889 fikk det følge av Svaneapoteket. Det var viktig at apoteket kom i drift. Et slags sykehus var opprettet i 1815, men det fantes ingen utdannet lege i byen. Apotekeren var derfor den eneste med medisinsk kunnskap.Apotekeren het Johannes Christensen Mørk (1797-1828). Han var opprinnelig fra Bergen, men etablerte seg 1825 i Storgata 52 med «Tromsø Apothek» og praktiserte også som lege. Det var et stort tap for befolkningen da han døde allerede i 1828, bare 31 år gammel, for han var «blid i omgang, rettsindig i sin ferd, avholdende i gledens nytelse».Han ble etterfulgt av Joachim Andreas Koht (1805-84), overmåte avholdt og respektert i byen. Les mer … | 
