 I 2001 overtok kommunen og flyttet inn med Perspektivet Museum. Foto: Einar Dahl (2017) i Tromsø, matrikkelnummer 233, var residensen til et av de store handelshusene i sentrum før det ble Folkets hus. Etter 2001 har Perspektivet Museum disponert huset. Huset er fredet. Gården ble bygd i 1838 av Johan Fr. Daniel Mack, født i Braunschweig i 1800. Empirestil. Handelshuset ble etablert i 1831. - «Skipsrederi og kommissionsforretning. Udruster export til Spitsbergen på hvalross- og kobbefangst, samt til bankerne på haakjerringfangst. Export av tran og fiskevarer. Handel med korn-, kolonial-, manufaktur- og fabrikkvarer. Etablissementer i Finmarken. Eier av trankokeri og medeier av Tromsø skibsverft» (1869). Les mer …
 Slik tror man Sjøgata 8 så ut i sine velmaktsdager. i Tromsø var en stor og viktig gård i byens historie. Den måtte til slutt vike for et bankbygg. - Gammelt matr.nr. 159. Les mer …
 Barnelaget Framovers kassabok Blant materialet etter Ramfløy Avholdslag på Kvaløya i Tromsø kommune finnes en kassabok for barnelaget «Framover» som på forsida har datoene 17. mai 1935, og «ny start 18. mai 1981. Dette barnelaget med tilknytning til Det Norske Totalavholdsselskap startet kanskje tidlig på 1930-tallet og holdt da på til ut 1949, men også i perioden 1981-1983. Gjennom regnskapet ser vi også en del av lagets aktiviteter, der julefesten synes å ha stått særlig sentralt.
At foreninga må være eldre enn fra 1935 framgår av formuleringen «I kassa fra forrige år» som er den første innføringen som ble gjort med kr. 16,65 på debetsida den 14. april 1935. Av dette kan vi trekke en konklusjon om at foreningen i alle fall hadde eksistert i 1934. Og selv om vi ikke noen konkrete angivelser på årstall kan vi jo anta at foreningen var enda eldre. Den formodningen kan vi innta etter som laget i 1935 gikk til innkjøp av en ny kassabok som den gang kosta kr. 1,80 – hvilket indikerer at lagets forrige kassabok var utskrevet. Når vi dertil tar i betraktning at Ramfløy Avholdslag ble stiftet i 1907 – og at slike avholdslag gjerne fikk stifta et barnelag få år etter oppstarten, er det rimelig å anta at «Framover» kan ha vært stiftet i løpet av desenniet 1910-1920. Noe som forsterkes ved at vi i 1939 får vite at laget har innestående kr. 117,51 på konto i Tromsøysundets Sparebank – selv om overskuddet for årene 1935-1936 og 1937 ikke beløp seg til mer enn kr. 21,80. Likevel blir antagelsen om oppstartsår i nevnte desennium å regne som rene spekulasjoner.
Les mer …
 Frøydis Haavardsholm. Foto: Ukjent, hentet fra Meyer (1943): Norske kvinner: 150 portretter. (født i Tromsø 1. april 1896, død 3. oktober 1984) var bildekunstner, aktiv innen flere grener av kunstformen, særlig innen glassmaleri, bokkunst og kirketekstiler. Som hovedinnsatsen hennes som kunstner regnes gjerne glassmaleriene. Hun lagde Korsfestelsen til Korskirken i Bergen (1928), fem store korvinduer til Trefoldighetskirken i Oslo (1933–35), og ellers glassmalerier til kirkene i Gran, Asker, Bygstad, Nordstrand, Sykkylven, Romedal, Nøtterøy, Odda, Våler og Finnøy. Hun lagde også to grisaille-vinduer i Kunstindustrimuseet i Oslo (1930) og Zodiac i Haugesund Rederiforening (1939). Frøydis Haavardsholm tegnet også mønster til korkåper, messehagler og alterringstepper. Les mer …
 Halvdan Koht 1937. Foto: Harris & Ewing (født i Tromsø 7. juli 1873 død i Bærum 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til Venstre, men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering 1935-1940. Les mer …
Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Peter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettssakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind. Les mer …
| 
