 Hermann Wedel Jarlsberg ca. 1805. Johan Caspar Herman grev Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779 i Montpellier, Frankrike, død 27. august 1840 i Wiesbaden, Nassau) var politiker, lensgreve og jurist, og en av de ledende personene ved Riksforsamlingen i 1814.
Han ble født i Montpellier i Frankrike, der faren, grev Fredrik Anton Wedel Jarlsberg virket som diplomat. Moren var Catharina von Storm. Store deler av barndommen ble tilbrakt i utlandet. Han studerte jus, filologi og statsvitenskap i København fra 1799, og tok juridisk embetseksamen ved Københavns universitet i 1801. Han fikk så flere embeter knyttet til finans i statsadministrasjonen. Wedel Jarlsberg var negativ til den stilling Norge hadde i dobbeltmonarkiet. Under krigen 1808-1809 ledet Wedel Jarlsberg et eget frikorps. Han begynte i 1809, etter at den svenske adelen avsatte Gustav IV Adolf, å ha hemmelig kontakt med Sverige med tanke på å få til en svensk-norsk union. Samme år grunnla han sammen med Jacob Rosted og Hans Arentz Selskabet for Norges Vel.
Etter at Danmark ved Kielfreden i 1814 måtte avgi Norge til Sverige, var Wedel Jarlsberg innstilt på at norsk selvstendighet var å foretrekke, men at man måtte planlegge for den unionen med Sverige han lenge hadde ønsket. På Riksforsamlingen, der han var første representant for Jarlsberg grevskap, ble han en av lederne for Unionspartiet. Les mer …
 Envold de Falsen eide Rådhusgata 12-14 i Christiania fra 1802 til 1808. Foto: Chris Nyborg (2013) Envold de Falsen (født 17. oktober 1755 i København, død 16. november 1808 i Oslofjorden) var lagmann i Nordlandene og Finmarken fra 1789 til 1791, samt blant annet assessor i Høyesterett og justitiarius i Akershus stiftsoverrett. Han var også i samtiden kjent som teatermann, dikter og skuespiller. Falsen ble student i 1765 med privat undervisning. Han ble cand. jur. 30. juli 1771. Den 7. desember s.å. ble han kopist i Danske kanselli. Den 24. september 1777 ble han assessor i Overhoffretten og 31. oktober 1788 justitiarius i Overhoffretten. Han ble bestallet som lagmann i Nordlandene og Finnmarken den 23. januar 1789, men innehadde embetet i kort tid da han den 14. oktober 1791 ble assessor i Højesteret og den 19. november 1802 justitiarius i Akershus stiftsoverrett. Han ble 3. desember s.å. forbeholdt ansiennitet blant de tilforordnede til Høyesterett.
Den 24. august 1807 ble han medlem av den midlertidige regjeringskommisjon for Norge, og s.å. også av hovedkomiteen for opprettelse av en låneinnretning i Norge, og av Overkriminalretten i Norge. Les mer …
 Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre. Foto: Jens Raabes bok En storbygd (født 24. juli 1764 i Ringsaker, død på Breili i Østre Toten 18. august 1826) var jurist og embetsmann. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for Nordgrønland, der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i Totens fogderi, med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». Børge Schultz var sønn av major Christopher Jørgen Schultz (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til København for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i Eidsvoll med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden Jacob Andreas Eeg (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona. Les mer … | 
.jpg)
