 Veterinær Anton Johnson Brandt. Foto: Ukjent, hentet fra Minsaas 1988: Veterinæren i yrke og organisasjon : Den norske veterinærforening 1888-1988. Anton Johnson Brandt (født 21. mars 1893 i Unjárga-Nesseby, død 14. november 1951 i Oslo) var en av sin tids fremste veterinær. Han var professor i patologi og patologisk anatomi ved Norges veterinærhøgskole fra 1941 til sin død, og rektor samme sted fra 1948 til 1951. Han var dessuten formann i Den Norske Veterinærforening mellom 1945 og 1948.
Anton Johnson Brandt var født i Nesseby, der faren var sogneprest fram til 1899. Deretter var faren sogneprest i Surnadal fram til 1908, siden i Meldal.
Brandt tok middelskoleeksamen ved Trondheim katedralskole i 1909 og examen artium ved Kristiania katedralskole i 1912. Samme høst startet han sine veterinærstudier ved Den kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Brandt tok veterinæreksamen i 1919, og fikk deretter ansettelse som assistentveterinær ved Cheval dyreklinikk i Kristiania. Der ble han til han i 1922 ble ansatt som distriktsveterinær i Søre Valdres. Her var han til 1927, da han ble avdelingssjef ved Veterinærinstituttet i Oslo. Les mer …
 Utsnitt av dokument fra 1653, der Augustinus Wroe underkjente en dom mot Gunhild Udjus for trolldom. Fra Arkivverket. Augustinus Olsen Wroe (død 1657) var lagmann i Agder fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært borgermester i Oslo.
Olsen ble tilsatt 29. juli 1632 med samme rettigheter som forrige lagmann.
Augustinus Olsen fikk bestalling som riksskriver ved brev 21. april 1623 etter Tomas Jensen som ble lagmann i Skien. Han fikk seg tillagt inntektene av det «vicarie» Jensen hadde hatt før ham, «Altare St. Crucis». Ved kongebrev av 17. november 1623 fikk han seg også tillagt tienden av Tune sogn og Kville sogn i Viken i Båhus. I 1632 er opplyst at han frem til da hadde oppebåret kronens tiende av Tune og Kville sokner i Båhus, en rett som det året ble overdratt den neste borgermesteren i Oslo, Nils Toller.
Augustinus Olsen var borgermester i Oslo før han ble lagmann på Agder.
Han avstod lagmannsbestillingen frivillig til svigersønnen Laurits Andersen Undal i 1655. Les mer …
 Danskfødte Christen Grønnerup ble en av Holmestrands ledende skikkelser. Han er gravlagt på den nedlagte kirkegården ved Holmestrand kirke. Gravminnet er bevart. (født på Hjørring på Jylland i Danmark 2. april 1780, død 28. august 1846) var kjøpmann, stortingsmann og ordfører. Han var en frittalende og ledende skikkelse i Holmestrands politiske og forretningsmessige liv i en årrekke, etter å ha innvandret fra Danmark i 1809. Grønnerup representerte Holmestrand på Stortinget i tre perioder, og var også byens tredje ordfører (1838). Grønnerup var med på å etablerte Holmestrand sparebank i 1838, og han var legatbestyrer og kasserer for det Tordenskioldske legat i Holmestrand 1821-46. Han opprettet også sitt eget legat (det Grønnerupske legat). Les mer …
Christian Frederik (født 18. september 1786, død 20. januar 1848) var en dansk prins av Huset Oldenburg som ble valgt til konge av Norge den 17. mai 1814. Han måtte gå av den 10. oktober 1814, da Norge gikk inn i personalunion med Sverige. Da Frederik VI av Danmark døde barnløs, ble Christian Frederik som nærmeste arving konge av Danmark i 1839.I mai 1813 ble Christian Frederik sendt til Norge som stattholder. Målet var at han skulle styrke lojaliteten til den danske kronen, som hadde blitt svekket av Danmarks allianse med Napoleon. Hans mål for Norge skulle endre seg dramatisk etter at Danmark i Kielfreden av 14. januar 1814 ble tvunget til å avstå Norge til Sverige. Prinsen valgte å stille seg i spissen for en norsk uavhengighetsbevegelse, og foretok i februar 1814 en rundreise opp til Trondheim for å lodde stemningen. Han sammenkalte så til Stormannsmøtet på Eidsvoll, der landets ledende menn ble enige om å gjennomføre valg til Riksforsamlingen. Den 17. mai 1814 endte Riksforsamlingens arbeid opp i undertegnelsen av Norges Grunnlov og valget av Christian Frederik til Norges konge. Les mer …
 Foto av Clara Holst. Ukjent dato og fotograf. Hentet fra artikkel om Holst i Uniforum 11. des. 2003. (født 4. juni 1868 i Christiania, død 15. november 1935 i Oslo) var språkforsker, den første kvinnelige filologistudenten ved Universitetet i Kristiania (1890), den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (1896), og den første kvinnen som disputerte for doktorgraden i Norge, i 1903 (det var den fjerde doktorgrad tatt av en norsk kvinne, de tre første ble tatt i utlandet). Hun fikk likevel ingen akademisk karriere i Norge, og trakk seg tilbake fra det akademiske liv rundt 40 år gammel. Les mer …
| 
