 Bohus festning 2005. Foto: Wikimedia Commons Bohus festning ligger ved den gamle norske sørgrensen, der Gøtaelven deler seg i to. Håkon V Magnusson startet byggingen i 1308, for å sikre landets grense mot sør. Tidligere hadde han også iverksatt byggingen av Akershus og Vardøhus festninger. En krønike beretter at festningen ble bygget i tre, men allerede i 1310 beskrives den som en festning av stein og tegl. Festningen hadde tilnærmet rektangulær form, med fire hjørnetårn, et tårn på østmuren og en portbygning og en vindebro på vestmuren. Rundt borggården lå det langs murene residensbygning, tjener- og kjøkkenfløy, borgstue, kapell, festsaler og kasematter. Det var også bombesikre hvelvinger og solide utenverker. Utstrekningen var svært begrenset, bare ca 250 x 150 meter, fordelen var at da trengtes ingen stor bemanning. På 1400-tallet regnes den som Norges sterkeste festning.
Festningen har vært beleiret til sammen 14 ganger. Under den nordiske sjuårskrigen ble den kraftig ødelagt, da 250 svenske soldater kom helt inn i et av tårnene, og dette gikk i luften da kruttlagret eksploderte. Dette er senere kjent som «den bohusiska smällen». Les mer …
 Kongsten fort sett fra Den dekkede vei. Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk. Fortet ble oppført i årene 1682-1685 etter planer av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.
Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig. Les mer …
 Langenes brogalleri. Foto: Tommy Gildseth (2009). i Spydeberg i nåværende Indre Østfold kommune ble anlagt som et av de første anleggene i utbyggingen av Glommalinjen, og sto ferdig allerede i 1899 med plass til seks 7,5 cm feltkanoner. Batteriet er anlagt som et festningsanlegg, helt regulært og med fullt overdekkende dekningsrom mellom de seks kanonstandplassene.
Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det bestemt å forsterke anlegget med et brogalleri ut mot Glomma. Langenes brogalleri var ferdig utbygget i 1916. Porter og piggtrådsperringer er fra tiden 1914 - 18, da batteriet var oppsatt under første verdenskrig. Brogalleriet er delvis utsprengt i fjellet med oppmurte mitraljøsestillinger som kunne beskyte jernbanebroen over Glomma. Anlegget hadde også brønn, oppholdsrom, kjøkken, proviantrom og ammunisjonsrom.
I 1935 ble det satt opp luftvernartilleri i området. Les mer …
 Skarpenords bastion i 2007 Skarpenords bastion er en irregulær bastion på nordsiden av Akershus festning. Den ble antagelig påbegynt i 1592 som en del av festningens hovedvoll. I dag inngår den i parkanlegget på festningen og brukes av saluttbatteriet. Navnet er en fornorsking av Escarpe du Nord. Andre navn som har blitt brukt er Scherpenhoeck, Scarpenort, Scarpe de nord.
Bastionen har en skjev form av hensyn til terrenget. Den forsvarsmessige betydningen er ikke like tydelig etter at det er gjort store endringer ellers i området. Flankene er korte, og står vinkelrett på kurtinene. Videre er det terreplein i to nivåer, det øverste med vollgang og torvsatt brystvern, og det nedre med et svakere brystvern. Muren er i grov, tilnærmet rektangulær bruddstein i forholdsvis jevne skift. I den høyre fasen er det et parti med ti skift av stripehogd kvader. Salianten er sterkt skrånende i toppen, og både denne og venstre skulder har stripehogd kvader mens det på høyre skulder er glatt kvader. Les mer …
Blokkhusene i Stavern er lett synlige, der de står på byens koller. Opprinnelig var det tre blokkhus, og disse ble bygd mellom 1788 og 1790 som en del av den ytre befestningen rundt Fredriksvern Verft i Stavern. Mellom blokkhusene var det doble palisader, men disse forfalt raskt. Blokkhusene var kombinerte utkikksposter og skytestillinger.
Av de to bevarte blokkhusene står det nordligste på kollen Signalen og det sørligste på Søndre Blokkhusfjell. Blokkhuset som er borte, lå på Kakenfjellet litt lenger sør, ca. 180 m nord for Soldathjemmet.
Blokkhusene er bygd i solid tømmer. Andre etasje stikker ut, noe som gjør at blokkhusene minner om stabbur, og årsaken til dette er at soldatene skulle ha mulighet til å skyte rett ned ved eventuelle stormangrep. Les mer …
| 
