Forside:Festningsverk

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Festninger»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Festningsverk
Sverresborg festning i Bergen.
Foto: Svein-Magne Tunli

Festningsverk, det vil si forsvaranlegg av alle slags typer, har en historie som går tilbake til førhistorisk tid. De eldste vi kjenner i Norge er bygdeborgene. De fleste av den er fra jernalderen, men det er også noen borger fra bronsealderen. Derfra kan vi følge utviklinga fram til vår egen tid. Den ble drevet av et kappløp mellom angriper og forsvarer, der ny våpenteknologi varen av de viktigste faktorene - mens enkle tørrmurer var nok til å verge seg mot spyd og stokker, ble det senere nødvendig med tykke murer for å motstå beleiringsvåpen og betong for å motstå bomber og artilleri. Fra høymiddelalderen finner vi de store borgene i byer, og senere ble det kystforsvaret som ble det viktigste. Festningsverkene i Norge omfatter også mange anlegg som ble bygd av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig.   Les mer ...

 
Smakebiter
Jamissens minner fra Gamlebyen: Sidsel og Karsten Jamissen hadde barneårene sine på 1930-tallet og vokste opp med Gamlebybanden og «grønne skjørt». De var jevnaldrende, klassekamerater og gikk på Gamlebyen skole i en klasse med 35 elever. Med et par hundre unger i skolealder forstår vi at barnelivet var temmelig annerledes enn det er i dag. Barnelivet har forandret seg på godt og vondt. Karsten og Sidsel er veivisere inn i 1930-tallets barneliv og krigsår i Gamlebyen.   Les mer …

Huth fort er anlagt på den søndre av Kjerringholmene, eller Ballastholmen (idag Huthholmen), fra 1788 til 1796. Fortet består av et blokkhus for kanoner og en lav batterimur. Selv om arbeidene med fortet begynte i 1788 sto ikke blokkhuset ferdig før i 1796. I likhet med resten av Fredrikstad festning har Huth fort kun vært i kamp en gang. Morgenen 4. august 1814 begynte svenske kanonbåter å beskyte fortet som hadde en besetning på 64 mann. Da hadde svenske tropper i dagene fra 27. juli inntatt Hvaler og nå sto de helt nord på Kråkerøy. Etter at fortet hadde presset det første angrepet tilbake, angrep svenskene med ytterligere to båter samt med soldater fra Kråkerøy-siden. Situasjonen må ha vært håpløs for den lille garnisonen, og etter halvannen times kamp overgav de norske troppene fortet og rømte over til Onsøy.   Les mer …

Retterstedet i 2005.
Foto: J.P. Fagerback
Retterstedet på Akershus festning i Oslo ble brukt til henrettelsene av 42 nordmenn under andre verdenskrig. Det er satt opp et minnesmerke og en navneplate på stedet, som ligger rett ved Norges HjemmefrontmuseumAkershus festning. Henrettelsene fant sted ved tre tilfeller i 1945. De første var gisler som ble henrettet 9. februar etter likvideringen av politigeneral Karl Marthinsen. Tyve mennesker måtte bøte med livet denne dagen. Neste dag ble åtte til henrettet. Til sist ble fjorten personer henrettet den 17. mars. Alle henrettelser ble utført ved skyting.   Les mer …

Kart over området fra 1817, med skansen og brua tegnet inn. Svenskene kom sørfra, der Langnes gård er avmerket.

Langnes skanse er en feltbefestning i Askim kommune som ble anlagt i 18131814. Den er kjent fra slaget ved Langnes skanse, det siste slaget mellom to skandinaviske land, som ble utkjempet den 9. august 1814. Stedet ligger omkring to km vest for Askim sentrum, like ved Langnes stasjon.

Skansen bestod av voller med skyttergraver og brystvern som var anlagt langs en morene, og en batteristilling på en kolle som siden har blitt kalt Batteriåsen. Det meste av område har senere blitt pløyet ned, men i den indre skansen ser man spor etter skyttergravene.   Les mer …

Generalløytnant Hans Christopher Gedde.
Hans Christopher Gedde (født 1738, død 9. mars 1817) var generalmajor og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1793 til 1802. Han var født i Oldenburg, sønn av Samuel Christoph Gedde. Gedde begynte allerede som tiåring i fortifikasjonsetaten, og i 1754 ble han utnevnt til sekondløytnant. Under syvårskrigen (1756-1763) var han med som observatør i den franske hæren. Han fortsatte i ingeniørkorpset og kom i 1769 til Norge, først som kommandant ved Kongsvinger festning, senere som festningsingeniør i Fredrikstad. Han steg i gradene og ble oberst i 1785, deltok i felttoget i 1788 og ble interimskommandant ved Fredrikstad festning i 1793. I 1794 ble han utnevnt til generalmajor og i 1805 ble han kommandant over byfestningen København.   Les mer …

I gården til kommandanten (Ukjent fotograf)
Kommandantgården i Fredrikstad ble bygget i 1768 som privatbolig for kjøpmann Aanen Paus eller tollskriver Ernst Melchior Leschly. Den ligger i Gamlebyen, er bygd i tegl på en gråstensgrunnmur og har valmtak. Den består av to hovedfløyer, mot Toldbodgaten og Tøihusgaten, samt uthusbygninger i bakgården. Opprinnelig hadde bygningen et inngangsparti via en trapp fra Toldbodgaten og taket hadde tre arker (mot to idag). I 1796 ble gården kjøpt av Militæretaten som bolig for kommandanten ved Fredrikstad festning. Den tjente som det frem til 2002 da Forsvaret la ned sin virksomhet i Fredrikstad og den siste kommandanten flyttet ut.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Festningsverk


 
Andre artikler