Forside:Militærhistorie

Om Militærhistorie
Grenaderrulle fra Lesja datert 1773.

Militærhistorie er en gren i historieforskninga som dekker alle sider ved militær virksomhet i krig og fred. Tidsmessig strekker militærhistorien seg fra den første kjente krigføringa i Norge i forhistorisk tid og fram til nåtida. Emnene som faller inn under begrepet militærhistorie er mange, for eksempel utstyr og gjenstår brukt til militære formål, personer med militær tilknytning, kriger og slag, festningsverk og militæravdelinger.   Les mer ...

 
Smakebiter
Wenche Stenersen fra Oslo, her fra tiden i Theta-gruppen, var eneste kvinne i gruppen og overtok som kodeansvarlig i februar 1942.
Foto: Bilde fra Kristian Ottosen: Theta Theta : et blad fra motstandskampens historie, 1940-1945

Theta-gruppen var en motstandsgruppe i Bergen som bestod av ungdommer mellom 19-22 år under andre verdenskrig og var operativ fra desember 1941 til juni 1942. Gruppens kjernevirksomhet var maritim etterretning formidlet ved radiokontakt med den britiske etterretningen. Dette omfattet all tysk skipsfart langs kysten, både militær og sivil. Hovedkvarteret ble etablert i et lite rom i Enhjørningsgården på Bryggen i Bergen. En av gruppens store bragder var å fange opp at «Tirpitz» var i norske farvann, noe som førte til senking av skipet i november 1944.

Gruppen ble navngitt av den britiske etterretningstjenesten som ga navn til telegrafsenderne rundt omkring i Europa fra det greske alfabetet, hvor «Theta» den åttende bokstaven.   Les mer …

Sverd i fjell, minnesmerket over slaget i Hafrsfjord.
Foto: Erik B Østbø
(2004)

Slaget i Hafrsfjord, utkjempet i Hafrsfjord i Rogaland, står sentralt i Norges historie, og regnes som et avgjørende slaget i den store sluttstriden stod mellom Harald Hårfagre og flere småkonger. Slaget gjorde slutt på det meste av selvstendige og selvrådige vikinghøvdingers og småkongers virke på Vestlandet. Slaget blir derfor regnet som det siste i Harald Hårfagres samling av Vestlandet og dermed også Norge.

Tradisjonelt har 872 vært regnet som årstallet for slaget, selv om dateringen er svært usikker. Den islandske historikeren Are Frode hevdet at slaget stod i 872, mens Halvdan Koht mente å kunne påvise at årstallet måtte ligge nærmere år 900. Kohts metode var ved hjelp av generasjonstelling hvor han la til grunn tre generasjoner for hvert århundre. Ved å tilbakeføre fra relativt sikre dateringer av enkelte kongers, jarlers og islandske stormenns dødsår til Haralds tid, mente han å kunne plassere slaget til tiden rundt århundreskiftet.   Les mer …

Johan Caspar de Cicignon
Johan Caspar eller Jean Gaspar de Cicignon (født rundt 1625 i Oberwampach i Luxembourg, død 7. desember 1696 i Fredrikstad). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av Trondheim etter bybrannen i 1681 og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i Bergen som kommandant på Bergenhus festning (1664–1669) og Fredrikstad. Han var fra 1679 til sin død bosatt på gården Trosvik ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt kommandant i Fredrikstad festning. Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige messer, og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. I 1686 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen. Bydelen Cicignon i Fredrikstad kommune er oppkalt etter skansen som bar hans navn.   Les mer …

Blomsterdekorasjon ved Vestre gravlund (adkomsten ved Borgen stasjon); "Vestre" skrevet med blomster.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Vintermotiv fra Vestre gravlund i Oslo, Norges største gravlund.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Vestre gravlund er en av Oslos gravlunder, adresse Sørkedalsveien 66, nær Frognerparken i Bydel Ullern. Den ble innviet 30. september 1902, og har siden blitt utvida en rekke ganger fram til 1980. Opprinnelig ble den anlagt på områder fra Møllerløkken fra Tuengen (74 dekar), Sætrangs løkke fra Store Borgen (57 dekar) og 78 dekar fra eiendommen Volvat opprinnelig fra Store Frøen som ble kjøpt inn i 1897 av Kristiania kommune for gravlund for byens vestlige områder. Med et areal på 243 dekar er den landets største gravlund. Den må ikke forveksles med Vestre Aker kirkegård. Gravkapellet i midten av gravlunden er tegnet av Alfred Christian Dahl og ble innviet i 1902. Det er reist i granitt og kleberstein. Glassmaleriet av Odmund Kristiansen ble installert i 1970. Foran kapellet ligger det et område der det er mer åpen plass mellom gravminnene.   Les mer …

Drammenslinjen er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene.

Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte konsulatsaken, som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble Drammen Forsvarsforening stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside.   Les mer …

Generalmajor Johan Georg Mejlænder.
Johan Georg Mejlænder (født 1. august 1751 i Rendsborg i Holstein, død 24. september 1824 ved Larvik) var generalmajor og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1818 til 1822. Det knytter seg usikkerhet til opphavet hans, men han ble adoptert av en premiærløytnant Johan Georg Mejlænder, som han også tok navnet etter.Under krigen i 1814 var han utnevnt til generalmajor og han var sjef for en brigade som lå på vestsiden av Oslofjorden, ved Tønsberg og saltverket på Vallø for å beskytte området mot eventuelle svenske landstigninger. Etter krigen gikk han midlertidig ut av aktiv tjeneste, men fikk i 1818 stillingen som kommandant ved Fredrikstad festning. Han beholdt den til 1822 da han igjen gikk ut av tjenesten.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Militærhistorie
Kategorien Militærhistorie ikke funnet


 
Andre artikler