Forside:Hundreåringer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Hundreåringer
Faksimile fra Aftenposten 10. oktober 2017; omtale av Aud Allergoth i anledning hennes 100-årsdag.

Hundreåringer er en kommentert tabell om personer som har blitt 100 år eller mer. Nordmenn blir stadig eldre, og pr. 2020 er forventa levealder 84,9 år for kvinner og 81,5 år for menn. Tilsvarende har tallet på hundreåringer økt markant de siste tiåra.

Mens det i 1900 bare var 30 hundreåringer her til lands, hadde tallet steget til 114 i 1971. Ved årsskiftet 2014/2015 var det 886 personer som var 100 år eller mer, og fortsatt var det klart flest kvinner som hadde oppnådd denne høye alderen, nemlig 729 mot bare 157 menn. I forhold til folketallet var det flest hundreåringer i fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Oslo. Pr. 2022 lever det 1309 personer som er 100 år eller eldre i Norge.   Les mer ...

 
Smakebiter
Gunnar Qvenild.
Foto: Faksimile fra Det Norske samfund, Stockholm (1970)

Gunnar Qvenild (født 30. januar 1906 i Trondheim, død 23. april 2007 i Djursholm utenfor Stockholm) var en norskfødt næringslivsleder som fra 1938 til sin død bodde og virket i Stockholmsområdet. Han var sentral i det norske miljøet i den svenske hovedstaden.

I 1938 flyttet familien til Stockholm. Bare to år seinere invaderte Tyskland Norge, og under krigen var Gunnar og Cissy Qvenild svært engasjerte i arbeidet med å hjelpe norske flyktninger som hadde kommet til byen. Broren Arne Qvenild var for øvrig en viktig person i den norske motstandsbevegelsen, som Milorg-sjef i Telemark.

Gunnar Qvenild ble i 1949 direktør (vd) i Industrimetoder AB, som han ifølge Håkon-Stein Korshavn «ledde fram till ett starkt företag som gav många kontakter både inom- och utomlands.» Samme år ble familien svenske statsborgere. Etter at Gunnar Qvenild ble pensjonist, ble firmaet overtatt av sønnen Birger Qvenild.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 13. november 1968: utsnitt av omtale ved 95-årsdagen til Elisa Tandberg.
Elisa Tandberg (født 13. november 1873 på Karlsøy i Troms, død 22. april 1979 i Oslo) var blant landets fremste slektsforskere (genealoger). Hun hadde en stor produksjon, og var aktiv til hun var over 100 år gammel. Tandberg var dessuten musikklærer i hovedstadsområdet i en årrekke. Elisa Tandberg var datter av sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837-1911) fra slekta Tandberg og Louise Marie Grøndahl (1845-1925), og forble ugift. Hun var brordatter av biskop Jørgen Johan Tandberg (1816-1884), søsterdatter av boktrykker, bokhandler og forlegger Carl Grøndahl (1843–1935) og dirigent, komponist og sanginstruktør Olaus Andreas Grøndahl (1847-1923), som var gift med pianist og komponist Agathe Backer Grøndahl (1847-1907), og hun var kusine av biskop Jens Frølich Tandberg (1852-1922).   Les mer …

Mikkeliva (Liva) Djupevåg (fødd 5. august 1907 på Fondenes i Austrheim, død 14. februar 2014 i Austevoll) voks opp i ein søskenflokk på 11 på husmannsplassen Torvneset i Austrheim. 17 år gammal kom ho som tenestjente, taus, til Selbjørn i Austevoll. Der gifte ho seg i 1937 med fiskar Knut Olav Djupevåg, og dei fekk to barn. 104 år gammal var Mikkeliva omvisar på husmannsplassen Torvneset.   Les mer …

Ragnhild (Margarit) Nergaard (født Raugstad 5. desember 1907 i Sauda, død 28. mars 2014 i Oslo) var datter av Elida Hansdatter og Johannes Raugstad. I 1910 bodde familien på Nes på Romerike, der faren var lærer ved Auli skole.

I 1944 ble hun gift med overingeniør Asbjørn Nergaard (1906-80), og de fikk barna Eli, Sidsel og Sverre. Familien bodde i Oslo; i 1965 var adressa Svingen terrasse 1Røa.

Ragnhild Nergaard ble hele 106 år gammel.   Les mer …

Solveig Hildur Ødegaard (fødd 17. oktober 1913, død 1. mars 2016) vart fødd på garden Dokken i Svenkerud, Nes kommune i Hallingdal. Foreldra var Kari Jørgensen Dokken og lærar og fotograf Lars K. Ødegaard (1877-1933). Etter middelskulen jobba ho på telegrafstasjonen i Nesbyen. Ei tid budde ho hos fotografen Arne E. GrøvoGeilo, der ho gjekk i fotolære. Etter andre verdskrigen gjekk ho Treiders handelsskule og arbeidde deretter to år hjå Citroën i Oslo. Frå 1948 var ho styrar for Nes telegrafstasjon, fram til automatiseringa i 1978. Då ho var 89 år, flytta ho til hytta på Myking, der ho budde til ho var 97, med heimehjelp kvar fjortande dag. Ho var glad i å gå turar både sumar og vinter.   Les mer …

Tre generasjoner Lundstein, alle med lærerutdanning. Fra venstre Håkon, Morten og Martin Lundstein.
Foto: Ukjent (ca. 1950)

Martin Lundstein (født 24. februar 1872 i Etnedal, død 22. juni 1973 samme sted) var lærer i Etnedal i Valdres fra 1892 til 1937. Han hadde ei rekke tillitsverv og var blant annet bygdas ordfører 1926-28, innvalgt for Venstre. Lundstein var en flittig skribent, ikke minst som korrespondent for Decorah-Posten.

Han vokste opp i Etnedal, som sønn av skogsbestyrer Hans Lundstein. Martin Lundstein gikk amtsskolen i Valdres to vintre og tok deretter eksamen ved Asker seminar (1892). Lærerposten ved Lundstein skole, i hjemgrenda, var da ledig, og Lundstein reiste tilbake til Etnedal for å arbeide som lærer.

Lundstein ble en respektert mann i Etnedal, der han blant annet var overformynder, lagrettemann og skolestyreformann. Han satt i herredsstyret i periodene 1914-16, 1923-28, 1932-34 og 1938-40. I den siste perioden sin representerte han Bondepartiet. Også broren Johannes Lundstein var kommunepolitiker.   Les mer …
 
Kategorier for Hundreåringer
ingen underkategorier
 
Andre artikler