 Faksimile fra avisa "Strilen" 26. februar 2000; omtale av Marie Mangersnes i anledning hennes 100-årsdag. (født 26. februar 1900, død 12. august 2003) budde i Radøy kommune. 26. februar 2000 fylte ho 100 år, og i ein annonse i Bergens Tidende vart det bedt inn til feiring: «Dei som vil helsa på jubilanten på dagen er hjarteleg velkomne til Hordaheimen i Bøvågen mellom kl. 14 og 18». Ho døydde tre år seinare, 103 år gammal, og vart gravlagt på Manger kyrkjegard. Les mer …
 Storgarden Rogneby (Rånåby) i 1867. Sjølfolka sitter foran, mens en stor flokk med husmanns- og tjenestefolk står i bakgrunnen. (født 25. mars 1808 på Helgøya i Hedmark, død 11. september 1911 i Østre Toten) var gardbruker på Rogneby (Rånåby) i Østre Toten. Han og broren Even dreiv i fellesskap den største jordbrukseiendommen på Toten. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet Evang, Skjøl og Alstad, i tillegg til Mjørlund på Eina. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard. Les mer …
 Magdalene Norman, selvportrett 1915. Magdalene Norman (1877-1979) fra Korsnes i Tysfjord var fotograf i Harstad, Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og Larvik. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad.
Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren Aagot Olaussen tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.
Les mer …
 Tomas Tandstad i 2008. Foto: Asgeir Tandstad Tomas Tandstad (fødd 12. september 1912 i Straumgjerde, der han seinare budde, død 16. september 2013) arbeidde som møbelarbeidar og småbrukar, og var ein av Sykkylven sine fremste tradisjonsberarar.
Han måtte tidleg ta eit tak på garden heime på Tandstad, då faren, Petter, var sterkt redusert fysisk etter ein skade han fekk på Polson-campane i USA. Tomas var også med på forskjellig dagarbeid for andre, han var handlangar ved murarbeid og han var med på fiske i Borgundfjorden i to vintrar. Hausten 1930 byrja han ved AS Sykkylven kurvvarefabrikk, som kom i gang året før. Dei første tre månadane var introduksjonstid, og då måtte han arbeide gratis. I 1930 hadde verksemda nettopp byrja å tilverke overstoppa stolar. Tomas si oppgåve var å stoppe korgstolsete. Dei la stoppinga oppå ei finerplate. Ikkje lenge etterpå gjekk bedrifta over til å lage overstoppa og polerte lenestolar. Les mer …
 Tre generasjoner Lundstein, alle med lærerutdanning. Fra venstre Håkon, Morten og Martin Lundstein. Foto: Ukjent (ca. 1950) Martin Lundstein (født 24. februar 1872 i Etnedal, død 22. juni 1973 samme sted) var lærer i Etnedal i Valdres fra 1892 til 1937. Han hadde ei rekke tillitsverv og var blant annet bygdas ordfører 1926-28, innvalgt for Venstre. Lundstein var en flittig skribent, ikke minst som korrespondent for Decorah-Posten.
Han vokste opp i Etnedal, som sønn av skogsbestyrer Hans Lundstein. Martin Lundstein gikk amtsskolen i Valdres to vintre og tok deretter eksamen ved Asker seminar (1892). Lærerposten ved Lundstein skole, i hjemgrenda, var da ledig, og Lundstein reiste tilbake til Etnedal for å arbeide som lærer.
Lundstein ble en respektert mann i Etnedal, der han blant annet var overformynder, lagrettemann og skolestyreformann. Han satt i herredsstyret i periodene 1914-16, 1923-28, 1932-34 og 1938-40. I den siste perioden sin representerte han Bondepartiet. Også broren Johannes Lundstein var kommunepolitiker. Les mer … | 
