Chausseen Heggshusbrua-Stubberud er en veg i Nordlia i Østre Toten kommune, åpna til Haug i 1889 og Stubberud i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom Kapp og Raufoss, som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt Linna, og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra Solvang til Haugkrysset skulle få det offisielle navnet Bjørnsgårdlinna. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa kalles Nordlihøgda. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet noteringsboka til Ole Christian Haug, som var en av forkjemperne for denne chauseen.
Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og mjølkefabrikk. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt flatveger, ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både Solbjørsparken og landhandleriet på Nøkleberg. Les mer …
 Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent. Foto: Ukjent (Norsk Skogmuseum) </onlyinclude>
Kristian Adolf Fauchald (født 4. mars 1865 på Billerud i Østre Toten, død 1. mars 1930 i Oslo) var jurist og embetsmann, knytta til jord- og skogsbruksforvaltningen. Fauchald, som endte opp som ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet, var en av de mange totningene som flytta til hovedstaden på slutten av 1800-tallet.
Bakgrunn og familie
Han vokste opp på Faukalbakken, en mindre gard i Østre Toten, som sønn av Jens Johannessen Fauchald (f. 1833) og Agnete født Børrehaug (f. 1835).
Kristian Adolf Fauchald ble 9. august 1897 gift med den ett år eldre Karen Berg (1864-1940). Hun og mannen kjente sikkert hverandre fra oppveksten i Bjørnsgård skolekrets i Nordlia, Østre Toten. Karen Berg var datter av gardbruker Ole Berg og ei søster av Ole Kristian Berg. Kristian Adolf og Karen Fauchald fikk i hvert fall disse barna:
- Jens Kristian (f. 1902)
- Herborg (1903-98)
- Aagot Helene (f. 1905)
Karriere
 Julefeiring hos ekspedisjonssjef Fauchald. Fra venstre står fru Karen Fauchald, Kristian Adolf Fauchald, Herborg Fauchald, Bugge Asperheim, Aagot Fauchald, Fauchald (fornavn?), Kari Evang. Foto: Familiealbum Fauchald ble cand. jur. i 1889 og var deretter fullmektig hos sorenskriver Bessesen på Stord. I 1891 var han fullmektig hos advokat Annæus Schjødt i Kristiania. Han ble sekretær i Indredepartementet 1893, men gardbrukersønnen Fauchald begynte alt to år seinere sitt lange virke i landbruksforvaltningen. Han ble sekretær i Skogdirektoratet 1895, juridisk konsulent samme sted 1900 og ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet fra 1907. Fauchald var ridder av St. Olav.</onlyinclude>
I nekrologen i Aftenposten (1. mars 1930) heter det: «Under de mange års tjeneste i departementet utførte ekspeditionschefen et meget dyktig arbeide. Han behandlet alltid sakene med omtanke og rettferdighet.»
Bosteder
Karen og Kristian Adolf Fauchald bodde som nygifte i ei leilighet i Pilestredet 70 i Kristiania. I 1900 var Johanne Marie Baakind, også hun fra Østre Toten, tjenestejente for dem. Noen år seinere, før 1910, flytta de til Majorstuveien 33, og da var ei anna Toten-jente (Helene Marie Nøkleberg) hushjelp.
Kilder og litteratur
 Fauchald-familiens gravminne på Vestre gravlund i Oslo. (2013) Eksterne lenker
Olav Lunden (født 12. februar 1937, død 3. september 2011) var historiker og lektor. Han var fra 1981 til 2003 ansatt ved Raufoss videregående skole i Vestre Toten. Lunden var gift med Mildrid Lunden, rektor ved Lena videregående skole og Ap-politiker i Østre Toten. Ekteparet var bosatt på Kapp. Lunden vokste opp i Naustdal i Sunnfjord, som sønn av småbruker og anleggsarbeider Ludvik Lunden og Hilda, født Indrekvam. Alle de fem søskna tok høgre utdanning; blant dem er historikeren Kåre Lunden og lyrikeren Eldrid Lunden. Lunden tok lærerprøva i 1965, og jobba som grunnskolelærer i to år. Han ønska imidlertid mer utdanning, og tok først norsk grunnfag i 1968 og dernest historie hovedfag i 1977. I 1979 ble han ansatt som lektor ved Lena videregående skole. Les mer …
 Einar Hermanrud Foto: Østre Toten kommunearkiv (født 1893 i Totenvika i Østre Toten, død 1981 i Østre Toten) var Arbeiderpartiets første ordfører i Østre Toten. Han var ordfører i periodene 1935-40/41 og 1945-1967. Hermanrud var i tillegg varaordfører mellom 1929 og 1931. På grunn av den tyske okkupasjonen trakk han seg som ordfører i 1940/41, men ble gjenvalgt i 1945. Hermanrud er Østre Totens lengstsittende ordfører, med totalt ca. 30 år i denne posisjonen. Hermanrud var også fylkesordfører i Oppland. Les mer …
 Flyfoto av Kapp på slutten av 1940-tallet. Kapp kirke er øverst i bildet, mens mjølkefabrikken skimtes nede ved Mjøsa. Foto: Normann er et tettsted i Østre Toten kommune, på vestsida av Mjøsa. Pr. 1. januar 2021 bor det 2126 personer her. Kapp har en idyllisk beliggenhet, helt nede ved Mjøsa. Området ved Kapp melkefabrikk er nå et populært besøksmål i sommerhalvåret; hjuldamperen DS Skibladner anløper Kapp i sesongen mai-august. Her arrangeres det også konserter og show om sommeren, blant annet Urbane Totninger. I den gamle melkefabrikken har det kommet nye arbeidsplasser: Kapp næringshage, Mjøsmuseet, Kulturskolen Mjølkefabrikken (Østre Toten kulturskole) samt noen mindre industribedrifter og verksteder. Les mer … | 
