Forside:Samferdsel og transport

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Samferdsel og transport
Dette er inngangssida til wikiens artikler om samferdsel og kommunikasjon.
 
Smakebiter
Sjursøya fra avkjørselen ved Mosseveien.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Sjursøya er ei halvøy i Oslo havn. Den ligger sørøst for Bleikøya og er nå landfast. Halvøya grenser til Kongshavn i nord og Ormsund i sørøst. Det er atkomst via Mosseveien.

Øya har sannsynligvis oppkalt etter en person med navn Sigurd (Sjur) eller Sivert, og som har bodd på øya. I middelalderen hørte øya til Mariakirken. Øya hørte senere sammen med Kongshavn under gnr. 151 Ekeberg, senere under Jomfrubråten fram til 1752.

På slutten av 1700-tallet bodde det en gammel fiskerfamilie på øya og rundt 1800 ble det oppført en bygning, angivelig tegnet av offiseren Benoni Aubert.   Les mer …

Tømmerrenne ved lille Langtjern.
Foto: Henrik Jacob Ielstrup/Norsk Skogmuseum
(1905)
Fløtningskanalen Femunden-Feragen, også omtalt som Feragkanalen eller Feragskanalen, er et kanalanlegg med tilhørende fire tømmerrenner bygget i tre som går mellom Femunden og Feragen, gjennom Langtjern. Anlegget ble påbegynt i 1714, men ikke ferdigstilt før i 1764. Mellom Femunden og Feragen gikk et vannskille, da Femundens vann rant østover, inn i Sverige, mens Feragens vann fløt vestover mot Glomma. Kanalen gjør at Femunden idag avgir vann både til Glomma og til Trysilelva. Kobberverket på Røros hadde et enormt behov for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til fyrsetting i gruvene. Dette førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utenfor cirkumferensen. Ved å forbinde Femunden med Feragen, som ligger åtte meter lavere, fikk kobberverket tilgang på tømmeret i de store skogsområdene rundt Femunden.   Les mer …

Kviknes Hotel i nyare tid.
Foto: Commons-brukar Hesse1309

Kviknes Hotel ligg i Balestrand i Sogn og Fjordane. Hotellet skriv seg frå 1752, då bergensborgaren N.C. Gierløw fekk handels- og gjestgjevarløyve på Balholmen. Gierløw og etterkommarane hans åtte handelsstaden fram til 1811. Deretter følgde femti års tid med eigarar som nærast kom og gjekk. Over hundre år etter grunnlegginga, i 1877, overtok Ole Andersson Kvikne, og med han fekk hotellet dagens namn.Nicolai Christian Gierløw fekk i 1752 løyve til å drive som handelsmann og gjestgjevar på Balholmen. Somme år tidlegare, i 1743, hadde han inngått ekteskap med Karen Holm. Ho var enkje etter handelsmannen Niels Eriksen Falch i Feios.

Då Nicolai Gierløw rundt 1770 vart lensmann, overlét han handelen til stesonen Giert Nielsen Falch. Falch var gift med Zithone Samuelsdotter. Då Falch vart gammal, overlét han handelen til svigersonen Jon Bjørnsson frå garden Gjerde, som var gift med Marie Giertsdatter Falch. Frå overtakinga i 1803, dreiv Jon fram til 1811. Då selde han handelsstaden til bergensborgaren J.N. Thee, og dermed var det over etter 59 år og tre generasjonar i same slekta.   Les mer …

Hans Angel Olsen - Sjøkaptein og rederen fra Harstad som ble krigshelt.
Foto: Utlånt fra Harstad Tidendes arkiv
Hans Angel Olsen (født 12. april 1907 på Seljestad i Harstad, død 13. november 1975) var skipsfører, reder og dekorert krigshelt fra andre verdenskrig. Foreldre: Alvilde og Anton Olsen. Han mistet sin kone og datter fra første ekteskap og giftet seg siden med Ingrid Strøm, Harstad, (1919-1989.) De er gravlagt ved Ris kirkegård i Oslo. Angel Olsen vokste opp i Indre Fjordgate i Harstad sammen med en søskenflokk på åtte og fikk tidlig interesse for sjøfart. Han tok styrmannsskolen som 21-åring, og skipperskolen to år etter. Som 27-åring var han kaptein på Olsen & Uglestads første oljetanker. Som sjøkaptein i Nortraship gjorde han flere heltedåder som kvalifiserte til den høyeste krigsutmerkelse: Krigskorset. I 1946 startet han sitt eget rederi.   Les mer …

Faksimile fra forsiden av Aftenpostens morgenutgave 17. juni 1936: Omtale av Havørnulykken.

Havørnulykken 16. juni 1936 var den første flyulykken innen sivil ruteflygning i Norge. Ulykken inntraff ved fjellet Lihesten i Hyllestad kommune, på nordsiden av munningen på Sognefjorden.

Ulykken har navn etter navnet på flyet, Havørn, som var et sjøfly av typen Junkers Ju-52/3M fra Det norske Luftfartsselskap (DNL, en av forløperene til SAS).

Flyet fløy rett inn i fjellveggen. Alle ombord, et mannskap på fire og tre passasjerer, mistet livet i ulykken. Redningsarbeidet etter ulykken var vanskelig. Fire fjellklatrere fra Norsk Tindeklubb hentet ned noen av de omkomne de mest utilgjengelige områdene, og ble senere hedret med Kongens gullmedalje for edel dåd. Henning Heyerdahl Tønsberg var en av de som var med på dette utfordrende arbeidet. Det var første gang fjellklatrere ble benyttet til redningsaksjoner i fjellet. Årsaken til ulykken ble i samtiden forklart med vanskelige værforhold og/eller navigasjonsfeil.   Les mer …

«Buggegården» i Larvik.
Foto: Morten Bakkeli (2010)
Alexander Bugge (født 1790, død 1854) var trelasthandler og skipsreder i Larvik. Han var også byens kemner 1821-1824. Alexander Bugge var sønn av skipsreder Niels Magnus Johansen Bugge og far til språkforskeren Sophus Bugge, og dessuten bror til Johan Nielsen Bugge. Han var først løytnant, men tok borgerskap i Larvik i 1813. En tid drev han en stor trelasthandel, især med nederlenderne. De forsynte Bugge med fetevarer og pottevarer til salg i byen. Han kom ikke til å skape seg en så grunnfestet formue som broren Johan Nielsen Bugge, faren Niels Magnus Johansen Bugge og farbroren Johan J. Bugge.   Les mer …
 
Kategorier for Samferdsel og transport


 
Andre artikler