Fløtningskanalen Femunden-Feragen, også omtalt som Feragkanalen eller Feragskanalen, er et kanalanlegg med tilhørende fire tømmerrenner bygget i tre som går mellom Femunden og Feragen, gjennom Langtjern. Anlegget ble påbegynt i 1714, men ikke ferdigstilt før i 1764. Mellom Femunden og Feragen gikk et vannskille, da Femundens vann rant østover, inn i Sverige, mens Feragens vann fløt vestover mot Glomma. Kanalen gjør at Femunden idag avgir vann både til Glomma og til Trysilelva.
Kobberverket på Røros hadde et enormt behov for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til fyrsetting i gruvene. Dette førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utenfor cirkumferensen. Ved å forbinde Femunden med Feragen, som ligger åtte meter lavere, fikk kobberverket tilgang på tømmeret i de store skogsområdene rundt Femunden. Les mer …
 Drosjedriften i Kristiania kom i gang i de første tiåret på 1900-tallet. Dette skal være den aller første. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum Bilen – Fra politisk motstand til politisk aksept (1905–1960) er en artikkel som gir innblikk i bilens plass i det politiske bildet.
Frem til 1920-årene var det neppe noen som så på bilen som trussel mot de eksisterende transportformene. Derimot var det flere som så bilen som et godt fremtidsrettet tiltak for mobilitet og effektivitet i samfunnet. Utover på 1920-tallet ble vognmenn som med sin lastebil tilbød tjenester i markedet i konkurranse med hverandre og de kollektive transportmidlene, først og fremst jernbane, opplevd som en stigende trussel. Staten som hadde eierinteresser i jernbanen, intervenerte til fordel for de kollektive transportmidlene, men hadde lite hell i sine reguleringstiltak frem til utbruddet av andre verdenskrig i 1939.
Under verdenskrigen regulerte og rasjonerte okkupasjonsmakten all transport og drivstoff til fordel for sine egne formål. Personbilen ble satt på lager i påvente av fred. Transportmidler som for eksempel godsbil ble utstyrt med generator drevet med karbid, knott og småved. Dette løste drivstoffproblemet, men generatoren hadde dårligere virkningsgrad enn bensin og diesel. Da verdenskrigen sluttet i 1945, var både transportmidler og veinett nedslitt. Les mer …
 Nekrolog Carl Anton Boe 1892 Foto: Vestlandske tidende 12/8 1892 Carl Anton Boe, født på Fevik i Fjære 6/8 1837, var sakfører, skipsreder og gårdbruker i Fjære og Arendal.
Carl Anton Boe var sønn av Kirsten Kristensdatter Birketveit og Ole Carstensen Boe. C. A. Boe ble gift med Marie Christine Flørness, født omkring 1839 i Porsgrunn. Maries foreldre var skipsreder i Porsgrunn, Kristen Krogh Flørnæss og Dorothea Hansen. Les mer …
 Styrmann på det norske skipet "Fernwave", Fredrik Haug, var blant de omkomne ved flyulykken i New York 24. juni 1975. Gravminnet hans på Tangen kirkegård i Drammen forteller om ulykken. 24. juni 1975 styrtet Eastern Air Lines Flight 66, et Boeing 727-fly på vei fra New Orleans til Kennedy-flyplassen i New York, sannsynligvis på grunn av turbulens. Det var 124 personer om bord, inkludert mannskapet, og av disse var det flere norske avmønstrede sjøfolk som skulle hjem til Norge på ferie.
Flystyrten krevde i alt 113 dødsofre (112 døde med en gang og en noen dager senere), og var i sin tid den største enkeltstående, sivile flyulykken i USA. Av de omkomne var 16 nordmenn. De var hovedsakelig sjøfolk fra de norske skipene Fernwave, tilhørende rederiet Fernley & Eger, og Nopal Tellus, fra Øyvind Lorentzens rederi. Les mer …
 Foto: Eivind Enger, Kristiania, 1908. hadde sin begynnelse på slutten av 1800-tallet, med karjol og såkalt omnibus, som var en vogn trukket av hester. Norges første ordinære bussrute med motordrevet kjøretøy gikk i Møre og Romsdal i 1908, fra Molde i nordøstlig retning til Batnfjordsøra. Dette var et gjennombrudd og det dukket opp en rekke rutetilbud og selskaper, og mange steder var det sterk konkurranse om gods og passasjerer. Før bilen ble allemannseie var rutebilene et transporttilbud brukt av folk flest. Bussen har derfor hatt stor betydning, og har spilt en sentral rolle både i folks hverdag og for utviklingen av det moderne Norge. Busstrafikk er fleksibelt og gir mulighet til å betjene både distrikter og tettsteder. I 1929 ble Norges Rutebileieres Forbund stiftet. I 2007 stod busstrafikken for 63 prosent av alle kollektivreiser i Norge. Les mer … | 
