 Hogga sluse med vakthuset i sveitserstil med rik detaljering og taktekking i skifer, sannsynligvis fra 1909/1910. Foto: Morten Nærbøe (2009) i Nome kommune er det sjette og det siste og øverste sluseanlegget i Bandak-Norsjøkanalen som er en del av Telemarkskanalen. Sluseanlegget består av to to slusekamre med en samlet løftehøyde på 7 meter og en samlet slusetid på rundt 25 minutter. Slusene går gjennom et lite fjellparti og slusekamrene er utført i hogd stein. Ved siden av Vrangfoss var Hogga et av de mest arbeidskrevende anleggene da kanalen ble bygget gjennom vanskelige grunnforhold hvor løsmasser fra istiden i åtte meters dybde måtte graves vekk for hånd av hundrevis av anleggsarbeidere. Les mer …
 Fru Haugans Hotel i sommerskrud. Ukjent fotograf. Fru Haugans Hotel (også Fru Haugans eller bare Haugans) ligger i Mosjøen. Hotellet har røtter tilbake til 1794 og er dermed det eldste i Nord-Norge. Hotellet fikk sitt nåværende navn med Ellen Haugan, som overtok i 1885. Ellen Haugan, som da var 36 år gammel og gift og bosatt i Ålesund, leiet hotellet usett. Hun flyttet deretter med sine tre små døtre til Mosjøen. Fru Haugans Hotel ble registrert den 6. januar 1885, og i 1898 ble hotellet kjøpt for 15 000 kroner.
Hotellet var i dårlig forfatning da Ellen Haugan overtok. Det hadde blant annet jordgulv og åpen grue på kjøkkenet. Hun gikk i gang med å forbedre hotellet.
Ellen Haugan døde i 1914, hvoretter den yngste datteren, Eli Haugan Jenssen-Hals, overtok driften. Hun utvidet hotellet med førti rom ved å bygge et murbygg i funkisstil tilknyttet gamlebygget. Utvidelse og modernisering skjedde i tiden fra 1939 og til 1965. Les mer …
 Faksimile fra forsiden av Aftenpostens morgenutgave 17. juni 1936: Omtale av Havørnulykken. Havørnulykken 16. juni 1936 var den første flyulykken innen sivil ruteflygning i Norge. Ulykken inntraff ved fjellet Lihesten i Hyllestad kommune, på nordsiden av munningen på Sognefjorden.
Ulykken har navn etter navnet på flyet, Havørn, som var et sjøfly av typen Junkers Ju-52/3M fra Det norske Luftfartsselskap (DNL, en av forløperene til SAS).
Flyet fløy rett inn i fjellveggen. Alle ombord, et mannskap på fire og tre passasjerer, mistet livet i ulykken. Redningsarbeidet etter ulykken var vanskelig. Fire fjellklatrere fra Norsk Tindeklubb hentet ned noen av de omkomne de mest utilgjengelige områdene, og ble senere hedret med Kongens gullmedalje for edel dåd. Henning Heyerdahl Tønsberg var en av de som var med på dette utfordrende arbeidet. Det var første gang fjellklatrere ble benyttet til redningsaksjoner i fjellet. Årsaken til ulykken ble i samtiden forklart med vanskelige værforhold og/eller navigasjonsfeil. Les mer …
Ein krumstemning er ein nordlandsbåt av typen som var vanlig fram til tidlig på 1800-talet, føre dei nye, meir rettstemna nordlandsbåtane vart utvikla og tok over. Krumstemningar har ein relativt runda framstamn som bøyer seg noko innover øvst; medan bakstamnen er noko mindre runda, innoverskrådd mot kjølen og utan framlutande overheng. Dei er oftast relativt langsmale og med vesentlig lågare fribord enn dei nyare nordlandsbåtane. Båtane manglar ofte vaterbord og har oftast keipar av «y-type» som er fastnagla i øvste bordet. Som på nyare nordlandsbåtar og geitbåtar, men i motsetning til åfjordsbåtar, har krumstemningane tydelige lyroddar som gjev ein runda overgang mellom øvste bordgangen og stamnane. Krumstemningane, og då særlig åttringane, fikk ord på seg for å vere utrygge i grov sjø, og den hogde konstruksjonen let seg vanskelig kombinere med industriell produksjon. Dette var to vesentlige grunnar til at den nyare nordlandsbåten med høgare fribord, vaterbord, tollpinnar og hovudsaklig saga bordgangar blei utvikla. Les mer …
 Einar Sem-Jacobsen i flygerantrekk i 1912 Einar Sem-Jacobsen (født 3. august 1878 i Kristiania, død i Paris 15. oktober 1936) var militæroffiser, flyger, flykonstruktør og bilsakkyndig. Sem-Jacobsen tok examen artium i 1896, Krigsskolen i 1899 og Den militære høyskole i 1901. I 1910–11 gjennomførte han aeronautiske diplomingeniørstudier ved École Superieure d’ Aéronautique i Paris, og i 1912 utdannet han seg til flyger samme sted. Han var den første nordmann med internasjonalt flysertifikat. I 1910 tok han internasjonalt ballongførersertifikat og norsk militært flysertifikat i 1913.
I 1899 ble Sem-Jacobsen premierløytnant i Ingeniørvåpenet, og tjenestegjorde i ulike tekniske stillinger der fram til 1910. 18. august 1913 ble han ansatt som sjef for teknisk avdeling ved det nyoppretta Hærens flyvevesen, og 18. august 1916 ble han konstituert som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik som han var med og grunnla på Kjeller i 1914.
Sem-Jacobsen ble en banebryter innen flyteknikken i Norge. Han var med og stiftet Norsk Luftseiladsforening i 1909, ble i 1910 den første innehaveren av norsk friballongførerpatent, og førte i 1912 det første flyet i Hæren. I 1911 ble han kaptein og i 1930 major. Les mer … | 
