Forside:Sverige

Om Sverige Skilt, Riksgrensen til Sverige, ved Morokulien, Eidskog kommune Foto: Stig Rune Pedersen (2011) Kongeriket Sverige er et land på Den skandinaviske halvøy. Det grenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Norge var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, og de to landene var også forent gjennom Kalmarunionen fra 1389 til 1523. På 1600-tallet ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i Tredveårskrigen. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og Danmark-Norge. Trondhjems len, inkludert Nordmøre, og Romsdals len var under svensk styre i perioden 1658–1660. På samme tid måtte Norge avstå Båhuslen til Sverige etter freden i Roskilde. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter Store nordiske krig på 1700-tallet. Unionen i 1814 kom i stand som en følge av Kielfreden, det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i Grunnloven av 17. mai 1814.   Les mer ...   Smakebitar Fredriksten festning omkring 1868. Fra Nordiske taflor. Hallevägen er en historisk vandrerute som går fra Ed i Sverige til Fredriksten festning i Halden. Hallevägen er et begrep som har vært brukt om svenskenes vei til Halden gjennom flere hundre år. Tistedalen Friluftslag har merket og skiltet ruta slik at den fra mai 2023 har fått status som Historisk vandrerute. Halden hadde tidligere en av Norges største havner, og handelen med omverdenen var stor. For mange var Halden det naturlige stedet for å kjøpe og selge varer. Hallevägen var en av de mest brukte ferdselsårene fra de bygdene på svensk side, og det er mange historier og mye dokumentasjon om bruken av denne handelsveien.   Les mer … Fotograf: Frederik Klem Yngvar Nielsen (født 29. juli 1843 i Arendal , død 2. mars 1916) var historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv. I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Kristiania.I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved Universitetet i Kristiania, i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av Etnografisk museum i perioden 1877 – 1916, der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i Den Norske Turistforening, var personlig venn med kong Oscar II og en aktiv tilhenger av unionen.   Les mer … Utstilling på Gjøvik bibliotek i forbindelse med Margit Sandemos død, laget av Oppland fylkesbibliotek. Foto: Oppland fylkesbibliotek (2018) Margit Sandemo f. Underdal (født 23. april 1924 på Østre Toten, død 1. september 2018 i Skåne) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i Den norske Forfatterforening. Hun var datter av forfatter Anders Underdal (1880–1973) og lærer Elsa Reuterskiöld (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, noe som senere har blitt motbevist. Da Margit ble født, bodde familien på Tovollen i Østre Toten.   Les mer … De første bosettingene ved Tårnvatn i bygda Rossfjord i det som seinere ble til Lenvik kommune, kom til gjennom at svenske samer kom over til Norge gjennom reindrifta og der noen etter hvert også bosatte seg på "norsk side". Svenske-samen Ole Pettersson kom først, og var en slags Isak Sellanrå som brøt nyland i utmarka. Etter ham kom "nordmennene", men ikke slik å forstå at de var "kleinere" enn svensken som gikk foran. Georg Karlstad på tur i Prostgjerdbakken i Rossfjordbygda i Lenvik kommune. Her passerte de når de gikk fra Tårnstad til Straumen for å handle. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Vi skimter en av steinene etter tuftene. Foto: Gunnhild Lauknes 2015 Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen Nils Nilsen Prost (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet.   Les mer … «Søefin fra Tanafjord. Kone fra Laxefjord». (Johannes Flintoe) Nordsamar er fellesnamnet for dei samane som tradisjonelt snakkar ein av dei nordsamiske dialektane — finnmarkssamisk, sjøsamisk og tornesamisk. Av desse er det finnmarkssamisk som utgjer hovuddialekten og normeringsutgangspunktet. Nordsamane høyrer heime i Noreg frå nordlige delar av Ballangen kommune og nordover, i Sverige frå nordlige delar av Gällivare kommune og nordover, i det meste av det samiske området i Finland, og tradisjonelt òg langs den ytre kystlina eit lite stykke austover Kolahalvøya i Russland. I sørvest grensar det nordsamiske kulturområdet til lulesamar, i nordaust til enaresamar og skoltesamar, og lengst i aust til kildinsamar.   Les mer … Axel Herman Byström (1858–1933), mest kjent som A.H. Byström, var ein offiser og kartograf frå Blekinge. I Noreg har han først og fremst spela ei rolle som medforfattar av Nyt norsk skole-atlas (Beyer, ca. 1900) saman med overlærar Jakob Norby frå Bergen. Axel Herman Byström vart fødd den 25. mai 1858 i Karlskrona i Blekinge län som son av överstelöjtnant og musikar Johan Tomas Byström (1810–1870). I 1879 vart han underløytnant i Värmlands fältjägarkår, og i 1902 vart han kaptein ved Vaxholms grenadjärregiment. Han vart major ved Generalstaben i 1904, öfverstelöjtnant (obberstløytnant) der i 1908 og öfverste (oberst) i arméen i 1914. I perioden 1884–1903 var han kartredaktør ved Generalstabens litografiska anstalt, og i perioden 1904–1915 var han befälhafvare ved Generalstabens topografiska fältarbeten.   Les mer …		Kategoriar for Sverige Sverige Tidligere svenske områder Bohuslän Dalarnas län Dalsland Förvaltningsområdet för samiska språket Härjedalen Idre og Serna Jämtlands län Lappland Litteris et artibus Sveriges monarker Nordstjerneordenen Norrbottens län Norrland Personer med utdanning fra Sverige Riksgrensa Sverdordenen Sørsamisk historie og kultur Vasaorden Värmlands län Västerbottens län Västernorrlands län   Andre artiklar Idre Älvdalens kommun Edvard Palm Jemtland Fredrik Bull-Hansen Johan Falkberget Baard Haugland Skeppsholmen (Arjeplog) Arnljot Engh Carl Aaman Grensebefestningene Benoni d'Aubert Frederik Gottschalk von Haxthausen Hjørdis Grøntoft Raknerud Margrete Eriksdotter Jacob Cederström Daniel Walstad Axel Leverin Gustav Lindman Fabian Gustaf Norström Håkon Hellem Sørsamisk Sørsamisk drakttradisjon Martin A. Sandblom Olaf Røberg Wichlund Johannes Andersen Dahlstrøm Jacob Alstrøm Jacob Juel (1744–1800) Hans Nobel d.e. Carl Johan Ruth