Forside:Sverige

Om Sverige Skilt, Riksgrensen til Sverige, ved Morokulien, Eidskog kommune Foto: Stig Rune Pedersen (2011) Kongeriket Sverige er et land på Den skandinaviske halvøy. Det grenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Norge var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, og de to landene var også forent gjennom Kalmarunionen fra 1389 til 1523. På 1600-tallet ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i Tredveårskrigen. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og Danmark-Norge. Trondhjems len, inkludert Nordmøre, og Romsdals len var under svensk styre i perioden 1658–1660. På samme tid måtte Norge avstå Båhuslen til Sverige etter freden i Roskilde. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter Store nordiske krig på 1700-tallet. Unionen i 1814 kom i stand som en følge av Kielfreden, det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i Grunnloven av 17. mai 1814.   Les mer ...   Smakebitar Nicolay Tornqvist (ca. 1750–1813) var Trondheims første handelsgartner og dyrket grønnsaker og avlet frø på Kalvskinnet. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813 at han solgte salat, karse, reddiker, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø. Tornqvist kom fra Sverige, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned i Trondheim da han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde.   Les mer … Generalmajor Johan Andreas Cornelius Ohme. Johan Andreas Cornelius (von) Ohme (født 1746 i Holsten, død 5. mars 1818 i Fredrikstad), generalmajor og interimskommandant på Akershus festning i 1809, kommandant på Fredriksten fra 13. februar 1810 til 16. august 1814 og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1815 til 1818. Ohme forble ugift, og ved sin død etablerte han et legat til oppdragelse av foreldreløse offisersdøtre i 9-18 års alder. Generalmajor Ohme startet sin militære karriere som artillerikadett i 1764. Han ble sekondløytnant i Danmark 4. februar 1773, og 4. mars samme år ble han premierløytnant 14. artillerikompani i Trondheim. Den 23. november 1787 ble han kaptein i Danmark, han ble major 12. juni 1795 og oberstløytnant i artilleriet 8. mai 1805 og sjef for Artillerikorpset med obersts karakter fra 8. februar 1809 (overført til infanteriet 6. april 1809). Generalmajor ble han 25. januar 1812.   Les mer … Riksgrensen går tvers gjennom Morokulien Infocenter. Foto: Stig Rune Pedersen (2007) Morokulien er et uoffisielt navn på området ved den norsk-svenske grensen, mellom Eidskog kommune i Norge (Hedmark) og Eda kommune i Sverige (Värmland). Selv om det er uoffisielt, er navnet Morokulien likevel nokså innarbeidet. Det kom til etter et norsk-svensk radioprogram sendt herfra i 1959, ledet av Lennart Hyland og Randi Kolstad. Navnet er sammensatt av moro og kul på henholdsvis norsk og svensk. Senere ble det sendt norsk-svenske tv-programmer fra grenseområdet.   Les mer … Skibladner på Mjøsa. Foto: Mahlum (2006) «Skibladner» er verdens eldste hjuldamper i bruk, bygget 1854–1856 ved Motala verft i Sverige. Den går på Norges største innsjø, Mjøsa. Båten ligger på Gjøvik, men har i tillegg stoppesteder på Lillehammer, Moelv, Kapp, Nes på Hedmarken, Hamar og Minnesund.   Les mer … Tittelbladet til Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Ganander Tornesamisk eller karesuandosamisk, òg kjent som markasamisk i Ofoten og Troms, er ei samisk dialektgruppe som oftast blir rekna til nordsamisk språk. Tornesamisk er den sørvestligaste av dei nordsamiske hovuddialektane og blir snakka i deler av Finland, lengst nord i Sverige og blant markasamane i Nord-Noreg frå Ballangen kommune i Ofoten til Nordreisa kommune i Nord-Troms. Tornesamisk låg til grunn for Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Johansson Ganander.   Les mer … Axel Herman Byström (1858–1933), mest kjent som A.H. Byström, var ein offiser og kartograf frå Blekinge. I Noreg har han først og fremst spela ei rolle som medforfattar av Nyt norsk skole-atlas (Beyer, ca. 1900) saman med overlærar Jakob Norby frå Bergen. Axel Herman Byström vart fødd den 25. mai 1858 i Karlskrona i Blekinge län som son av överstelöjtnant og musikar Johan Tomas Byström (1810–1870). I 1879 vart han underløytnant i Värmlands fältjägarkår, og i 1902 vart han kaptein ved Vaxholms grenadjärregiment. Han vart major ved Generalstaben i 1904, öfverstelöjtnant (obberstløytnant) der i 1908 og öfverste (oberst) i arméen i 1914. I perioden 1884–1903 var han kartredaktør ved Generalstabens litografiska anstalt, og i perioden 1904–1915 var han befälhafvare ved Generalstabens topografiska fältarbeten.   Les mer …		Kategoriar for Sverige Sverige Tidligere svenske områder Bohuslän Dalarnas län Dalsland Förvaltningsområdet för samiska språket Härjedalen Idre og Serna Jämtlands län Lappland Litteris et artibus Sveriges monarker Nordstjerneordenen Norrbottens län Norrland Personer med utdanning fra Sverige Riksgrensa Sverdordenen Sørsamisk historie og kultur Vasaorden Värmlands län Västerbottens län Västernorrlands län   Andre artiklar Ranrike Strömstad Christian Jacobsen Drakenberg Slaget i Dynekilen August Løvdahl Margrete Mogensdatter Jonas Collett (1772–1851) Nils Vibe Stockfleth (1787–1866) Karl Sigwald Johannes Bull Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921) Bjørn Winsnes Hans Riddervold Guldberg Gunnar Sønstevold Sven-Erik Røed Boris Gleb Svinesund Olaf Helset Ragnvald Hvoslef (1872–1944) Theodor Christian Broch (1796–1863) Jöns Nilsson Svarteskåning Axel Lindahl Terje Hellesø Benjamin Larm Lars Larsen Hamborg P.E. Hægerberg Oluf Borch de Schouboe J. Moirée Breilann Fridtjof Tegnér Adolf Lidwall Hugo Per Wickman