Forside:Sverige

Om Sverige Skilt, Riksgrensen til Sverige, ved Morokulien, Eidskog kommune Foto: Stig Rune Pedersen (2011) Kongeriket Sverige er et land på Den skandinaviske halvøy. Det grenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Norge var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, og de to landene var også forent gjennom Kalmarunionen fra 1389 til 1523. På 1600-tallet ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i Tredveårskrigen. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og Danmark-Norge. Trondhjems len, inkludert Nordmøre, og Romsdals len var under svensk styre i perioden 1658–1660. På samme tid måtte Norge avstå Båhuslen til Sverige etter freden i Roskilde. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter Store nordiske krig på 1700-tallet. Unionen i 1814 kom i stand som en følge av Kielfreden, det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i Grunnloven av 17. mai 1814.   Les mer ...   Smakebitar Thorvald Meyer Foto: Ludwik Szacinski/Nasjonalbiblioteket (1898) Thorvald Meyer (1818–1909) var født 23. september 1818 i Christiania som sønn av skipsrederen, trelast- og forretningsmannen Jacob Peter Meyer og kona Ingeborg Marie (født Barth Muus). Som sønn av en velhavende forretningsmann fikk han sin utdannelse i Frankrike og England, mens hans øvrige liv var nært knyttet til Christiania. Etter utdannelsen gikk han inn i farens firma og i 1848 innvilget Christiania magistrat ham borgerskap. Thorvald Meyer giftet seg 4. oktober 1841 med Annichen Mathea («Thea») Tofte. Hun var datter av Andreas Tofte som drev med handelsvirksomhet og ble Christianias første ordfører. Thorvald ble opptatt som kompanjong i sin svigerfars forretning, og arvet senere også farens firma. Thorvald Meyers svoger var bankier, lokalpolitiker og friluftsmann Thomas Heftye. Svigersønnene var hoffsjef, oberst og eier av Ullern-gårdene Herman Severin Løvenskiold (1838–1910), godseier på Bogstad gård, industrialist og lokalpolitiker Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914), forretningsmannen Axel Heiberg (1848-1932) og jurist og høyrepolitiker Christian Schweigaard (1838-1899).   Les mer … Tore Moxness. Foto: Hent fra Det Norske samfund, Stockholm (1970) Tore Moxness (født 9. desember 1903 i Trondheim, død 23. september 1976) var arkitekt. Fra 1929 virka han i Stockholm, og ble en sentral skikkelse i det norske miljøet i den svenske hovedstaden. Moxness var blant annet formann i Det Norske Samfund (1956–1958) i Stockholm og tegna den norske kirka i byen. Moxness studerte til arkitekt ved Norges Tekniske Høgskole i hjembyen, og tok eksamen høsten 1928 med karakteren 2,3. Som nyutdanna kom han året etter til Stockholm. Han skulle få byggeoppgaver over hele Sverige, blant annet hotell i Karlstad, en samrealskole i Sölvesborg, et sosialbygg for Katarina församling i Stockholm samt folkeskoler og idrettsanlegg i Värnamo og Sala. I firmaet arbeidde blant annet også Lennart Björklund. I Stockholms Adresskalender 1973/74 er arkitektkontoret til Tore Moxness registrert på adressa Klarabergsgatan 23, midt i byen. Hans siste arkitektoppdrag var Kronprinsesse Märthas Kirke på Södermalm i Stockholm. Ifølge Håkon-Stein Korshavn, medlem av byggekomiteen, var det naturlig å spørre nettopp den stockholmsbaserte nordmannen Moxness om å tegne ei norsk kirke. I 1975 ble Tore Moxness' reviderte forslag godkjent, etter at han året før hadde tegna et bygg som innsamlingskomiteen vurderte som for dyrt.   Les mer … De første bosettingene ved Tårnvatn i bygda Rossfjord i det som seinere ble til Lenvik kommune, kom til gjennom at svenske samer kom over til Norge gjennom reindrifta og der noen etter hvert også bosatte seg på "norsk side". Svenske-samen Ole Pettersson kom først, og var en slags Isak Sellanrå som brøt nyland i utmarka. Etter ham kom "nordmennene", men ikke slik å forstå at de var "kleinere" enn svensken som gikk foran. Georg Karlstad på tur i Prostgjerdbakken i Rossfjordbygda i Lenvik kommune. Her passerte de når de gikk fra Tårnstad til Straumen for å handle. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Vi skimter en av steinene etter tuftene. Foto: Gunnhild Lauknes 2015 Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen Nils Nilsen Prost (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet.   Les mer … Sæjjde (offerstad) og beitande tamrein ved Stødi på Saltfjellet. Foto: Olve Utne, mars 2010. Pitesamar er eit samisk folk som tradisjonelt hovudsaklig har halde til mellom området kring Saltfjellet og Saltfjorden i Noreg via området på nordsida av Arjeplog og Arvidsjaur i Sverige. I sør grensar den pitesamiske kulturen til umesamisk kultur, og i nord grensar han til lulesamisk kultur. Tradisjonelle næringar blant pitesamane inkluderer reindrift, jakt og fiske, jordbruk og båtbygging. Dei bufaste samane har med tida vorte assimilerte i lokal skandinavisk kultur gjennom lokal integrering med norsk- og svensktalande så vel som gjennom langvarig assimilasjonspolitikk frå myndigheitene på begge sidene av Kjølen, og pitesamisk språk er no sterkt utryddingstruga med berre 25–50 morsmålstalande i Sverige og ingen i Noreg i 2010.   Les mer … Salmebok på det gamle samiske standardspråket som hovudsaklig er basert på umesamisk. Foto: Olve Utne Umesamisk er eit samisk språk som tradisjonelt blir snakka av umesamane. I Noreg har det blitt snakka umesamisk kring Rana og Hemnes kommunar, og i Sverige er umesamisk det tradisjonelle språket blant skogssamane frå sørlige Arjeplog og det meste av Arvidsjaur og Malå kommunar såvel som i Lycksele lappmark sør- og vestover til Umeälven. I eldre tider ser det ut til å ha blitt snakka umesamisk i Åsele lappmark òg — heilt mot grensa mot Jämtland. Språklig sett danar umesamisk ein overgang mellom pitesamisk og sørsamisk. Oftast blir umesamisk rekna til sørsamisk i vidaste forstand, men språket har òg mykje til felles med pitesamisk. Det gamle samiske standardskriftspråket frå 1700-talet og tidlig 1800-tal har i hovudsak utgangspunkt i umesamisk. Det umesamiske språket er kritisk truga i dag, men det blir arbeidd aktivt med revitalisering frå barnehagenivå og oppover. Den moderne umesamiske rettskrivinga vart godkjent av Sametinget i Sverige den 26. februar 2014 og vart med det godkjent som skriftspråk.   Les mer … Elsa Laula (trulig ca. 1900). Elsa Laula Renberg (f. 29. november 1877 i Vilhelmina eller Susendalen, d. 22. juli 1931 i Brønnøy) var ein sørsamisk politisk aktivist. Ho er særlig kjent som forfattaren til skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena (1901) og som hovudarrangør av det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.–9. februar 1917. Elsa Kristina Larsdotter Laula vart fødd den 29. november 1877 på Gardfjäll ved grensa mellom Vilhelmina kommun og Storumans kommun av mora Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) og faren Lars Thomasson Laula (1846–1899, frå Susendalen i Hattfjelldal). Ho voks opp i Suofo (Såafoe) ved Dikanäs i Vilhelmina kommun. Av Folkräkningen 1890 går det fram at Elsa Stina hadde ein eldre bror (Tomas Leonard, f. 1874) og fire yngre søsken (Jonas Petter Ture (f. 1880), Maria Katarina (f. 1882), Klemet Eugénius (f. 1886) og Kristofer Damanius (f. 1887)). Som heimstad er oppgjeve Lappska allmogen. I 1891 fikk ho ein bror til, Mattias Larsson Laula. Mattias og faren drukna i 1899. Elsa begynte på jordmorutdaninga ved Södra barnbördshuset i Stockholm, men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm.   Les mer …		Kategoriar for Sverige Sverige Tidligere svenske områder Bohuslän Dalarnas län Dalsland Förvaltningsområdet för samiska språket Härjedalen Idre og Serna Jämtlands län Lappland Litteris et artibus Sveriges monarker Nordstjerneordenen Norrbottens län Norrland Personer med utdanning fra Sverige Riksgrensa Sverdordenen Sørsamisk historie og kultur Vasaorden Värmlands län Västerbottens län Västernorrlands län   Andre artiklar Claus Jensen (lagmann) Strömsunds kommun Anders Fjellner Peter Collett (1766–1836) Broder Lysholm Krogh Ulrik Frederik Anton de Schouboe Ingelbrecht Knudssøn Henrik Laurentius Helliesen Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921) Børre Ulrichsen Tor Fjørtoft Gina Oselio Øyvind Kristoffersen Peder Balke (1804–1887) John Gravråk Johan Henrich Spørck Theodor Christian Broch (1796–1863) Skåne Margrete Fredkolla Täby vei Gøteborggata (Oslo) Kom til Kristiania Styrbjørn (slepebåt 1910) Herman Erickson Wilhelm Råger Wilhelm Reesen Jonas Tholander Kollbjørn Jenssen Oddvar Aas (1910–1989) Mathias Hansen