Harstad (Stange gnr. 236)
Harstad | |
---|---|
Harstad med beboere, fotografert mellom 1860 og 1900. Foto: Ole Tobias Olsen
| |
Alt. navn: | Herstadum (1333); Harkstaðum (1348); Harstad (1505); Horistadt (1520); Harrstadt (1578); Hersta (1604); Hardstad. |
Sted: | Romedal |
Sokn: | Romedal |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Stange |
Gnr.: | 236 |
Bnr: | 1 |
Type: | Gård |
Adresse: | Gaustadvegen 174 |
Postnummer: | 2344 |
Harstad er en gård i Romedal i Stange kommune, sørøst for tettstedet Ilseng. Den var gårdsnummer 26 i Romedal kommune, og er nå gårdsnummer 236 i Stange.
Gårdsnavnet er på 1300-tallet oppgitt i to former: Herastadum i 1333[1] og Harkstaðum i 1348[2]. Oluf Rygh tolker dette som to forskjellige navn[3]. Den første mener han egentlig må være Herastaðir, av mannstilnavnet Hare og -stad. Den siste mener Rygh må være feilskrift for Harekstaðum fra mannsnavn Hárekr (Hårek). Han forsøker seg ikke på noen tolkning av hvilket av dem som er det opprinnelige gårdsnavnet. Formen Harstad opptrer allerede i 1505[4]. I lokal uttale er den første a'en lang, ha:2£sta.
Gården ble delt i to, kalt bruk A og B, omkring 1600. I 1727 ble den så samla igjen. Senere har flere mindre bruk blitt utskilt, men det har ikke vært noen ny deling av hovedbølet.
Utskilte bruk
Dersom ikke annet er anført er brukene utskilt direkte fra bruksnummer 1.
- Brubakken gnr. 236/2, utskilt 1867.
- Løkken gnr. 236/3, utskilt 1874.
- Sandrud gnr. 236/4, utskilt 1889.
- Grønvold gnr. 236/5, utskilt 1902.
- Solvang gnr. 236/6, utskilt 1907.
- Holmen gnr. 236/7, utskilt 1907
- Sandberg gnr. 236/8, utskilt 1910.
- Grønlien gnr. 236/9, utskilt 1914.
- Nymoen gnr. 236/10, utskilt 1914.
- Grøndal gnr. 236/11, utskilt 1914.
- Skogstad gnr. 236/12, utskilt 1914.
- Moen øvre gnr. 236/13, utskilt 1914.
- Moen nedre gnr. 236/14, utskilt 1914.
- Andvake gnr. 236/15, utskilt fra Sandrud 236/4 i 1914.
- Slåtsvebakken gnr. 236/16, utskilt 1916.
- Furubakken gnr. 236/17, utskilt 1930.
- Veien gnr. 236/18, utskilt 1935.
- Skogstad gnr. 236/19, utskilt 1935.
- Krysby gnr. 236/20, utskilt 1935
- Nyborg, gnr. 236/22, utskilt i 1940-åra
Brukere / eiere
- Ivar, nevnt 1333[5]. Barn en kjenner:
- Alv Ivarsson, myndig før 1333.
- Alv Ivarsson, nevnt 1333[6].
- Arnulv, nevnt 1348[7]. Adelig.
- Valgard Eriksson, nevnt i skifte 1505[8]
- Ingeborg Eriksdotter, nevnt i skifte 1505[9]. Søster av Valgard Eriksson.
- Joen Horistad, betalte gjengjerd 1528.
- Villom (død omkr. 1600), nevnt på slutten av 1500-tallet. Barn en kjenner:
- Askil Villomsson (død omkr. 1616), neste bruker, bruk A.
- Lars Villomsson, neste bruker, bruk B.
Bruk A
- Askil Villomsson (død omkr. 1616), brukte tre huder fra omkr. 1600 til sin død. Barn en kjenner:
- Villom Askilsson, senere bruker.
- Peder Olsen, brukte tre huder fra omkr. 1616 til 1620. Trolig gift med Askils enke.
- Villom Askilsson, brukte tre huder fra 1620 til 1636, så til Slagsvold. Barn en kjenner:
- Christen Villomsson, solgte odelsretten til Lars Larsson i 1682 (se bruk B). Til Oslo.
- Christen Larsson (omkr. 1624–omkr. 1694), sønn av Lars Larsson på bruk B. Barn en kjenner:
- Ole Christensson (død omkr. 1718), neste bruker.
- Truls Christensson (født omkr. 1670), senere bruker.
- Ingeborg Christensdotter (død 1737), gift med Ole Monsen Ribsrud.
- Nils Christensson, nevnt 1697.
- Ole Christensson (død omkr. 1718), bruker 1694 til 1703. Barn en kjenner:
- Truls Christensson (født omkr. 1670), bror av forrige bruker. Bruker 1703–1720.
- Gift med Eli Syversdotter.
- Peter Christian Jensen Grüner (1680–1761), bruker 1720–1721.
- Gift med Mette Isachsdotter Cold, se Romedal prestegård.
- Berthe Isachsdotter Cold, se Romedal prestegård.
- Gift med Jonas Levin (enke da hun kom til Harstad). Solgte til eieren av bruk B, Johannes Larsson.
Bruk B
- Lars Villomsson, bruker fra omkr. 1600 til 1632. Barn en kjenner:
- Lars Larsson (født omkr. 1590, død etter 1672), neste bruker.
- Ingri Larsdotter.
- Eli Larsdotter, gift med Ole Åsen.
- Lars Larsson (født omkr. 1590, død etter 1672). Bruker 1632–1672.
- Gift med Mari Olsdotter (død 1668). Barn en kjenner:
- Lars Larsson (født omkr. 1621, død etter 1704), neste bruker.
- Christen Larsson (omkr. 1624–omkr. 1694), se bruk A.
- Anne Larsdotter, gift med Mogens Asbjørnsson Gaustad.
- Lars Larsson (født omkr. 1621, død etter 1704), bruker fra 1672 til 1703.
- Gift med Mari Andersdotter Løken østre. Barn en kjenner:
- Lars Larsson, senere bruker.
- Erik Larsson Slagsvold, gift med Kari Larsdotter.
- Anne Larsdotter (død omkr. 1718), gift med Ole Engebretsson Herset som ble neste bruker.
- Marte Larsdotter, gift med Halvor Gudfastsson.
- Dorthe Larsdotter, gift med Mikkel Pedersson Melby.
- Olaug Larsdotter, gift med Iver Pedersson Omang.
- Ole Engebretsson Herset (omkr. 1676–1743), bruker 1703–1706. Se Herset.
- Gift med Anne Larsdotter (død omkr. 1718), datter av forrige bruker.
- Lars Larsson (omkr. 1660–1737). Bruker på Gollersrud 1685–1707, på Harstad bruk B 1706–1727.
- Gift med Randi Eriksdotter Gollersrud vestre (død 1729), hennes andre ekteskap, se Gollersrud vestre. Barn en kjenner:
- Mari Larsdotter (omkr. 1685–omkr. 1714), gift med Peder Larsson Gollersrud østre.
- Johannes Larsson (omkr. 1700–1737), neste bruker, kjøpte bruk A og samla gården.
Harstad samla
- Johannes Larsson (omkr. 1700–1737), overtok bruk B av faren Lars Larsson 1727 og kjøpte bruk A av Berthe Isachsdotter Cold samme år.
- Gift med Anne Christoffersdotter Sørbryn (død 1742). Barn en kjenner:
- Randi Johannesdotter (omkr. 1731–etter 1788), gift med Tåle Mikkelsen.
- Mari Johannesdotter (født omkr. 1733), gift med løytnant Lorentz Kristian Hals.
- Kjersti Johannesdotter (omkr. 1735–1742).
- Peder Evensson Skillingstad (omkr. 1700–1742), bruker fra omkr. 1737.
- Gift med Anne Christoffersdotter Harstad (død 1742), enke etter forrige bruker. Ingen barn i dette ekteskapet.
- Peder Tjøstelsson Løken vestre (omkr. 1714–1752), bruker 1743 til 1750. Se Løken vestre.
- Gift med Malene Pedersdotter Gollersrud (1714–omkr. 1770).
- Tåle Mikkelsen (omkr. 1719–omkr. 1790), fra Vang. Bruker 1750–1788.
- Gift med Randi Johannesdotter Harstad (omkr. 1731–etter 1788), datter av tidligere bruker Johannes Larsson. Barn en kjenner:
- Johannes Tålesson (omkr. 1754–1824), neste bruker.
- Anne Tålesdotter (døde ung).
- Lars Tålesson (født omkr. 1759), gift med Kari Amundsdotter Galgum.
- Kari Tålesdotter (døde ung).
- Anders Tålesson (død 1794), bruker på Berg. Gift med Berte Larsdotter Berg.
- Gift med Mari Olsdotter Østby (omkr. 1762–1811). Barn en kjenner:
- Randi Johannesdatter (født 1784), gift 1) med Ole Larsen Nordbryn, gift 2) med Hans Pedersen Lier fra Furnes.
- Lisbet Johannesdatter (omkr. 1785–1809), ugift.
- Ole Johannesen (født 1787), neste bruker.
- Anne Johannesdatter (1791–1864), gift med sokneprest Otto Michael Stoud Platou, neste bruker.
- Berte Johannesdatter (født 1794), gift med Lars Embretsson Stormoen fra Nord-Odal.
- Tolline Johannesdatter (født 1796), gift med lensmann Halvor Olsson Wold (hans andre ekteskap).
- Lars Johannesen (født 1798), gift med Pernille Nilsdatter, bosatt på Biri.
- Mathea Johannesdatter (født 1800, døde ung).
- Johannes Johannesen (1804–1829).
- Ole Johannesen Harstad (født 1787), kvartermester, bruker på Harstad 1817–1828. Senere på Brunstad.
- Gift med Margrete Embretsdatter Westgard (1793–1821). Barn:
- Mari Olsdatter (født 1814), gift med Anders Hansson Slagsvold.
- Johan Olsen (født 1816), bruker på Brunstad en tid. Gift med Anne Eriksdotter Furuset, utvandra til USA.
- Even Olsen (født 1818), bruker på Rustad lille. Gift med Lisbet Hansdotter Gudås østre fra Furnes.
- Jens Olsen (1820–1820).
- Dyre Larsen Galgum (1803–1876), fetter av forrige bruker. Bruker 1828–1833.
- Gift med Petronelle Halvorsdatter Arneberg (født 1810). Barn:
- Helene Dyresdatter (født 1827), gift med sersjant Tore Pedersen Halse.
- Kari Dyresdatter (født 1829).
- Lars Dyresen (født 1830), utvandra til USA.
- Halvor Dyresen (født 1832), utvandra til USA.
- Randi Dyresdatter (født 1834).
- Anne Johannesdatter (1791–1864). Bruker en periode i 1833.
- Gift med sokneprest Otto Michael Stoud Platou (1783–1830). Barn:
- Ludvig Stoud Platou (1819–1836).
- Karen Cathrine Platou (født 1821), gift med Ole Krogstie fra Løten.
- Christian Fredrik Stoud Platou (1824–1883), eide Ajer på Furnes. Gift med Olivia Dorothea Elisabet Sem.
- Johannes Anders Lysgård (1826–1882), bruker på Åsterud i Stange, senere i Christiania.
- Juliane Marie Platou (1829–1860), gift med kjøpmann Ole Østby på Hamar.
- Ditlef Fredrik Lowzow (1790–1866), generalmajor. Bruker på Harstad 1833–1847.
- Alette Rappe (1815–1835), gift med prokurator Severin Ræder.
- Juliane Margrete Lowzow (1816–1884).
- Martine Lowzow (1817–1884).
- Christoffer Fredrik Lowzow (1819–1819).
- Christiane Fredrikke Lowzow (1820–1820).
- Christoffer Fredrik Lowzow (født 1821), oberstløytnant. Gift med Magdalena Laura Wulff.
- Oline Lowzow (født 1822).
- Beate Ditlefine Lowzow (1824–1844).
- Wilhelmine Elisabeth Lowzow (1826–1894), gift med sogneprest Wilhelm Hesselberg (1825–1908) til Våler i Østfold.
- Eilert Ditlef Lowzow (født 1828), gift med Hanne Christine Smeby.
- Otto Fredrik Lowzow (født 1830), tollbetjent i Stavanger. Gift med Amanda Marie Svenson.
- Joachim Fredrik Sommerfeldt (1802–1888), født i Molde. Bruker på Harstad 1847–1856.
- Gift med Larua Pauline Henriksdatter Steen (1822–1897). Barn:
- Olaf Hannibal Sommerfeldt (1845–1920), agronom, utvandra til USA.
- Henrik Anker Sommerfeldt (1847–1847).
- Henrik Anker Sommerfeldt (1847–1849).
- Anne Cathrine Sommerfeldt (1849–1887), ugift.
- Carl Oscar Sommerfeldt (1850–1889), bokbinder på Løten.
- Carlotte Amalie Sommerfeldt (1851–1867).
- Henriette Sophie Sommerfeldt (født 1852).
- Valborg Jørgine Sommerfeldt (født 1853), gift med agronom Niels Kjeld Colberg fra Moss.
- Willaz Bing Dreyer (1797–1881), fra Hadsel. Bruker 1856–1879.
- Gift med Sara Johanne Sandrib (1803–1863). Barn:
- Anton Martin Dreyer (1835–1906), neste bruker.
- Anton Marin Dreyer (1835–1906), født i Hadsel. Bruker 1879–1903.
- Gift med Betty Wilhelmine Sophie Lovise Bentzen (født 1826) fra Bergen. Barn:
- Petra Lovise Dreyer (født 1859), gift med justisråd Frissenette.
- Bergljot Dreyer (født 1860), gift med tobakksfabrikant Jon Jacobsen fra København.
- Sara Wilhelmina Dreyer (født 1862), gift med professor Myrvold.
- Willaz Bing Dreyer (født 1864), jurist, utvandra til Danmark.
- Carl Bülow Dreyer (født 1866), neste bruker.
- Anne Caroline Dreyer (1869–1869).
- Kristian Heltberg Dreyer (født 1871).
- Betty Antonette (født 1873), gift med gardbruker Daniel Isachsen.
- Carl Bülow Dreyer (født 1866), trolig bruker 1900 til 1903.
- Gift med Magnhild Berntsen (født 1873). Barn en kjenner:
- Anton Dreyer (født 1901).
- Betty Dreyer (1902–1902).
- Betty Dreyer (født 1903).
- Thor Holager (1872–1962), fra Lesja. Bruker 1903 til 1951.
- Gift med Kari Domaas (født 1883). Barn:
- Ingeborg Holager (født 1904), formidler ved Oslo statlige arbeidskontor.
- Olav Holager (født 1906), cand.jur., byråsjef i Finansdepartementet. Gift med Bodil Reppe fra Hamar.
- Per Holager (født 1908), distriktslege i Singsås. Gift med Eldbjørg Gundersen fra Lillestrøm.
- Jens Holager (født 1909), tannlege i Oslo. Gift med Helen Gerner Langballe fra Moss.
- Thorbjørn Holager (født 1911), kjemiker og fysiker ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller. Gift med Anne Hjelle fra Tønsberg.
- Helge Holager (født 1912), sivilagronom, byråsjef i Landbruksdepartementet. Gift med Ingrid Kleven fra Nordvi i Stange.
- Marit Holager (født 1914), gift med assurandør Brynjulf Julsrud i Oslo.
- Erik Holager (født 1916), tvilling med Kari. Byveterinær på Hamar. Gift med Sigrun Mossige fra Oslo.
- Kari Holager (født 1916), tvilling med Erik. Gift med tannlege Odd Reichborn-Kjennerud i Oslo.
- Eli Holager (født 1918), gift med gardbruker Johannes Engen på Tommelstad i Vang.
- Gudrun Holager (født 1921), gift med avdelingslege Sigurd Humerfelt.
- Sigurd Holager (født 1924), neste bruker.
- Sigurd Holager (født 1924), bruker fra 1951.
- Gift med Eli Berger fra Løten (født 1931). Barn:
- Thorbjørg Holager (født 1955).
- Kari Holager (født 1958).
- Thor Holager (født 1964).
- Herman Holager (født 1964).
Referanser
Kilder
- Morthoff, Bjarne: Romedalboka : garder og slekter. Bd. 1. Utg. Bygdebokkomitéen for Romedal. 1967. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Diplomatarium Norvegicum (DN)
- Harstad i folketelling 1801 for Romedal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Harstad i folketelling 1865 for Romedal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Harstad i folketelling 1900 for Romedal herred fra Digitalarkivet
- Harstad i folketelling 1910 for Romedal herred fra Digitalarkivet
- Faktaark fra Kartverket finnes.
Koordinater: 60.76701° N 11.25963° Ø
Harstad (Stange gnr. 236) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |