Jonas Collett (1772–1851)
Jonas Collett (født 25. mars 1772 på Rønnebøksholm i Danmark, død 3. januar 1851 på Berg i Aker) var amtmann og statsråd.
Han var sønn av Johan Collett (1734–1806) og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). I 1797 ble Jonas Collett gift med sin kusine Maren Kristine Collett, som var datter av Peter Collett og Johanne Henrikke Anker. Ved folketellinga 1801 var han og kona bosatt på Kongsberg. De hadde da to barn: Henriette Jonasdatter Collett (1799–1857; senere gift med stiftamtmann Frederik Riis) og Johan Jonassen Collett (f. 1800). Jonas Colletts far bodde også hos dem.
I 1787 begynte Jonas Collett å studere, og i 1790 ble han uteksaminert som cand.jur. og begynte som volontør ved Rentekammeret. Han ble fullmektig samme sted i 1794. I 1795 ble han så fogd i Numedal og Sandsvær fogderi, et embete han hadde til 1813. Collett var så amtmann i Buskeruds amt fra 1813 til 1827.
I 1814 var han ved siden av amtmannsembetet også bestyrer for 2. departement. Under forhandlingene i Moss i 1814 var han en av de norske forhandlerne. Etter at Norge kom inn i personalunion med Sverige høsten 1814 ble Collett minister ved 4. departement, hvor han ble til 1819. Han gikk så over til Marinedepartementet 1819–1820. Fra 1822 til 1836 var han minister i Finansdepartementet og formann for regjeringen (førstestatsråd). I den stattholderfrie perioden 1829–36 var han den norske regjerings både formelle og reelle leder.
I 1808 fikk han tittelen kammerherre. Han ble ridder av Dannebrogsordenen i 1800, ble ridder av Nordstjärneorden i 1815 og kommandør av samme i 1818 og ridder av Serafimerorden i 1825.
Jonas Collett er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Statsraad er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Jonas Johansen Collett i folketelling 1801 for Kongsberg prestegjeld fra Digitalarkivet
Eksterne lenker
| Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73
førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (1814–1816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (1816–1818) • stattholder Sandels (1818–1824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (1824–1827) • stattholder Platen (1827–1829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden. |