Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)
| Sletholen (midtre) | |
|---|---|
| |
| Midtre Sletholen nærmest. Bak til høyre, Nordre Sletholen mens boplassen Nordre Koien lå i lysningen litt bak i bildet, se under Nordre Sletholen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Først nevnt: | 1850-tallet |
| Utskilt: | 1923 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 94/20 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Sletholen (midtre) er navnet på en tidligere husmannsplass under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på Gjølstadmoen.
Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie.
Fredrik Pedersen, født 1827 og svigersønn av Amund Sjønnesen, på den søndre Sletholen-plassen, fikk ryddet denne plassen på 1850-tallet. Han var gift med Anne Amundsdatter, født 1826. Ved tellingen 1865 er Fredrik 38 år og benevnt sundmann og husmann med jord. Kona Anne er 40 år, og de bor sammen med tre barn: Alette 17 år, Karen 12 år og Karl 5 år. Annes søster, Karen og hennes 7-årige sønn, Albert Johansen, har losji, og stemor Ingeborg Andersdatter, 67 år og enke, har føderåd. Ved tellingen 1875 har det kommet to barn til, Fredrik i 1867 og Didrik i 1872. Alette stiftet familie i Oslo og etablerte seg senere på Koien som omtales under Nordre Sletholen.
Midtre Sletholen var en liten plass. I 1865 hadde den 1 ku, 6 sauer og 1 geit. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og 2 tønner havre. I 1875 hadde plassen 1 ku og 6 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av noe bygg, litt blandkorn, 2,5 tønner havre og noe frø. Rundt 1888 kom det nye brukere.
Karelius Hansen, født 1846 fra Nedre Petterud, bodde en tid med familien på Bomstuen under Lervadet. Omkring 1888 kom de hit og overtok Midtre Sletholen. I mellomtiden kan familien hatt tilhold i en koie vest for Bratberget, se under Nordre Sletholen. I 1891 hadde Karelius og kona Olea Gudmundsdatter, født 1842, barna Halvor, Karl, Alfred Karsten og Laura.
Ved tellingen 1900 er Karelius husmann og bor sammen med kona Olea Gudmundsdatter og barna Karen født 1869 og Karl født 1876. Ved tellingen 1910 er Karelius enkemann, men fortsatt husmann og bor sammen med sønnen Karl og to tjenestefolk. Plassen ble utskilt i 1923, og året etter fikk Ole M. Sletholen skjøte. I 1927 gikk skjøtet til Pålmar Bratberget, og han står også som eier i 1950:
| 20 | Sletholen nordre | 0 mark 75 øre | Pålmar Bratberget |
Se også
- Husmannsordningen i Bånerud krets generelt
- Kart, se Sletholen søndre
- Andre husmannsplasser på Brandval vestside
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.