Tyske fangeleire i Skedsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Tre tyske fangeleirer i Skedmo»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Peder Borgen med tregjenstander som er laget av sovjetiske krigsfanger i leirene i Skedsmo.
Foto: Akershusmuseet/Øivind Møller Bakken

Tyske fangeleire i Skedsmo fantes under andre verdenskrig både på Bergli ovenfor Kjeller, nede på Kjeller og ved Leiravegen og Vestre Sørum gård i Lillestrøm. De tre leirene var forskjellige. Leiren på Bergli besto av soldater som var tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten. Den var lukket og hadde strengt væpnet bevoktning. Den hørte trolig inn under Wehrmacht, kanskje nærmere bestemt under Das Heer. Fangeleirene i Kjeller sentrum og ved Leiraveien besto av sivile personer.

Kildegrunnlag

De tre leirene er ikke nevnt i den nasjonale litteraturen om andre verdenskrig, og det finnes svært lite om dem også i den lokale litteraturen. Det har lykkes å skaffe muntlige og skriftlige kilder om de tre fangeleirene. I forbindelse med fredsmarkeringene i 1995 og 2005 samlet Lillestrøm historielag inn minner om blant annet fangeleirene ved å intervjue øyenvitner som opplevde krigen. I tillegg har tidligere kommunaldirektør for kultur i Skedsmo, Roald Hansen, skaffet til veie dokumenter om leirene fra ulike arkiver. Dessuten har professor emeritus Peder Borgen nedtegnet egne og andres minner om fangeleirene. Wiki-artikkelen bygger på manuset til foredraget som Peder Borgen holdt i Lillestrøm historielag 13. oktober 2015, og som bygger på de nevnte kildene.

Sovjetiske fanger

Sommeren 1941 gikk tyske styrker til angrep på Sovjetunionen, og et stort antall sovjetiske soldater (ca. 5,7 millioner) ble fanget fram til 1945. Nær 100 000 av dem ble sendt til Norge. Av disse var ca. 9000 sivile sovjetborgere. De militære krigsfangene kom i leire underlagt den tyske militære okkupasjonsmakten. Noen sivile arbeidere var tvangssendt til Norge, mens andre frivillig sluttet seg til av forskjellige årsaker. En viktig grunn var at de flyktet fra Stalins harde regime. Den halvmilitære tyske Organisation Todt hadde ledelsen av sivilarbeidergruppene, men ikke alltid.[1]

Manglende opplysninger om fangeleirene i Skedsmo

Forskningen på landsplan om sovjetiske krigsfanger i Norge har så langt ikke gitt spesifikk kunnskap om fangeleire i Skedsmo. Peder Borgen henvendte seg i 2010 til Marianne Neerland Soleim, som i 2004 tok doktorgraden ved Universitetet i Tromsø med tittelen Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945. Antall, organisering, og repatriering. Hun ga dessverre negativt svar på spørsmålet om en fangeleir på Bergli i Brånåsdalen i Skedsmo. [2]

Deretter ble opplysninger fra Stalag 303JørstadmoenLillehammer undersøkt. (Ordet Stalag er en forkortelse av det tyske ordet Stammlager som betyr stamleir, en hovedleir som er et samlingspunkt, et stamtre for grener av fangeleire i et område). Oslo og Akershus hørte inn under Stalag 303 på Jørstadmoen. Birgit Koch gir i sin hovedoppgave av 1988, ”De sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945”, en oversikt over leire i Akershus som hørte inn under Stalag 303:[3]

  • Leir 29: Jessheim, Gardermoen, Ullensaker.
  • Leir 44: Oslo.
  • Leir 47: Ski.
  • Leir 54: Trandum, Gardermoen, Ullensaker.

Som en ser, er ikke stedsnavnene Skedsmo, Kjeller eller Lillestrøm nevnt.

Siden vi hittil mangler samtidige skriftlige kilder fra krigstiden om leirene i Skedsmo, er skriftlige og muntlige minner fra personer som var øyenvitner spesielt viktige. I løpet av få år vil øyenvitnene vil være borte. Den mest håndgripelige og varige dokumentasjonen er ting som fangene laget og ga til nordmenn som hjalp dem med mat. Her er det viktig at tingene klart blir knyttet til stedet der de ble laget.

I Hilde Gunn Slottemos Skedsmo. En historie om samhold og splittelse fra 2012 finnes en oppsummering av hva vi vet om krigsfanger i Skedsmo. Slottemo har et avsnitt på ca. tre sider om dette emnet, vesentlig basert på lokalhistoriske kilder og litteratur.[4]

Bergli fangeleir hadde tilholdssted i Bergli ungdomslokale i Brånåsdalen
Foto: Peder Borgen

Fangeleiren på Bergli

De tre brødrene Borgen, Ole, Peder og Arne, som i 1943 var henholdsvis 17, 15 og 10 år, hadde kort vei til Bergli ungdomslokale i Brånåsdalen, som var tilholdssted for Bergli fangeleir. Det kan nevnes at i Herad kommune i Vest-Agder ble på tilsvarende måte Kvåle ungdomshus benyttet til russisk fangeleir.[5]

Leiren på Bergli var i bruk i 1943, for dette årstallet er risset inn i treskoen som fangen Philip Pererva laget og ga til Peder Borgen.

Det var hele tiden en væpnet vakt i leiren som bestod av militære fanger. Brødrene Borgen gikk flere ganger dit. De lå i skogkanten utenfor det høye piggtrådgjerdet, som Peder Borgen har tatt vare på en bit av, før de gikk fram til leiren når de følte de kunne. Der ga de matpakker til fangene gjennom gjerdet. Noen av fangene hadde plukket opp ord på forståelige språk, slik at guttene kunne kommunisere litt med dem. Det ble mest takkeord, navn og lignende. Brødrene visste at det de gjorde, kanskje kunne være farlig, men de ga dem bare mat, og vakten syntes å akseptere at de kom.

Tresko laget av sovjetisk krigsfange i leiren på Bergli. Inskripsjonen "Arne 1943" står for navnet til mottakeren, Arne Borgen.
Foto: Akershusmuseet/Øivind Møller Bakken

Tidlig hver morgen gikk fangene i samlet tropp under væpnet bevoktning opp til Skedsmokorset og inn i Prestegårdshagen. Der bygget de brakker og veianlegg for den tyske okkupasjonsmakten. Det er av betydning at årstallet på treskoen Peder Borgen fikk på Bergli, 1943, stemmer med tiden angitt av Jan Tore Bergheim for byggingen av brakka han eier: 1942-1943.

På kveldstid og eventuell annen fritid klarte fangene å lage små ting av tre som brødrene Borgen fikk som takkegaver. Det var enkle spaserstokker med utskjæringer, små tresko og dyrefigurer. Odd Krogstad fra Lillestrøm besøkte noen ganger fangeleiren på Bergli. Han ga fangene mat, og fikk en spaserstokk med årstallet 1943 og initialene OKK (Odd Kjell Krogstad) skåret inn. Arne Borgen fikk en tresko med sitt eget navn gravert inn. Peder Borgen fikk en liten tresko med mønster og med navnet på giveren inngravert med kyrilliske bokstaver. Med latinske bokstaver blir navnet skrevet Philip Pererva. Årstallet 1943 er også risset inn.

Rådgiver Jon Barstad ved Riksarkivet har i brev av 22.12.2010 gitt følgende opplysninger om en Filip Pererva: ”Pererva Filip Minovitsj. Militær rang: Menig. Fødselsdato: 12.12.1906. Nasjonalitet: Ukrainsk. Sivilstand: Gift. Adresse: Ukrainske SSR, Kharkovskaja oblast, Zatsjepilovskij rajon.[6]

Arbeidsstedet i Prestegårdshagen

Tidligere leder av Lillestrøm historielag, Reidun Glømmi, skrev i 1995 i et notat at det var russiske fangeleire i Skedsmo.[7] Hun skrev at det var en leir ved Berger (i Prestegårdshagen) i Skedsmo og en ved Leiraveien og Sørum gård i Lillestrøm. Når Reidun Glømmi refererer til en leir ved Berger, er det vanskelig å vite hvor denne leiren lå. Gårdbruker Olaf Berger opplyser til artikkelforfatteren den 7. desember 2010 at det ikke var noen leir like ved Berger. Han fortalte imidlertid at han ga mat til russiske fanger i leiren i Prestegårdshagen, og at han fikk som takk en utskåret apekatt som var festet som pynt på et askebeger.

Jan Tore Bergheim, eieren av en stor brakke som er i bruk i Prestegårdshagen, fortalte at den ble bygget i 1942-1943. Tyskerne hadde et vaskeri i den ene delen av bygningen og et bilverksted i den andre. Innvendig kan en fremdeles se den opprinnelige formen, som i vegger og vinduer. Fyrrommet er som opprinnelig, og det samme er rommet tyskerne brukte som kjøkken.

Fangeleiren på Kjeller i 1950-årene. Brakkene er under rivning. Det store huset på denne siden av appellplassen er forsvarets messe.
Foto: Ukjent

Disse opplysningene er egentlig motstridende: Gårdbruker Olaf Berger og Thor Sørheim fortalte om en russerleir i Prestegårdshagen, mens opplysningene om Bergheims brakke tydeligvis hørte hjemme i en militær forlegning for den tyske Wehrmacht. Svaret på dette problemet er, som nevnt, å finne nede i Brånåsdalen, i Bergli ungdomslokale. Bergli og Prestegårdshagen var knyttet til hverandre. Fangenes arbeidssted var Prestegårdshagen, og deres bosted var Bergli ungdomslokale.

Fangeleiren på Kjeller

Finn Garthe Rifseim (født 4. oktober 1922) fra Rælingen har på Lokalhistoriewiki gitt en rapport om det amerikanske bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943. Han skriver: ”Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger fra leiren på Kjeller, som lå der NORSAR ligger i 2015, fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.”

I et manuskript gir Asbjørn Larsen ganske detaljerte opplysninger.[8]

Fangeleiren på Kjeller ligger øverst til venstre. Der det står "vårt hus", bodde informanten Inger Marie Granås
Foto: Organisation Todt

Larsen forteller videre at der Norsar ligger i G. Randers vei 15, var det satt opp tre brakker i en U-form. Hver brakke var omtrent 100 meter lang, og de lå rundt en asfaltert appellplass. Brakka som lå i retning vest-øst, var delt i en stor og en liten del. Det var nordmenn i denne brakka, med unntak i den østlige delen der det var to rom med russiske krigsfanger. Larsen hadde flere kamerater på sitt rom. Det løp en korridor midt gjennom hele brakka med rom på begge sider. Korridoren var stengt av mot den sovjetiske delen.

Det var spisesal i en av de andre brakkene, og der fikk nordmennene mat fra det samme kjøkkenet som tyskerne, men Larsen nevnte ikke hvor de russiske fangene fikk sin mat eller spiste, heller ikke om det var russiske fanger i den tredje brakken eller i andre hus. Han nevner bare en arbeidsoppgave når det gjelder de russiske fangene: ”Fangene ble satt til å grave opp ueksploderte bomber i bakken ned for Riis gård.”

Larsen forteller at under nattangrepet av engelske fly den 29. april 1944 rømte alle fra brakka. De norske beboerne gikk ut selv og låste døra etter seg. Når det gjaldt de sovjetiske fangene, forteller Larsen at tyskerne bare låste opp dørene til fangene og jaget dem ut. Mens bombene falt, løp de norske tvangsarbeiderne og la seg i en grøft nedenfor Berg gård. En av de sovjetiske fangene krabbet opp til dem. Han kunne litt tysk, og fortalte at han hadde vært krigsfange i Tyskland i to år. ”Der hadde det vært ’Bum, bum jede Nacht,” sa han.

Den 23.09.2015 ga Roald Hansen, etter samtale med sin søster Inger Marie Granås (født 1932), viktige opplysninger i e-post til Peder Borgen. Hansen siterer sin søster: ”Det er helt sikkert at «russerleieren» på Kjeller lå der Norsar er i dag. Det var en bygning som var bygget som en U med appellplass i midten. Bygningene lå sammen med flere andre bygg som tyskerne bygde. Det som ligger igjen i dag, er offisersmessa og fyrhuset. Hele området var inngjerdet. Portstolpene står der den dag i dag. Bygningene russerne bodde i, lå der også lenge etter krigen. Jeg husker bygningene som jeg gikk forbi når jeg skulle til mine besteforeldre.” Inger Marie Hansen sier videre at det ikke bodde mange russere i bygningene. Litt usikker nevner hun tallet 50. Hun fortsetter: ”De så ikke så mange ut når de var ved gjerdet med matpakker, og vi fikk ulike figurer igjen, blant annet ei lita list med to høner på som sto imot hverandre og bøyde seg ned når en dro i en hyssing. Den var hjemme i mange år, og jeg husker den godt. Jeg har et kart som er laget i forbindelse med bombingen i 1943."

Fangeleiren ved Leiraveien lå trolig helt ute til venstre mellom jernbanelinja og veien som fører inn til Sørum gård. Helt til høyre krysser Fetveien over Hovedbanen i planovergangen Lundsovergangen. Fotografi fra 1950-åra.
Foto: Ukjent

Fangeleiren ved Leiraveien

I 2012 skrev Kaja Schau Knatten i Romerikes Blad, under overskriften ”Overlevelsens Kunst”, at det var en fangeleir for russiske krigsfanger ved Leiraveien i Lillestrøm.[9] Dette ble nevnt i en reportasje fra Guttorm Guttormsgaards utstilling på Blaker gamle meieri.

Flygeleder Kjell Bratlie forteller at det fra Lundsovergangen og østover langs jernbanelinja var brakker for russiske og polske krigsfanger. Lundsovergangen lå like ved stedet der Åråsen stadion ligger. Bratlie var selv der ofte og ga fangene mat gjennom nettingen.[10] På grunnlag av egne observasjoner skrev Reidun Gregersen at leiren lå i nærheten av Åråsen stadion.[11]

Muntlig har Solveig og Asbjørn Bredde fortalt til Peder Borgen at de gikk opp like ved Lundsovergangen og la matpakkene på et bestemt sted i en plankestabel. Aud Mikalsen og hennes bror, Jonny Ingebretsen, skrev i et notat til Borgen at det ble bygd opp tyskerbrakker med høyt nettinggjerde rundt. Dette var fangeleir for russiske (og polske?) fanger. ”Leiren lå i utkanten av Sørliskauen, som vi kalte den, der Skedsmohallen ligger i dag.” Åge Albertsen fra Åkrene skriver: ”Ved Leiraveien i nærheten av Sørum gård i Lillestrøm var det en leir for russiske krigsfanger.” [12]

Med noen ulike angivelser er det sannsynlig at det her refereres til samme leir.

Forholdene i fangeleirene

Når en sammenholder opplysninger om stedene vi har opplysninger fra, er det noen observasjoner som er av interesse. Noen glimt kan vi gi fra kår og arbeidsoppgaver. Som nevnt ovenfor, skriver Finn Garthe Rifseim at russiske krigsfanger fra leiren på Kjeller fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort udetonerte bomber etter flyangrepet 18. november 1943. Roald Hansen gir noen detaljer han har fått av sin søster Inger Marie Granås: ”Mine foreldre og søstre bodde rett overfor anlegget på Kjeller. Min søster kan aldri huske at noen av russerne hadde anledning til å gå utenfor gjerdet. Hun husker de dro udetonerte bomber forbi huset og ned til Fetveien.” Asbjørn Larsen forteller i sitt manus at fangene i brakka der han bodde, ble satt til å grave opp ueksploderte bomber i bakken ned for Ris gård.

Hva med fangeleiren ved Leiraveien? Det er sannsynlig at fangene her både hadde bosted og en del utstyr de trengte til arbeidsoppgavene sine. Åge Albertsen skriver: ”De led under forferdelige forhold med lite mat og dårlige klær. Ved å utvise den største forsiktighet og med litt velvilje fra de tyske vaktene kunne stedets befolkning få levert matpakker til stakkarne innenfor piggtrådgjerdet.”[13]

Reidun Gregersen skriver: ”Jeg var skremt av de magre mennene som hadde avispapir surret om føttene om vinteren og hyssing som holdt papiret på plass.”[14] I et skriv Ketil Andersen har kopi av etter lederen for utforskning av Todt-arkivet, ga lokale tyske leirledelser tillatelse til å la fangene benytte papir som fotsokker vinterstid.

Aud Mikalsen forteller om nabolagets kontakt med denne fangeleiren: ”Noen av barna i nabolaget var ganske så modige. De lusket seg helt frem til nettinggjerdet rundt leiren, og når fangene så barna komme luskende, tittet de rundt seg for å se om vaktene var i nærheten før de gikk frem til gjerdet hvor barna hadde puttet matpakker under gjerdet.” Hun fortalte dessuten at broren Jonny Ingebretsen og hans kamerater som var eldre enn henne, snek seg gjennom skogen bort til fangeleiren. Fangene fikk mat, og som takk fikk de figurer av tre som de hadde spikket og svidd inn pynt med svak flamme. Gavene var krokodiller, småfugler o. a.

Noen av fangenes arbeidsoppgaver

Solveig Bredde og Aud Mikalsen mente at fangene i leiren ved Leiraveien ble satt til å arbeide med Pudretten som var lagret i nærheten etter avtale med Oslo Renholdsverk. Thor Sørheim (s. 16) gir samme opplysning.[15] Oslo Renholdsverk har ingen opplysninger som støttet denne forståelsen.

Siden det var stor spredning av udetonerte bomber etter luftangrepet 18. november 1943, er det ikke usannsynlig at fanger både fra Leiraveien og Bergli fraktet udetonerte bomber ut fra Kjellerområdet.

Etter flyangrepene ble det ekstra arbeid i forbindelse med ødeleggelsene, og da ble fangene satt inn i oppryddingsarbeid. Opprydding og annet arbeid var kanskje også aktuelt når anlegg på Kjeller ble flyttet til forskjellige byer.

Videre er Reidun Glømmis opplysninger relevante. Hun skrev: ”Om dagen måtte de russiske fangene arbeide for tyskerne på forskjellige steder. For eksempel var det flere som arbeidet på Kjeller flyplass og på fraktgodsen ved Lillestrøm stasjon, hvor de ble satt til å laste og losse tysk krigsmateriell.” Det er også dokumentert at fanger andre steder i Norge var beskjeftiget med lasting og lossing av forsyninger. [16] Synnøve Jørgensen skriver til Peder Borgen våren 2015, at hun, ca. 10 år gammel, ga mat til russere i en brakke på Stortorget i Lillestrøm. Antagelig var disse fangene ute på et arbeidsoppdrag. Edel Ludwigsen fra Lillestrøm opplyste i brev av 16.10.1945 at hun, hennes søster og en venninne så russiske krigsfanger ved Fagerborg hotell i Lillestrøm. De grov en grøft i Skedsmogata et stykke ut fra den kryssende Brøtergata. Hun la ved bilder av en dekorert matboks som hun fikk.

Som allerede nevnt, må fanger fra leiren på Bergli ha deltatt i byggingen av brakker og veisystem i oppbyggingen av den tyske militærleiren i Prestegårdshagen.

Tre ulike leire

De tre leirene er forskjellige. Leiren på Bergli besto av soldater som var tatt til fange. Den var lukket og hadde strengt væpnet bevoktning. Den hørte trolig inn under Wehrmacht, kanskje nærmere bestemt under Das Heer. Fangeleirene i Kjeller sentrum og ved Leiraveien besto av sivile personer.

Når det gjelder de sovjetiske fangene i brakka som Asbjørn Larsen beskriver, var de inngjerdet, men ikke i en egen fangeleir. De var én gruppe blant flere innenfor et inngjerdet område. Et stort antall tyskere var der. Tyske soldater møtte til samling på appellplassen, rett utenfor vinduene til Asbjørn Larsen og andre i brakka. Larsen skriver: ”Det foregikk alltid med en masse kjefting og kommandering som varte minst en halv time. Det var en underoffiser, en feldwebel, som stod for kjeftingen. Det irriterte en av våre romkamerater, Bjarne fra Moss, over alle grenser. «Hvis han ikke gir seg med den kjeftingen snart, kommer jeg til å snakke til ham,» sa Bjarne. Da de tyske soldatene endelig var ferdig med oppstillingen, marsjerte de av sted til Kjellerholen.” På tilsvarende måte har russiske fanger trolig marsjert ut av det inngjerdede området for å utføre sine oppdrag. Inger Marie Granås kan imidlertid ikke huske å ha sett at krigsfangene gikk på egenhånd utenfor det inngjerdede området, slik fangene fra Leiraveien gjorde.

Fangene på Kjeller hørte sannsynligvis til den gruppa som John Haugen karakteriserer på denne måten: De gikk mer eller mindre frivillig i tysk tjeneste mot å få tilnærmet samme behandling som tyske soldater, men uten å bære våpen. De gjorde forefallende arbeid inne i de tyske soldatleirene. [17] Disse fangene synes å ha hatt en grad av tillitt hos tyskerne. En kan spørre om de kom fra Ukraina, der det til dels eksisterte en skarp opposisjon til Stalins styre. Noen søkte derfor i større eller mindre grad tilflukt hos tyskerne. [18]

Etter utsagn fra Aud Mikaelsen, Åge Albertsen og David Bratlie var fangeleiren ved Leiraveien inngjerdet. Som nevnt ovenfor, hadde disse fangene harde kår både når det gjaldt mat og klær. Likevel er det verdt å merke seg at de fikk lov å ferdes noe i Lillestrøm. Således kom de flere kvelder til Eidsvoldsgata der de skrapte på vinduet hjemme hos familien Bredde. Slik lærte Solveig og Asbjørn Bredde dem å kjenne, og de fikk vite enkelte fangers navn. I følge Solveig Bredde fikk hun som gave et bilde av Georg Schakovitz. Han kom fra Minsk. Far hans hadde rømt, og som sønn ble han arrestert og satt til tvangsarbeid. Solveig håpet at dette fotografiet vil komme for dagen igjen etter hvert. Aud Mikaelsen (notat datert 08.05.2013) bekrefter at fanger ”fikk permisjon og gikk på «besøk» til enkelte hus, til dem hvor de følte seg trygge etter første gangs besøk. De var sultne og vi ga dem mat, og de fikk matpakker med seg til medfangene. Matpakkene gjemte de i små lommer som de hadde sydd inn i foret på en stor, lang frakk de hadde på seg. En av fangene vi ble «kjent» med, het visstnok Nicolai. Det var han som kom oftest på besøk. Han var bare ungdommen, og folk syntes synd på ham og alle de andre fangene som bodde i denne fangeleiren i vårt nabolag. En skredder sydde bukse til Nicolai. Han fikk visstnok klær av andre folk også. Folk var veldig snille mot fangene forsto jeg,” forteller Aud Mikalsen.

Konklusjonen er at leiren ved Leiraveien må ha bestått av sivile østarbeidere. Den var i noen grad åpen, og den tillot fanger å gå på egenhånd i nærmiljøet. Lignende eksempler finnes ellers i Norge. Blant annet skriver Soleim i Slavearbeid s.97 om fanger i Årdal: ”Østarbeiderne var dyktige og fant seg tilsynelatende til rette under de omstendigheter som rådde ved byggeplassene. Det ser også ut til at sivile sovjetiske tvangsarbeidere etablerte kontakt med sivilbefolkningen i Årdal.” [19]

Det er verdt å merke seg at Skedsmo/Kjeller/Lillestrøm ikke er nevnt i oversikt over steder tilknyttet Stalag på Lillehammer. Var det her i Skedsmo kommune et mer selvstendig opplegg? Eller kan en, to eller alle være tilknyttet større leire i Akershus eller Oslo? På hvilken måte gjorde Organisation Todt seg gjeldende? En kan merke seg at det er dokumentert at denne organisasjonen var i funksjon på Kjeller. Den var blant annet tilknyttet flyfabrikken på Kjeller, dvs. til Brinker Eisenwerk, Hannover. [20] Dessuten kunne Organisation Todt gripe inn og bestemme over arbeidere som norske arbeidsgivere hadde på Kjeller. Organisation Todt, Einsatsgruppe Wiking, var også sterkt inne i anleggsarbeidet da Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral.

Sovjetiske fanger fra leirene i Skedsmo deltok i feiringen 8. mai 1945 på Lillestrøm torv.
Foto: Ukjent

Glimt fra frigjøringen

Feiringen av frigjøringen kan dateres fra 7. mai 1945. Da ble det en helt ny situasjon både for nordmenn og sovjetiske fanger.

Randi Johansen forteller at den 7. mai var hun på skolen da meldingen om tyskernes kapitulasjon kom. Hun skriver: ”Vi grep skoleveskene våre og sprang hjem for å finne flaggene våre (…) Og uten at vi egentlig visste hvordan det begynte, gikk vi plutselig i tog rundt i Lillestrøms gater, rett foran nesen på de tyske vaktene. Og så bare var den der, sangen som for meg alltid er forbundet med denne ettermiddagen: Seier’n er vår, vi har vinni, seier’n er vår!!! [21]

Reidun Glømmi karakteriserer fangenes reaksjon på liknende måte: ”Da freden var et faktum, og russerne slapp fri, gikk de i tog i Lillestrøms gater og sang. Noen hadde gitt russerne klær, og de virket meget glade for freden og ventet nok på å komme hjem til familiene i Russland.” [22]

Solveig Bredde supplerer dette bildet noe. I en samtale 05.01.2011 forteller hun at de frigitte fangene ble kledd opp. Så fortsatte hun: ”De samlet seg på Torvet i Lillestrøm, og hadde Balalaika-konsert med sang.” Hadde de tatt med musikkinstrumenter da de ble plassert i fangeleir? Svaret finner vi antagelig i fangeleiren i Ravndalen ved Kristiansand. Der brukte fangene mye av fritiden i leiren til å lage musikkinstrumenter. [23] Solveig Bredde gjorde det klart at ikke alle gledet seg: ”Georg Schakovitz fra Minsk var redd og gråt fordi han måtte reise tilbake til Sovjet.”

Dette er en viktig dokumentasjon på at sovjetiske fanger som var i Skedsmo, deltok i folketoget den 8. mai. Fotografier viser at de bar en stor fane med hammer og sigd innrammet av en stor stjerne med initialene for Sovjetunionen i det russiske alfabet: CCCP. De markerte at de snart skulle ta fatt på reisen hjem, og de deltok meget aktivt sammen med nordmennene i feiringen av freden.

Sluttkommentar

På grunnlag av minner fra øyenvitner, fra personer som formidler øyenvitneutsagn og noen andre tradisjonsbærere og ting laget av fangene, har vi dokumentasjon på at det var tre sovjetiske fangeleire i Skedsmo:

1. Leiren på Bergli ungdomslokale i Brånåsdalen. Den ble gjentatte ganger besøkt av barn og andre fra nabolaget, og det er bevart trefigurer med inngraverte navn i gaver fra fangene og en del av piggtråden fra gjerdet. Det er således dokumentasjon på at lokalet var brukt som fangeleir.

2. Leiren i Kjeller sentrum der firmaet Norsar ligger i 2015. Den tvangsutskrevne nordmannen Asbjørn Larsen skriver at han bodde i samme brakke som sovjetiske fanger, og at det er eksempel på at nordmenn og en av russerne fikk nær kontakt med hverandre under bombeangrep. Opplysninger fra Roald Hansen og hans eldre søster Inger Marie Granås er viktige, særlig fordi de bodde i nærområdet.

3. Leiren ved Leiraveien og Sørum gård. Fotografier av fanger fra denne leirens deltagelse i fredsfeiringen den 8. mai 1945 i Lillestrøm gir en sterk dokumentasjon. Det samme gjelder gjentatte besøk av fanger til Solveig Bredde (død 05.10.2015) og Aud Mikalsen og hennes eldre bror Jonny Ingebretsen (død 03.03.2015). De er representanter for familier i leirens nærområde i Lillestrøm. Navn på enkelte av fangene er fremdeles husket.

Se også

Referanser

  1. Soleim 2009, s. 16, 42-43; Soleim 2005 s. 11, 94-95.
  2. E-post fra Soleim 3. desember 2010: ”Jeg finner dessverre ikke materiale angående leiren i Skedsmo i mitt arkiv.”
  3. Koch 1988 s. 142
  4. Slottemo 2012, s. 206-209
  5. Haugen, Johnny: ”Russiske krigsfanger i Agderfylkene 1942-1945, i Sødahl, Harald (red.), Russiske krigsfanger på Sørlandet, 2006, side 243. Nettversjon: http://www.sovjetiske-krigsfanger.no/)
  6. Ukrainsk. Soviet Socialist Republic. Kharkovskaja Region. Zatsjepilovskij DistrictRunovsjtsjinskij s/s, d. Tsjepadasjki [?].Til Norge: 03.05.1943.
  7. Glømmi 1995, Sørheim 1993, s. 13.
  8. Manuskript av Asbjørn Larsen, Alliert bombing av Kjeller. Maskinskrevet notat, gitt til kommunaldirektør em. Roald Hansen, som har gitt artikkelforfatteren en kopi. I 1943 ble Asbjørn Larsen og andre menn tvangsbeordret til Kjeller fra firmaer i Østfold og Vestfold. I følge e-post fra Forsvarets forskningsinstitutt av 10.09.2015 ble Asbjørn Larsen i 1971 ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller, og tjenestegjorde der til han gikk av med pensjon. Asbjørn Larsen var i 1940 under utdanning som våpenmekaniker i Flybataljonen på Kjeller, se heftet Kjeller Flyplass 75 år, 1912-1987. Kjeller 1987, s. 117. Dette bekreftes av sønnen Bent-Asgeir Larsen (e-post 29. oktober 2020).
  9. Romerikes Blad 2012.02.27. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. Modalsli, Sigurd, Sande, Håvard, og Westengen, Rune (Red.), 2003, s. 112.
  11. Myrheim og Våge 2005, 7:3 ”Reidun Gregersen”
  12. Albertsen, Åge, Glimt fra krigsårene, 2001. Nettversjon: http://www.viking.no/fet/ufred/annenverdenskrig/aage_40-45.htm
  13. Albertsen, Åge, Glimt fra krigsårene, 2001. Nettversjon: http://www.viking.no/fet/ufred/annenverdenskrig/aage_40-45.html
  14. Myrheim og Våge 2005, 7:3 ”Reidun Gregersen”
  15. Sørheim 1995, s. 16
  16. Soleim 2005 s. 11, 94-95
  17. Haugen 206, s. 243
  18. Westlie 2015, s 6-13
  19. Se også opplysninger fra Engeløy, gitt på internett av Eva-Ditte Donat, og fra Agderfylkene gitt av Johnny Haugen. Se f. eks. Eva-Ditte Donat, ”Zum Arbeitseinsatz sovjetischer Kriegsgefangener in Norwegen am Beispiel des Lager Engeløy, s. 11: ”Aber auch hier enstanden nach und nach Möglichkeiten, persönliche Kontakten zu knüpfen, Kontakt zu den Wachtmannschaften oder zur norwegischen Bevölkerung …” Se også Haugen, Johnny, ”Russiske krigsfanger i Agderfylkene,” s. 235, med referanse til fangers tillatelse til å gå på egen hånd utenfor noen fangeleirer i Agderfylkene.
  20. Se liste over ”Tyske Fp.nr. 1940-1945 – Skedsmo kommune.” Dokument fra Roald Hansen. Der refereres det blant annet til ”OT-Einsatz – Fa Brinker Eisenwerk Kjeller”.
  21. Krigen 1940-1945
  22. Krigen 1940-1945
  23. Haugen, Johnny,” Russiske krigsfanger i Agderfylkene 1942-1945,” s. 232.

Kilder og litteratur

  • Albertsen, Åge: Glimt fra krigsårene. 2001. Se nettversjon
  • Borgen, Peder: Tre sovjetiske fangeleirer i Skedsmo. Foredrag på møte i Lillestrøm historielag 6. oktober 2015
  • Glømmi, Reidun (red.): «Russiske krigsfanger», i Krigen 1940-1945. Minner fra krigen fortalt av medlemmer i Lilestrøm Historielag Upaginert. Skedsmo Kommune 1995. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Haugen, Johnny: «Russiske krigsfanger i Agderfylkene 1942-1945», i Sødahl, Harald (red.), Russiske krigsfanger på Sørlandet, 2006. (http://www.sovjetiske-krigsfanger.no/ )
  • Johansen, Randi: «Å være skoleelev i Lillestrøm under andre verdenskrig», i Krigen 1940-1945. Minner fra krigen fortalt av medlemmer i Lilestrøm Historielag Upaginert. Skedsmo Kommune 1995. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Kjeller Flyplass 75 år, 1912-1987. Kjeller 1987. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Knutsen, Kaja Schau: «Overlevelsens kunst», i Romerikes Blad 27. februar 2012
  • Koch, Birgit, De sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945, Oslo 1988.
  • Krigen 1940-1945. Minner fra krigen fortalt av medlemmer i Lillestrøm Historielag. Utgitt av Skedsmo kommune i forbindelse med frigjøringsjubileet 8. mai 1995.Lillestrøm 1995. Upaginert. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Larsen, Asbjørn: Alliert bombing av Kjeller. Manuskript. Ukjent årstall.
  • Modalsli, Sigurd, Sande, Håvard, og Westengen, Rune (Red.), Kjeller – senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90år. 1912-2001. Kjeller 2003,
  • Myrheim, Lisbeth og Wenche Johnsrud Våge (red.): Lillestrøm i krigsårene 1940-1945. En samling minner. Utgitt av Lillestrøm historielag 2005.
  • Organisation Todt (OT), Einsatzgruppe Wiking. RAFA - 2188 Tyske arkiver.
  • Soleim, Marianne Neerland, Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945. Antall, organisering og repatriering. Oslo 2009.
  • Soleim, Marianne Neerland: Slavearbeiderne fra øst. Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-45, Forsvarsstudier 5/2005.
  • Slottemo, Hilde Gunn, Skedsmo, En historie om samhold og splittelse. Scandinavian Academic Press – Spartacus. Oslo 2012, ss. 206-209.
  • Sørheim, Thor, Blendingsgardiner og svenskesuppe. Skedsmo i krig og fred. Skedsmo Kommune 1995. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Westlie, Bjørn: Ting, tekst og historie. Dette skal handle om hvordan ting kan bli til tekst og tekst til ting. Og om forholdet mellom tre bøker, tre reiser til Ukrainia, fotografier av en kvinne, et skrin og en rusten kopp fra en fangeleir. PROSA, 21. årgang, 2015.

Informanter

  • Olaf Berger
  • Jan Tore Bergheim
  • Arne Borgen
  • Peder Borgen
  • David Bratlie
  • Kjell Bratlie
  • Asbjørn Bredde
  • Solveig Bredde
  • Reidun Glømmi
  • Inger Marie Granås
  • Reidun Gregersen
  • Roald Hansen
  • Jonny Ingebretsen
  • Synnøve Jørgensen
  • Odd Krogstad
  • Edel Ludwigsen
  • Aud Mikalsen


Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.