Nordre Stalsberg (Skedsmo)
Stalsberg ble rundt år 1800 delt i Nordre Stalsberg gårdsnummer 77, bruksnummer 1 og Søndre Stalsberg g.nr. 77, b.nr. 2. Gårdens historie går meget langt tilbake, den er omtalt både i Haakon Haakonsons saga 1217-1263 og i biskop Eysteins jordebok fra 1293-1340. Andre merkeår finnes i værhanen fra 1632 på stabburet og innskriften 1716 på minnesteinen etter svenskekongen Karl XII som tok inn på gården under sitt felttog i Norge.
Om navnet Stalsberg uttaler professor Oluf Rygh i sitt verk Norske Gaardnavne: Navnet uttaltes Stællsbær. I Haakon Haakonsons saga er navnet skrevet Stofsbjorga. Stalsbergnavnet finnes flere steder i Biskop Eysteins jordebok, således under navnet Stadzberg, Stadzbergh, Stadberg i Stadbergom søndre. I 1578 Stantzberre, 1594 Stadtzberg 1/1 gård, 1617 Stadzberg, 1666 Staltzberig og 1723 Stalsberg.
Stor gård
Fram til Søndre Stalsberg ble utskilt rundt år 1800 var Stalsberg en meget stor enhet. I mange hundre år strakte gården seg fra Nitelva til Losby, grensen fulgte elvene Nitelva, Sagelva og Losbyelva. Gården hadde store vannrettigheter og eide flere sager og møller i Sagelva, foruten hele 16 sagmesterboliger rundt i Strømmen. Også fossefallet på Fjellhamar tilhørte gården, og allerede på 1500-tallet skal Stalsberg ha bygd sin første sag her. Bare innenfor dagens Skedsmo kommune finnes over 1600 bruksnumre som er utskilt fra gårdsnummer 77, altså Nordre Stalsberg og Søndre Stalsberg sett under ett.
Livlig trafikk
Nordre Stalsberg lå rett ved den opprinnelige Strømsveien som i dag heter Gamle Strømsvei. I sagperioden fra 1520 til 1860 var det livlig trafikk forbi, og et landhandleri på gården hadde i mange år god omsetning. Det gamle landhandelskiltet «H. Holmsen» i høytidelige gotiske bokstaver er fortsatt i gårdens eie. Butikken opphørte etter hvert som jernbanen overtok frakten av tømmer og plank. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i 1854 – samme år som jernbanen til Eidsvoll ble åpnet.
Nordre Stalsberg mens det ennå var gårdsdrift, rundt 1920.
Gammel møllestein foran stabburstrappen. Nordre Stalsberg hadde to egne møller ved Sagelva.
Værhanen på stabburet er fra 1632.
Kammerherre Bernt Anker (1746–1805).
Holm Holmsen 1805-1874.
Johan Andreas Holmsen 1843-1921 (Andreas).
Johan Andreas Holmsen 1883-1935 (Johan).
Familien Holmsens familievåpen.
.JPG)
.JPG)
Tidlige eiere
Stalsberg har hatt mange eiere. En av dem var Johan Garmann d.y. 1610-1673, som var en av landets rikeste menn på sin tid. I 1648 ble han eier av Stalsberg, og hans ætt kom til å eie gården fram til 1751. Navnet finner vi igjen på sagen som sto rett nedenfor Flaendemningen i Sagelva. Denne sagen hadde sin velteplass rett nord for Strømmen kirke – derfra ble tømmeret ført i en tømmerrenne direkte ned til sagen. Senere kom Bernt Anker 1746-1805 inn som eier. Han ble gjerne kalt sin tids finansgeni og bodde i det fasjonable Paleet i Christiania. Nordre Stalsberg eies i 2018 av familien Holmsen.
Holmsenslekten har vært eiere siden 1815
- Den første av slekten var Ole Holmsen, som overtok gården i 1815. Han var født på Tukkebøl gård i Enebakk 1785 og døde på Stalsberg 1842. Han var gift med Marie Balnes.
- Holm Holmsen (1805-1874) overtok etter sin far, Ole Holmsen i 1834. Han eide også Nordby gård i Lørenskog og Lørenskog kirke. Kirken ble kjøpt av hans svigerfar Paul Schjørn i 1827 for 300 Spd. Den ble solgt til kommunen 1856 for 1100 Spd. (1 Speciedaler ble vekslet med 4 kroner da kroner og øre ble innført i 1875.) Holm Holmsen var fullmektig og bestyrer av godseier Lars Ingiers (1760-1828) bruk og eiendommer. Han var gift med Theodore Dorthea Schjørn fra gården Tomt i Skedsmo. 12 år etter hennes død ble han gift med Bolette Sørum, fra Sørum gård i Skedsmo. Gjestfriheten på Stalsberg var kjent vidt omkring, og familiens venneskare var stor. Holm Holmsen var meget godt ansett og avholdt for sitt lyse vesen og gode hjertelag.
- Johan Andreas Holmsen (1843-1921, kalt Andreas) overtok i 1874 etter sin far, Holm Holmsen. Han kalte seg gårdbruker. Gift med Anna Karine Ryen. En meget benyttet kommunemann, stifter av Skedsmo Skytterlag og formann i direksjonen i Skedsmo Sparebank. En avholdt mann med stort hjertelag. Han eide Nordre og Søndre Stalsberg og Nordby gård i Lørenskog.
- Johan Andreas Holmsen (1883-1935, kalt Johan) overtok i 1923 etter sin far, Johan Andreas Holmsen. Han kalte seg også gårdbruker. Sem landbruksskole. Utdannet gartner ved Fritzøe Planteskole ved Larvik.
- Anne Marie Holmsen (kalt Maja) og Arvid Ryen Holmsen overtok i 1938 etter sin bror Johan Andreas Holmsen. Anne Marie var husbestyrer for sine brødre. Maja var utdannet i husstell og håndarbeid. Hun var en tid hjelpelærer ved frøken Mauruds Husholdningsskole «Ersgård» i Lillehammer. Hun var også utdannet i veving hos frøken Qviller i Lillestrøm. Fra 1923 til 1926 satt hun som den første kvinne som representant i Skedsmo herredsstyre.
- Johan-Andreas Holmsen (1928-) overtok i 1953 etter sin tante Anne Marie Holmsen. Han er gift med Kira Marianna Holmsen, født Dalders. Agronom- og lærerutdannet. De har begge lagt ned enormt mye arbeid på Stalsberg for å få stedet i den stand det er i dag (2018).
- I 1995 overtok søsknene Nina Margrethe Holmsen (1959-) og Ole-Andreas Holmsen (1955-) etter sin far Johan-Andreas Holmsen. Nina er utdannet grafisk formgiver, Ole-Andreas er utdannet logoped.
Johan-Andreas og Kira Holmsen.
Johan-Andreas Holmsen med stekejern for alterbrød fra 1760 til Lørenskog kirke.
Johan-Andreas Holmsen ved steinen for Karl XIIs uønskede besøk på Nordre Stalsberg i 1716.
Nærbilde av steinen som markerer Karl XIIs bruk av gården under sitt hærtog i 1716.
Kirkeeier
Blant de eiendommer som i sin tid lå under Stalsberg, var også Lørenskog kirke. Som den siste private eieren solgte Holm Holmsen kirken til Skedsmo kommune i 1856 for 110 spesiedaler. Lørenskog tilhørte Skedsmo fram til kommunedelingen i 1908.
Jernbanen delte gården
Jernbanen ble i 1854 lagt rett forbi gårdsanlegget. Gamle Strømsvei passerte da over gårdens jorder, og ned Gislebakken til Gisledal, dagens Sagdalen. Jernbanen nødvendiggjorde anlegg av et bemannet bomanlegg, og Norges første bomvokterstue kom her i 1853, den gjorde tjeneste til 1903 etter at ny jernbanebru med undergang for Strømsveien ble oppført i 1901-1904.
Det første telegrammet i Norge ble sendt fra samme sted 19. desember 1853. Da Sagdalen stoppested ble anlagt i 1938, var Stalsberg ett av navnene som ble foreslått. De andre forslagene var Sagdal, Gisledal, Gisle og Seglen.
Litteratur og kilder
- Biskop Eysteins jordebok. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Håkon Håkonssons saga
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: «Skedsmo Sogn». I: Norske Gaardnavne. Kristiania 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
- Sørheim, Thor: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo kommune 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.