Frode Rinnan
Frode Rinnan (født 12. desember 1905 i Trondheim, død 15. februar 1997 i Oslo) var arkitekt. Han regulerte og tegnet store deler av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, deriblant Holmenkollbakken, gamle Bislett stadion (revet i 2004) og Jordal Amfi (revet 2017). Han har også tegnet Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. Han var ikke i slekt med Henry Rinnan.
Bakgrunn
Rinnan var sønn av Tonny Nielsen (1880-1975) og skipsinspektør Carl Julius Rinnan, skipsinspektør (1881-1963) og familien bodde i Hvedingsveita i Trondheim da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok realartium i 1925. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende Norges tekniske høgskole hvor han avla arkitekteksamen i 1930. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt Studentersamfundet virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929, mens Studentersamfundet flyttet til dagens runde bygning.
Virke
Rett etter utdannelsen flyttet han til Oslo og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med Olav Tveten, og de samarbeidet om en rekke store prosjekter.
Under andre verdenskrig var han involvert i illegalt arbeide, og satt først internert på Grini, deretter i Sachsenhausen. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med Einar Gerhardsen og andre senere samarbeidspartnere.
Blant viktige arbeider finner vi flere av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus, Frognerbadet (1957) og Njårdhallen (1960) i Oslo. I forbindelse med OL i Oslo 1952 hadde han ansvar for ombygging av anlegget i Holmenkollbakken, endringer på Bislett stadion og oppføring av Jordal Amfi (1951).
Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte sosiale boligbyggingen, og satte disse idéer ut i livet gjennom det første drabantbyprosjektet på Lambertseter (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var Keyserløkka (1947-1953). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet Teisen i årene 1950-1955, Tveita, disposisjonsplan 1952, bygget ut mellom 1963 og 1969, Oppsal senter (1962-1964), Hovseter (1970-1976) samt Haugerud og Trosterud hvor han sammmen med Tveten også tegnet Trosterud skole (1970).
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Før krigen hadde han aktiv i Socialistiske Arkitekters Forening.
Han ble i 1995 tildelt St. Hallvard-medaljen. I fødebyen Trondheim er Frode Rinnans veg mellom Strinda og Moholt oppkalt etter ham.
Utførte arbeider
- Hokksund Folkets Hus og kino, Hokksund (1938) etter 1. premie i engere konkurranse 1937, første selvstendig utførte arbeide
- Folkets Hus, Malm samfunnshus, Verran (1947–56) sammen med Tor Skjånes og Anne Lise Aas
- Bygningsarbeidernes Hus, Henrik Ibsens gate 7, Oslo (1938)
- Universitetssenteret og Biologibygget på Blindern, Oslo (1964)
- Boligområder for OBOS sammen med Tveten og Colbjørnsen: I Oslo når ikke annet er nevnt.
- Nordre Åsen borettslag, Kjelsåsvn. og Åsensvingen (1948–50)
- Borettslagene Keyserløkka Nord (1947–49), øst (1952–53) og Sør (1951–53), Bergljots vei, Grensevn., Einars vei, Finns vei og Eindrides vei
- Hovin borettslag, St. Jørgens vei 1–75 og 2–32 (1952–54)
- Valle borettslag, Vallefaret 1–23 og 2–22 (1952–54)
- Teisen Vest, Agmund Bolts vei 1–51 og 2–64 (1950–54)
- Gamlehagen borettslag, Langbølgen, Skifervn., Hellinga, Gamlehagen og Radarvn. (1955–56)
- Knausen borettslag, Radarvn. (1956–58)
- Sammen med Tveten: Teisen borettslag, Teisenveien, Klosterheimvn., Regnbuevn., Prost Hallings vei og Spektrumvn. (1949–52)
- Utførende arkitekter for Odd Nansen, Rabben borettslag, Steinspranget, Mellombølgen og Kvartsvn. (1954-56 og -62)
- Langbølgen borettslag, Langbølgen (1956–57)
- Pynten borettslag (unntatt høyblokken), Grusvn., Granittvn. og Mellombølgen (1957–58)
- Rimveien borettslag, Regnbuevn., Rimvn. og Teisenveien. (1959–60)
- Teisenløkka borettslag, Teisenvn. 41 og 43 (1959–60)
- Borettslagene Byggveien (1960–62) og Havretun (1960–63), Havrevn.
- Oppsaljordet borettslag, Haakon Tveters vei 86 (1962–64)
- Haugerud borettslag, Haugerudvn. og Stjernemyrveien (1965-67)
- Solfjellet borettslag, Haugerudvn. (1965-67 og 1969–70)
- Fagerholt borettslag, Dr. Dedichens vei (1970–72)
- Stubberudlia borettslag, Tvetenvn. (1972–73)
- Setra borettslag, Hovseterveien. (1974–76)
- Reguleringer: Lambertseter sør (1950)
- Disposisjonsplan, Tvetenområdet (1952)
- Blindernområdet for Universitetet i Oslo
- Idrettsbygg og anlegg
- Holmenkollbakken (1947–51), utvidelser av bakken og anlegget (1962 og 1982)
- Bislet idrettsarena, ombygginger (1939 og 1952)
- Jordal Amfi (1951)
- Hamarhallen, Hamar (1955)
- Njårdhallen, Sørkedalsvn. 166 (1960) sammen med Roar Wik
- Frognerbadet, Middelthuns gt. (1957)
- Farrishallen, Larvik (1965)
- Marienlyst bad, Drammen (1965)
- Nebbursvolden bad, Lillestrøm (1967)
- Idrettshaller ved Haugerud, Hovseter og Blindernveien skoler
- Konkurranseprosjekter:
- 3. premie Oslo kommunes boligkonkurranse 1934
- 2. premie Linderudkonkurransen 1956
- Innkjøp Stridsklev, Porsgrunn 1968
Galleri
- Bygningsarbeidernes hus, Hammersborggata 21 i Oslo (tidl. Henrik Ibsens gate). 1938, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
- Jordal Amfi i Oslo. 1951. ark. Rinnan og Tveten. Revet 2017 for oppføring av ny stadion.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
- Holmenkollbakken under OL i Oslo i 1952. Formen var inspirert av Rinnans gitar.Foto: Robert Charles Wilse/Oslo Museum (1952).
- Bislett stadion, 1952, her under en fotballkamp mellom Skeid og Frigg i 1967. Ole Sverres klubbhus i bakgrunnen.Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum
- Fra Frognerbadet. 1956, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Jac Brun (1956).
- Hovin borettslag, St. Jørgens vei i Oslo. 1954–1956, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
- Njårdhallen, 1960. ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
- OBOS-bygget, Hammersborg torg 1 i Oslo. 1963–1964, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Kilder
- Frode Rinnan i Norsk biografisk leksikon
- Frode Rinnan i Norsk kunstnerleksikon
- Sekne, Ivar: Han forandret Oslo: Frode Rinnan - arkitekt og byplanlegger, Gaidaros, Oslo, 2015, ISBN 978-82-8077-163-6
- Frode Rinnan på trondheim.no
- «Mannen bak Oslos drabantbyer», Dagsavisen 25. november 2015
- «Kjendisarkitekten som fornyet Oslo», Aftenposten, 28. august 2015
- Byens gater: Frode Rinnans veg. Han tegnet Bislett og Holmenkollbakken, Adresseavisen, 24. april 2007
- Frode Rinnan i Historisk befolkningsregister.