Lokalhistoriewiki:Hovedside
Smakebiter fra artikleneSverre Emanuel Pettersen (født 31. august 1902, død 18. desember 1973) var arbeiderparti- og fagforeningsmann, blant annet aktiv i AUF-ledelsen i 1930-årene og som leder for flyktningeadministrasjonen under og etter andre verdenskrig. Bakgrunn og tidlig politisk arbeidHan var sønn av mureren Johan Peter Peterson (født 1856) fra Göteborg og Emma Beate (født Andreasen, 1865–1946) fra Solør. I folketellingen i 1910 er Sverres fødested oppgitt til Vestre Aker, mens familien på den tid bodde i Platous gate øst i Oslo.[1] Pettersen kom i ung alder med i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) på Majorstua. Han ble siden formann i Oslo og Akershus distriktslag av AUF, og fra 1931 til 1939 var han forretningsfører i AUF sentralt. I denne rollen var han hovedmannen bak organiseringen av AUFs landsleire på Sørlandet og på Sunndalsøra, og i forbindelse med Vinterkrigen i 1939–1940 var han en av dem som ledet det norske hjelpearbeidet til finnene.[2] Andre verdenskrig og senere yrkeslivHan flyktet til Sverige under andre verdenskrig, og i januar 1941 begynte han ved den norske flyktningeadministrasjonen. I 1942 fikk han stilling som kontorsjef samme sted, før han ved krigens slutt var blitt leder for hele flyktningeadministrasjonen. Han fortsatte arbeidet for flyktninger og fordrevne personer frem til 1947, med stilling som direktør for fange- og flyktningekontoret i Sosialdepartementet.[2][3] I 1947 gikk Pettersen over til en stilling som avdelingssjef i Norsk Tipping, og han var her frem til han gikk av for aldersgrensen i 1972. Han var fortsatt aktiv i arbeiderbevegelsen i disse årene, og var i ti år formann for den LO-tilknyttede Landsforeningen for embedsmenn og høyere funksjonærer. Han var også i mange år styremedlem og senere formann i Folketeaterforeningen (senere Teatersentralen).[4] Arbeid på BølerI etterkrigstiden flyttet Pettersen til den nybygde drabantbyen Bøler sørøst i Oslo, hvor han ble en viktig person i lokalsamfunnet. Han var en pådriver for stiftelsen av Bøler Vel og Fellesråd, og var mangeårig formann i Nøklevann borettslag. Arbeidet i lokalmiljøet gjorde at han ble utnevnt til «væpner av Don Quijote», en lett humoristisk utmerkelse som ble delt ut til bydelspatrioter på Bøler.[5] Navnet hans lever også videre i skøytebanen Pettersen Stadion i skogkanten bak Nøklevann borettslag. Denne ble etablert tidlig i 1960-årene, og er fortsatt i aktiv bruk seksti år senere.[6] Pettersen døde i 1973, og er begravet på Vestre gravlund i Oslo.[7] Kilder
Eksterne lenkerSarpsborg Arbeiderblad ble grunnlagt i 1929 som videreføring av Østfold Arbeiderblad. Forgjengeren hadde blitt grunnlagt i 1921, og etter partisamlinga i 1927 var det behov for å reorganisere Arbeiderpartiets aviser i distriktet. Løsninga ble å ha egen arbeideravis i hver av de tre byene Sarpsborg, Fredrikstad og Halden. Første utgave kom 1. oktober 1929. Avisa fikk leie maskinene etter Østfold Arbeiderblad til en god pris, og overtok også omkring 1200 abonnenter. Utover i 1930-åra vokste opplaget, og man kunne også skaffe ny presse og nye settemaskiner. I 1930 var man oppe i 2700 eksemplarer, og i 1939 hele 6000. Den viktigste konkurrenten i området var NKPs avis, som tok navnet Østfold Arbeiderblad og ble utgitt fra 1933 til 1937. Høsten 1940 ble redaktør Nils Hønsvald avsatt, og avisa skifta navn til Den Nye Tid. Opplaget ble halvert, da mange av abonnentene raskt sa den opp. Pressedirektoratet satte i gang en redningsaksjon i desember 1942, i form av å gjøre dette til eneste avis i Sarpsborg. I april 1943 ble navnet endra igjen, denne gang til Sarpsborg Dagblad. At avisa ble utgitt under hele krigen førte til at man i 1945 hadde et rimelig intakt produksjons- og distribusjonsapparat. Den første drøye uka etter frigjøringa ble den gitt ut som fellesavis under navnet Sarpsborg-Pressen. 18. mai 1945 kunne man så gå tilbake til navnet Sarpsborg Arbeiderblad, og Hønsvold tok plass i redaktørstolen igjen. Avisa gikk jevnt og trutt oppover i opplagstall. I 1959 ble det kjøpt inn ny rotasjonspresse, og i 1963 fikk redaksjonen nye lokaler. I 1976 sto en nybygd forretningsgård klar for avisa, og ei offsetpresse ble tatt i bruk. Nettutgave av SA kom på plass i 1990-åra, og avisa oppretta også egen nettradio. Den involverte seg også i den lokale fjernsynsstasjonen TVØstfold. SA på Nettbiblioteket
Litteratur og kilder
Furnes skog- og landarbeiderforening, i daværende Furnes kommune på Hedmarken, var avd. 102 i Norsk skog- og landarbeiderforbund (NSLF). I 1945 ble Furnes skog- og landarbeiderforening (avd. 102) delt i en forening for Furnes og en for Nybygda. Den nye foreningen Nybygda skog- og landarbeiderforening (avd. 298) organiserte bare skogsarbeidere. Utover på 1970-tallet var det aktuelt med sammenslåinger av flere foreninger i Ringsaker. I 1979 ble avd. 102 slått sammen med Veldre og Nybygda skog- og landarbeiderforening (avd. 298) til Furnes og Veldre skog- og landarbeiderforening. Foreningen beholdt avdelingsnummer 102 i Norsk skog- og landarbeiderforbund.
Arkivmateriale etter foreningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Fra 1. mai-feiringen på Kadettangen i 1938. Helt til høyre skimtes Bærum rådhus Arbeiderbevegelsen i Bærum ble, i likhet med Asker, startet som en del av Thranebevegelsen. Den første arbeiderforeningen i Bærum ble stiftet på Bærums Verk 4. juli 1849. Fossum Verk Arbeiderforening og Østre Bærums Arbeiderforening på Lysaker ble stiftet samme sommer, og Vestre Bærum Arbeiderforening etablerte seg på Skui i 1850. Foreningene opprettet sparekasse, hjelpekasse, leseforening og søndagsskole for voksne, og hadde til sammen 315 medlemmer da Thranebevegelsens ledere ble arrestert høsten 1851. Da gikk foreningene i oppløsning. Etter dette var arbeiderbevegelsen i Bærum stort sett uorganisert frem til ca. 1900. Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (LO) ble stiftet i 1899. LOs første tilknyttede arbeiderforening i Bærum ble stiftet av sagbruks- og høvleriarbeiderne på Snarøens Høvleri i 1900. Høvik Glassarbeiderforening var også tidlig ute, sammen med arbeiderforeningen på Granfos Brug, der opptakten til den moderne klassekampen i Bærum fant sted 22. oktober 1902. Granfos-arbeiderne protesterte og knuste vinduer i protest mot oppsigelser og lønnskutt. De følte seg sterke gjennom fagforeningen, med et landsdekkende forbund og LO i ryggen. Mange fagforeninger knyttet seg tett til Arbeiderpartiet gjennom kollektiv innmelding i lokallagene i Østre og Vestre Bærum, stiftet 1902–03. Vestre Bærums første fagforening ble stiftet i Sandvika 20. mars 1904, som en avdeling av Arbeidsmandsforbundet. Bærums første markering av 1. mai ble arrangert med over 1000 deltakere på Kadettangen i Sandvika samme år. Bærums første store arbeidskonflikt fant sted på Snarøens Høvleri høsten 1904. Lønnskampen resulterte i en tre måneder lang streik, som måtte løses av LO og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF).  Folkets Hus i Sandvika ble reist av Hamang Papirarbeiderforening med støtte fra bedriftsledelsen, og innviet annen juledag 1915. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Hamang Papirarbeiderforening, stiftet i 1908, utviklet seg Bærums største og mest aktive fagforening. Bærum Sten-, Jord- og Cementarbeiderforening ble etablert i 1911. Samme år kjøpte arbeiderforeningene i Sandvika en eiendom i Skytterdalen, der de bygde Folkets Hus, som sto klart i 1915. Bygningen ble arbeiderbevegelsens nye sentrum, bl.a med store politiske møter i regi av Bærum Faglige Samorganisasjon, og dessuten et sentralt sted for teater og revy. Etter radikaliseringen av Arbeiderpartiet fra 1918 ble partiet splittet i 1921, og en gruppering brøt ut av Bærum Ap og stiftet et lokallag av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti. I 1923 brøt en ny radikal gruppe ut og stiftet Norges Kommunistiske Parti (NKP), med eget lokallag i Bærum. Østre og Vestre Bærum Ap slo seg sammen til Bærum Ap i 1925. To år senere gikk Socialdemokratene inn i partiet igjen. Det var stor oppslutning om 1. mai-arrangementene i Sandvika i mellomkrigsårene, som for en stor del var preget av høy arbeidsledighet. Papirarbeiderne på Hamang sto sentralt. Andre fagforeninger i 1920-årene var Bærum Arbeidsmandsforening på Lysaker, Granfos Papirarbeiderforening, Sten-, Jord- og Cementarbeiderforeningen, Sandvika Jern- og metallarbeiderforening, Høvik Glassarbeiderforening, Høvik Jern- og metallarbeiderforening, Lysaker-avdelingen av Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, og lokale tømrer- og snekkerforeninger. Bærum Bygningsarbeiderforening ble stiftet i 1928, med tilhold i veivokter Lunds hus i Gml. Ringeriksvei 36 på Bekkestua. Foreningens forsøk på å monopolisere arbeidsplassene i bygda for egne medlemmer skapte konflikt inntil håndverksloven ble innført i 1931. Østre Bærums Landarbeiderforening ble stiftet i 1929. De kommuneansatte stiftet i 1920-årene fagforeninger tilknyttet Norsk Kommuneforbund. Også betjeningen på Bærumsbanen og personalet på Bærum sykehus organiserte seg. Arbeidsledigheten i Bærum var på sitt høyeste i 1926, da om lag 7 % av yrkesbefolkningen ble registrert uten jobb. Samme år ble Arbeidsløses Forening stiftet, med krav om at kommunen skulle organisere en egen arbeidsformidling utenfor forsorgskontoret. Saken skapte politisk strid inntil Bærum Arbeidskontor ble åpnet i Helmergården i Sandvika i 1934. Arbeidsledigheten i enkelte fagforbund oversteg 30 % på denne tiden. I tillegg var det stor skjult ledighet, bl.a fordi mange kvinner forsvant ut av arbeidslivet uten å bli registrert som ledige. Ansatte i landbruket organiserte seg i gårdsarbeiderforeninger. Bærum Skog- og landarbeiderforening inngikk en overenskomst med en del av gårdbrukerne i 1936, etter flere års strid. Ledigheten sank etter hvert som økonomien bedret seg i andre halvdel av 1930-tallet. I 1938 fremforhandlet Bygningsarbeiderforeningen «Bærumsoverenskomsten», som var en av de beste i landet og ble lagt til grunn for en rekke andre avtaler. Foreningen, sammen med Sten-, jord- og sementarbeiderne, oppførte Bygningsarbeidernes Hus på eiendommen på Bekkestua i 1961. Dette ble revet og ersattet av en ny bygning i 2015/2016. Arbeiderbevegelsen i Bærum var aktiv, med mange viktige saker og flere konflikter i 1960- og 1970-årene og og hadde egne 1. mai-arrangementer med tog til midt i 1980-årene. Aktiviteten var lav frem til midten av 1990-årene. I 1995 ble det ansatt en sekretær og åpnet eget kontor i Folkets Hus i Sandvika. LO i Asker og Bærum slo seg sammen i 1998.
|
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
.jpeg)
