Forside:Kystkultur

Om Kystkultur «Mina Testmann» av Christiansund, 1815. Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...   Smakebiter Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen. Foto: Kristina Johansen (2020) Ballstad er et tettsted i Vestvågøy kommune i Lofoten. Tettstedet har en lang historie som fiskevær og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, Reine, Skotnes/Skarsjøen og Gjerstad. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131 innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene.   Les mer … Bugøynes ved Vestersandfjæra. Foto: Magnus Berg (1996) Bugøynes (Finsk/Kvensk: Pykeijä, Nordsamisk: Buođggák) er et fiskevær i Sør-Varanger kommune i Finnmark, som ligger innenfor Bugøya på sørsiden av Varangerfjorden. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk (norsk: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport, og i dag bor det ca. 200 mennesker her. I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.   Les mer … Anlegget til Kristian Holst AS i Tore Hunds gate i 1950-åra. Foto: John H. Berthung Kristian Holst AS i Harstad kan føre sin historie tilbake til 1863, da Job Thode Holst begynte sin landhandel under navnet J. T. Holst. Virksomheten startet i det små og har over år utviklet seg til i hovedsak å omfatte kull, salt, fiskeindustri og sjørelatert virksomhet i stor skala. Opp gjennom årene har medlemmer av Holst-familien utmerket seg som betydelige forretningsmenn og samfunnsbyggere. Virksomheten startet i Holst-gården på Sama og ble etter hvert utvidet med brygger i Samasjøen, kullkraner på Gangsås og administrasjon i sentrum. Dermed var virksomheten i lang tid spredt på tre kommuner: Trondenes kommune, Sandtorg kommune og Harstad kommune. Bedriften har gjennom årene vært økonomisk involvert i mange samfunnsmessig viktige tiltak for byen.   Les mer … 1753: Top-Østers Foto: Erik Pontoppidan:"Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie", 1753 Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig. I 1866 ble det etablert et aksjeselskap på Fevik med formål å drive kunstig østersavl.   Les mer … Kystlaget Romsas logo. Kystlaget Romsa som vart stifta i 1999, har tatt namn etter ei fråflytta øygruppe i tidlegare Ølen kommune (no Vindafjord kommune). På første del av 1900-talet var der eit aktivt samfunn på øyane med bortimot 80 fastbuande på det meste. Rundt 1960 var det slutt, og sistemann flytta til fastlandet. No er øyane offentleg friluftsområde, men minnene står att og overalt finn ein spor etter fiskarbondekulturen der åkerlappen saman med sjøbruket gav utkome i det daglege. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN.   Les mer … Badeliv på Bekkensten, brygga i bakgrunnen. Foto: Akershusmuseet Bekkensten brygge lå ved Bekkensten på Svartskog i Oppegård kommune. Her har det vært brygge i lang tid for fergetrafikken på Bunnefjorden over til Nesodden. Det ble anløp allerede i 1857 da dampskiptrafikken begynte. Brygga tilhørte Ljansbruket og var i bruk fram til 1939. I dag er Bekkensten en populær badeplass og brygga er helt borte.   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret - Grunnlag for Riksantikvaren for potensielt fremtidig vern. Båttyper - Oversikt over tradisjonelle og andre mindre båttyper Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kystkultur Kystkultur Fiskeindustri Fiskevær Forbundet KYSTEN Fortøyingsfester og -merker Framdriftsmidler (fartøy) Hurtigrutens anløpssteder Kystlag Kystled Kystordverket Maritim terminologi Maritime kulturminner Maritime museer Mehamn Sjøbruk Sjøfart Sjøsamisk historie og kultur Arbeidsoppgaver   Andre artikler Findus Norge Langholmen (Aure) Reine Kystlaget Terje Vigen Kystlaget Viken Meløy kystlag Harstad-Vågsfjord Kystlag Herøy museumsbåtlag Tørrfiskbrygga (Brønnøysund) Forbundet KYSTENs landsstevne 2015 Bjørkedal kystlag Kirkenes Molde Bodø Eikremsbukta Skjoldastraumen sluser Barking Lortbukta Høysand Norsk Maritimt Forlag Riska kystlag Polarstjernen (jakt 1855) Kystverket Fjordabaaten Kjennesignal for fartøy Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905) Fast Sørett i Grimstad med Fjære Formandskabsdistrikt Fjære Sogns Skibsassuranceforening Hydrofoilbåter i Oslofjorden Sauost