Smakebiter fra artikler
Kart over Trondhjems Stift /
Nidaros bispedømme (med grenser frå føre 1983) som viser kvar Hemne prestegjeld låg.
, fram til
1918 skrive
Hevne prestegjeld, var eit
prestegjeld i
Orkdal prosti i
Nidaros bispedømme i
Den norske kyrkja. Hemne prestegjeld, som vart frådelt
Hitra prestegjeld ved
reskript av
5. desember 1765, dekte dei daverande kommunane
Hemne og
Snillfjord og hadde fire sokn:
Hemne,
Vinje,
Heim (frå
1884) og
Snillfjord (frå
1899). Gardane Bjørnslia, Ljøsevollen og Lillehaugen, som tidlegare høyrde til
Rindal prestegjeld, vart lagt til Vinje sokn av Hemne prestegjeld ved kongeleg resolusjon av
4. desember 1862. Den
noverande kyrkja i
Hemne sokn vart innvigd den
29. juni 1817 etter at den gamle hovudkyrkja, «Sancta Margrethæ», som stod på gården Kirkesæter, etter et lynnedslag brann ned natt til
15. desember 1815. Kyrkja er åttekanta og har totalt 500 sitteplassar. Ved
Vinjeøra har det vore kyrkje sidan føre
reformasjonen. Den noverande kyrkja i
Vinje sokn, ei åttekanta tømmerkyrkje, vart bygd i
1820 etter at den gamle kyrkja vart riven, men tårnet og preikestolen, så vel som den gamle altartavla frå
1712 i nederlandsk barokkstil, vart flytta over til nykyrkja.
Les mer…
Reidar Gording fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
(født 3. februar 1873 i
Sandefjord, død 15. juni 1952 i
Oslo) var lege og spesialist i øre/nese/hals-medisin med virke i Kristiania/Oslo. Han drev i en årrekke egen privatpraksis, og mot slutten av karrieren var han dessuten spesialistlege ved Sanitetsforeningens revmatismesykehus. Han var også i en årrekke sensor for den medisinske embetseksamen.
Les mer…
Hans Misvær.
Foto: Ukjent, hentet fra Aspesæter (1984): Det norske hageselskaps historie 1884-1984.
(født 25. mai 1864 på Hoset i
Skjerstad i dagens
Bodø kommune, død 16. juli 1938) var gartner og hagebrukspioner, ansatt ved
Norges landbrukshøgskole fra 1900, til 1908 som lærer, deretter som overlærer til 1919, da han ble utnevnt til professor i fruktdyrking. Han skrev også fagbøker, og arbeidet for fremme av hagebruket.
Les mer…
Foto av Rudolf Nilsen
Foto: Ukjent, hentet fra Johan Faltin Bjørnsens biografi om Nilsen fra 1951.
(født 28. februar 1901 i
Kristiania, død 23. april 1929 i
Paris) var dikter, journalist og kulturformidler. Til tross for at han døde tidlig, regnes han blant de mest betydningsfulle norske lyrikerne i
mellomkrigstida, særlig kjent for sine kampdikt for arbeiderklassen og for sine
østkantskildringer.
Les mer…
Hafslo Bedehus, Luster kommune. Dette bygget vart teke i bruk vinteren 1965 og vigsla 28. mai 1967.
står i
Luster kommune i
Sogn og Fjordane. I 1964 reiv bedehusfolket på
Hafslo bedehuset sitt, og bygde nytt. Det førti år gamle huset hadde eit svært uvanleg bedehuseksteriør og var bygd av reisverk heilt utan isolasjon. Styret søkte råd hjå fagfolk som rådde til å byggja nytt framfor å utbetra. Det nye huset vart teke i bruk med opningsfest i februar 1965.
Les mer…<Onlyinclude>
Silhuett av Henrik Ernst Schæffer fra boken "Kristiania borgerskole i gamle dage" av Victor Holst fra 1913.
(født
17. september 1794 i
Christiania, død
21. februar 1865 samme sted) var lærer, tollkasserer og legatstifter.
Han tok artium ved Christiania katedralskole i 1817, tok senere anneneksamen og var fra 1819 lærer ved Christiania Borgerskole, hvor han ble styrer i 1825. Da han etter en utenlandsreise i 1838 fikk beskjed om at lønnen var satt ned pga sviktende elevtall, søkte han seg bort fra skolen. Han var deretter ansatt i Tollvesenet i Tvedestrand i årene 1839 til 1861. </onlyinclude>
Han var ugift, men var fosterfar for Marcus Thrane. En måned før sin død i 1865 opprettet han et testamente hvor han ga sin formue på 15 000 spesiedaler til et legat, kalt Schäffers legat, eller Tollkasserer Schäffers legat:
| hvorav Renterne skulle uddeles til unge Mennesker, der have Lyst og naturlige Anlæg til de skjønne Kunster og navnlig til Maler-, Billedhugger- og Digtekunsten, men som mangle de fornødne Midler til at kunne paabegynde og fortsætte deres Studium.
|
|
|
Legatbestyrer var Kirkedepartementet og dette legatet har vært viktig for en rekke av våre senere kjente kunstnere til å utvikle seg som kunstner i sine formative år hvor det har vært vanskelig å få tilstrekkelige inntekter på det kunstneriske arbeidet.
Han har fått Schæffers gate på Grünerløkka oppkalt etter seg. Gaten ble navnsatt i 1879.
Kilder og litteratur
</onlyinclude>
Glima i Rupedalar er et kunstverk av Ingrid Lene Langedok, her med Mælefjell i bakgrunnen. Glima står ved garden Kvåle i Flatdal og er et av verkene kunstprosjektet Kikkeskåp i sogelandskapet i Flatdal.
Foto: Siri Iversen
(2012)
Sagnet sier at det levde tre
gygrer (trollkjerringer) i fjellene rundt
Flatdal. Det var
Glima som holdt til i
Mælefjell,
Ljose-Signe i
Bindingsnuten, og
Tårånn i
Skorve. De voktet over bygdefolket og hadde forbindelse med hverandre ved å blåse på lur. Glima var gygra som slo seg til tåls med den nye tiden, men uten glede. Musikken hun spilte var mørk og trolsk. </onlyinclude>
Torkjell Haugerud komponerte lydarslåttene «Tårånn i Tråppin», «Glima» og «Ljose-Signe» inspirert av Sigurd Nes sitt dikt «Draum». Tema i diktet er hentet fra sagnet om gygrene.
Litteratur og lenker
