 Bredo Morstøl på 1930-tallet. Foto: Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater, 1936. (født 28. februar 1900 i Hen i Rauma kommune, død 1989 i Bærum kommune) var en kjent hagearkitekt og parksjef i Bærum. Han hadde bakgrunn fra Staup gartnerskole i Levanger i 1919 og var assistent hos fylkesgartner A. Moen i Askim 1920-1922. Videre tok han forberedelseskurset til landbrukshøgskolen ved Volda gymnas i 1923 og eksamen ved Landbrukshøgskolen i Ås, hagebruksavdelingens linje for hagekunst i 1926. Etter endt utdannelse ble han ansatt i hagearkitekt- og anleggsgartnerfirmaet til Ellef Grobstok i Oslo hvor han også etter hvert ble medeier Les mer …
 Steinindustrien ligger tett langs stranda.
Foto: Halvard Hatlen ble grunnlagt i 1904 av Iver Rasmussen Eide (1874 - 1951). De fleste bedriftene bearbeider stein, til gravminner, bygningsstein eller andre produkter. Flere steder er det også kalk og marmor brudd i fjellet. Eide på Nordmøre har en av Norges største kalksteingruver. Derfra leveres kalk i meget finknust form til celluloseindustrien (papir). Etter bybrannen i Ålesund, natt til lørdag 23. januar 1904, ble det bestemt at byen skulle bygges opp i et ikke brenbart materiale. Det var foranledningen til steinindusrtrien på Eide. Etterhvert ble det levert mye stein til gjenoppbygningen av jugendbyen. Ålesund kirke er bygd med stein fra Eide. Det var bearbeidet krystallinsk marmor fra fjellet i Eide som ble solgt til bruer for vei og jernbane. Men marmoren ble også brukt til forskjellige bygninger rundt om i landet. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 16. juni 1952: Utsnitt av nekrolog over Trygve Utheim. (født 16. september 1884 i Grytten, død 15. juni 1952) var jurist, embetsmann og politiker ( V), fylkesmann i Møre og Romsdal fra 1928, sosialminister 1933-1935, og stortingsrepresentant fra 1945. Trygve Utheim vokste opp i Grytten, hvor han gikk på folkeskole og hadde huslærer en vinter, før han som privatist tok middelskoleeksamen i Molde i 1900. Samme år flyttet familien til Kristiania, hvor de ved folketellingen samme år var oppført på adressen Cort Adelers gate 2. Utheim begynte på Aars og Voss skole, hvor han tok eksamen artium i 1903. I 1907 ble han cand. jur. Les mer …
 Satellittbilde av storparten av Nordmøre og Sør-Fosen med «finn»-namn markert.
Det finst fleire stadnamn på «finn-» i Romsdal, på Nordmøre og i Sør-Fosen. Finn-namna har i alle fall fire etablerte hovudetymologiar: (1) Dei kan vise til ei landskapsform; (2) dei kan vise til ymse spesifikke typar vegetasjon; (3) dei kan vise til dei norrøne mannsnamna Finnr og Finni; og (4) dei kan vise til folkenamnet finn. Olav Rygh sett generelt slike namn i samband med dei lite bruka norrøne mannsnamna Finnr og Finni, men i seinare tid har det vorte vanligare å sjå ein del av desse namna i samband med samisk nærvere. Det siste er særlig tydelig i namn som «Finnhøtthaugen», der «finnhøtt-» viser til kåter eller gammar. Les mer …
Romsdaling, òg kalla romsdalsmål, romsdalsdialekt og romsdalsk, er den tradisjonelle dialekten i landskapet Romsdal i Møre og Romsdal fylke. Dialekten har mykje felles med trøndsk, nordaustlandsk og sørleg nordnorsk i fonologiske trekk, slik som tjukk l (berre av historisk l) og apokope av fleirstavingsendingar ( hęstaņņ, skåłiņņ); og dessutan i morfologiske trekk som ulike endingar i ubunde fleirtal av sterke og svake hokjønnsord ( fíre tause, fęmm víso). I ordskatten heng romsdaling i alt vesentleg saman med trøndsk. Samtidig har dialekten klåre fellestrekk med sunnmøring og fjordamål i det at infinitiven og svake hokjønnsord dei fleste stadene ender på -e ( å vare, å éte, å komme, å bende, å hęlse; ei veke, ei víse) og i det at endingsvokalen i bunde fleirtal av svake hokjønnsord er svekka dei fleste stadene ( vísn (‘visene’), bøttn (‘bøttene’), veken (‘vekene’)). Frå nabodialekten nordmøring skil romsdaling seg særleg ut ved hyppig svekking av -a (og stundom -o) til -e, ved lange former i historiske -ja-infinitivar og ved fleire regelrette presensformer ( gjęng, stęnn) der nordmøring (og eikesdaling og moldedialekt) har nyare former ( går, står). Les mer …
| 
