Hartvig Huitfeldt
- Andreas Harboe
- Arent Krag
- Arved Christian Storm
- Baltzer Meitzner
- Barthold Nicolay von Landsberg
- Birger Ljungberg
- Carl Frederich Kalteborn
- Carl Johan Schultz
- Carl Oscar Munthe
- Carl Philip de Wahl
- Carl Wilster
- Carsten Anker (1817–1898)
- Caspar Schøller (d. 1716)
- Christian Jensen Lemvig
- Christoph Marquard Lützow
- Dag Strømsæther
- Engelbrekt Lerheim
- Ernst Anton Henrich Lammers
- Esekias Henrik Stricker
- Ezechias Gustav Mecklenburg
- Frederik Christopher Cicignon
- Friederich Daniel Rosing
- Friedrich Ferdinand Fischer
- Gustav Adolf von Kræmer
- Gustav Christian Rehbinder
- Hans-Petter Normann
- Hans Christopher Gedde
- Hans Gram Holst
- Hans Jacob Scheel (1714–1774)
- Hans Rasmus van der Pfordten
- Hans Rosenørn Grüner
- Hans Rømer
- Harald Bjørgo
- Hartvig Huitfeldt
- Henrich Jørgen Huitfeldt
- Jacob Cederström
- Jens Christian Blich
- Jens Meinich (1872–1947)
- Johan Andreas Cornelius Ohme
- Johan Eberhard Speckhan
- Johan Ferdinand Normann
- Johan Frederik Schou Ring
- Johan Georg Mejlænder
- Johan Henrich Selmer (1678–1721)
- Johan Henrich Spørck
- Johan von Fircks
- John Thoralf Hagle
- Julius Allum
- Knut Andreas Larsen Kolstad
- Kommandanter i Fredrikstad
- Martin Jørgen Rochlenge
- Nicolai Henrik Mecklenburg
- Nils Christian Frederik Hals
- Odd Fridtjof Klein
- Oscar Graff
- Otte Skade
- Ove Frederik Brockenhuus
- Ove Holgersen Vind
- Ove Norland
- Peter Jacob Wilster
- Rudolf Valdemar Römeling
- Salomon Gedde
- Sigfried Christopher von Hirsch
- Sigvard Polidor Wollebæk
- Thorleif Ansgar Salterød
- Thorvald Randers
- Tore Hiorth Oppegaard
- Ulrich Christian Kruse
- Ulrich Fridrich von Storm
- Valentin August Sibbern
- Vincents Budde
- Wilhelm von Ulrichsdal
- Willem Coucheron
Hartvig Huitfeldt (født 12. august 1677 i Halden, død 2. juni 1748 i Fredrikstad) var generalløytnant, 1740-1748 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrog. Han var sønn av kommandanten på Fredriksten festning, oberst Tønne Huitfeldt.
Hartvig Huitfeldt ble født på Halden samme år som faren, oberst og kommandant på Fredriksten festning, Tønne Huitfeldt døde. Han tjenestegjorde ca 1692 - 1698 ved «Royal Danois» i Frankrike, og ble ansatt som fenrik i oberst Heines livkompani av Bergenhusiske regiment i 1697. 18. mai 1700 ble han løytnant ved major Peter Montagne Lillienskiolds kompani av Bergenhusiske marine bataljon, og 29. juli 1702 ble han kaptein og sjef for et kompani av gammel reserve ved Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment.
Han hadde i 1706 og 1707 permisjon for å tjenestegjøre i Frankrike, og ble 23. april 1707 sekondmajor og sjef for et stående kompani. Fra 1709 til 1710 var han generaladjutant ved overkommandoen i Skåne, hvor han utmerket seg fordelaktig. 10. mai 1710 ble han oberstløytnant ved det nyopprettede 2. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment, og 30. september 1712 ble han oberst og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment. Samme år ble han beordret med 1. bataljon av regimentet til Danmark, han kom hjem igjen i april 1716, og fikk ved regimentets deling 24. desember 1716 kommandoen over 1. Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment. Den 3. august 1719 ble han generalmajor og kommandant ved Carlsten festning, som da var erobret av Tordenskjold, inntil denne ble tilbakelevert til svenskene 12. november 1720. Den 9. desember 1720 byttet han 1. Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment med 2. Akershusiske nasjonale infanteriregiment, og ble 1. november samme år satt til «Inspectionen over den Norske Militair-Etat» sammen med generalmajorene P Rømeling, Ulrik Christian Kruse og J W Oetken.
Huitfeldt ble ridder av Dannebrog i 1728, og allerede tidligere hadde han fått tillatelse til «Kongens Portræt at bære om Halsen i blaat Baand». Han var kommanderende general sønnenfjells i 1729, generalløytnant i infanteriet fra 25. juli 1733, og kommandant i Fredrikstad fra 14. mars 1740. Her døde han 2. juni 1748 nær 71 år gammel. Huitfeldt eide blant annet Hafslund hovedgård, og drev flere sager der.
Fredrikstad festning under hans kommando
I sin tid i Fredrikstad forsøkte han å få bygget flere militære kaserner, uten å lykkes. Han viste en viss omsorg for slavene, og lot dem gå i kirke på søndager, og lot holde andakt og bønn for dem morgen og kveld. Når dette ikke hjalp lot ham de få smake pisking og krumsetting, heller ikke det med særlig hell. Han ville ikke la slavene tømme latriner og annet «uærlig arbeide» av hensyn til rømningsfaren. Han engasjerte seg også i vannforsyningen til byen, og foreslo en vannledning fra Oldenborgbekken uten at borgerne ville være med på å betale for dette. Som kommandant sørget han for at den svenske portrettmalen Peder Lyders Dyckmann ble utvist fra byen fordi han kunne være spion. Maleren slo seg i stedet ned i Forstaden.