Lokalhistoriewiki:Hovedside
Smakebiter fra artikleneEn adressebok var en personfortegnelse for et område eller en bransje, som gjerne ble gitt ut regelmessig. Den første adresseboken i Norge kom ut i 1838, de siste kom ut på begynnelsen av 1990-tallet. De ble etter hvert avløst av telefonkataloger. Adressebøkene var i de fleste tilfeller basert på skattelister, og inneholdt derfor kun personer med skattbar inntekt. Navnene er som regel sortert på skattekommune, og oppgir navn, yrke, adresse og inntekt. Adressebøkene ble ikke gitt ut av det offentlige, og finnes derfor ikke for alle år og alle steder. Christiania var først ute med en adressebok allerede i 1838, med nye utgaver annenhvert år fra 1857 og hvert år fra 1879. Fra slutten av 1930-tallet kom det ut adressebøker i de fleste norske fylker. De største adressebokforlagene var S. M. Bryde og H. Moe, som dekket store deler av landet, men det fantes også mange mindre lokale forlag. Les mer …Stiftsgården er den kongelige residensen i Trondheim og er med sin grunnflate på 1150 m², 140 værelser og samlet areal på 4000 m² Nordens største trepalé. Stiftsgården ble bygd av en ukjent arkitekt for geheimerådinne Cecilia Christina Schøller, som var paléets første eier, og det regnes som et av hovedverkene i norsk arkitektur. Bygningen er oppført i barokk-klassisistisk stil med innslag av rokokko og nyklassisisme, og er oppført som en hovedfløy med to sidefløyer bakover mot Stiftsgårdsparken.
Fru Schøller eide Stiftsgården fram til 1800. Hun bodde mest i København, og huset ble bebodd av svigersønnen Georg Frederik von Krogh. Fra 1800 var Stiftsgården i statlig eie, først i bruk av Trondheim stiftsoverrett, fra 1842 både som bolig for stiftamtmannen og som kongelig residens, og fra 1906 utelukkende som kongebolig. Les mer …
Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og Den gymnastiske Centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902. Les mer … Bedrifter i Harstad 1940-1960 er en bransjevis oversikt over bedrifter i Harstad-distriktet på 1940- og 1950-tallet. Den viser hvordan forretnings- og bedriftsstrukturen har endret seg frem mot vår tid.
Av naturlige grunner er det noen bransjer/institusjoner som mangler, f. eks. alders- og sykehjem, barnehager, regnskapskontor, campingplass, turistkontor osv. De fantes knapt på den tiden. På samme måte ser man at noen bransjer hadde atskillig flere enheter enn i dag. Da handelsregisteret for denne perioden ikke var å oppdrive, er listen rekonstruert med grunnlag i ulike dokumenter. Tidsperioden 1940-1960 er før kommunesammenslutningen med Sandtorg og Trondenes, og de fleste bedriftene befant seg innenfor den gamle bygrensen. Les mer … |
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.nolokalhistoriewiki.no drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), men artikler skrives og bilder lastes opp av frivillige med interesse og kompetanse innen områdene den dekker, og både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå 73 430 artikler og 210 425 bilder, og om du vil bidra kreves det kun at du registrerer deg. Via forsideoversikten eller røde lenker i artiklene kan du se om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, og via sidene om wikien og redigeringshjelp får du starthjelp. |