Forside:Bokbinding

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Bokbinding
Bokbinding   Les mer ...
 
Smakebiter
Olaf Berg som skrønemakeren Martin Kvænnavika.
Foto: Foreningen Gamle Steinkjer
NEG 141 Amatørrevyar og revyviser er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 198 med tittel Amatørrevyar og revyviser. Utsendar var Velle Nils Espeland ved Norsk Visearkiv.   Les mer …

Sandra Droucker. Maleri av Aleksandr Sokolov (1829–1913).

Sandra Droucker (født 7. mai 1875 i St. Petersburg, død 1. april 1944 på Hamar) var en russiskfødt konsertpianist, komponist og musikkpedagog. Hun studerte ved konservatoriet i St. Petersburg, men gjorde sin debut i Berlin i 1896, der hun bodde en periode. Her underviste hun mellom 1904-1906 blant annet den norske komponisten og pianisten Anne-Marie Ørbeck (1911–1996). Droucker kunne snakke seks forskjellige språk og kommuniserte på norsk med sine norske studenter. Allerede før Droucker migrerte til Norge, spilte hun i perioden 1907–1908 flere konserter i Brødrene Hals' Koncertsal i Christiania (Stortingsgata 26) og en konsert på Nationaltheatret.

Hun slo seg ned i Oslo i 1933, da hun forlot Tyskland, der hun hadde yrkesforbud på grunn av sitt jødiske opphav på farssiden, samt det da oppløste ekteskapet (1910–1918) med den østerriksk-jødiske pianisten Gottfried Galston (Galitzenstein). Hun fikk i første omgang ett års oppholdstillatelse.   Les mer …

Salen til Den Norske Opera i Folketeaterbygningen, sett fra scenen. Operaen hadde sin offisielle åpning her 16. februar 1959.
(1965)

Operahistorien i Norge strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. Christiania, Bergen og Trondheim var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera.

Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i København fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.

Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. I 1794-95 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim.   Les mer …

Denne artikkelen tar føre seg ulike aspekt ved musikklivet på Nordmøre frå 1600-talet og framover.
Fjølfela etter Johannes Berven sett frå sida. Legg merke til kor tjukke loket og botnen er. Sargen (sida) er saga ut av éi fjøl.
Foto: Olve Utne
Instrumenta som ein veit har vore bruka i eldre tid på Nordmøre er: fele (tyskfę’l = vanleg fiolin), klarinett (kḷanét) (truleg frå 1840-åra), seljefløyte, munnharpe, trommor og rikkelstikkor (eit slags kastanjett-liknande instrument). Dessutan har truleg langeleiken vore bruka her tidlegare. Utover 1800-talet kom andre instrument inn: psalmodikon (salmónikón el. salmeikó), gitar, harpeleiksither og trekkspel. Først på 1900-talet kom òg hardingfela inn, og ho kom til å dominere folkemusikken på Nordmøre i nokre tiår før den vanlege fela fikk overtaket att.Allereie først på 1600-talet kjenner ein til ein felespelemann på Nordmøre: Hallvard Flå var brukar på Flå i Øksendalen frå 1600 til 1637. Han var bondelensmann og «en dreven violinspiller». At han må ha vore god er det rimeleg å tru, ettersom han vart henta frå Øksendalen til Trondheim for å spela i bryllaup for rikfolk der. Ein av dei viktigaste spelemennene på Nordmøre på 1800-talet var Gottfried Hans Fabian von Eppingen (1830–1888).   Les mer …

Mally Lammers (til venstre) med søstera Eva i 1881.
Foto: R. Ovesen
Mally Lammers f. Marie Cathrine Sars (født 22. juni 1850 i Manger, død 1929 i Aker) var sanger og sto for innsamling av norske folkeviser. Hun ble kjent som en av de fremste romansesangerne, og turnerte over hele landet. Bjørnstjerne Bjørnson oppfordret henne å søke til scenen.

Hun var datter av sokneprest og senere naturforsker og professor Michael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Sars f. Welhaven (1811–1898), og hun var søster av blant annet Georg Ossian Sars, Ernst Sars og Eva Nansen.

I 1881 ble hun gift med sangeren Thorvald Lammers som hun begynte som elev hos. Hjemmet i Christiania ble et sentrum for intelligensiaen, som kom til moras åpne salong på søndagene. Der opptrådte ofte Mally og Eva Sars med sang. Selv om scenen var deres egen stue opptrådte de for personer som Bjørnstjerne Bjørnson og onkelen Johan Sebastian Welhaven. Mally lærte også opp sin yngre søster Eva Nansen i sang, og i folketellinga 1900 finner vi henne oppført som sanglærerinne.

I 1898 fikk hun et statslegat for sitt virke med å samle inn norske folkeviser.   Les mer …

Portrett fra Opland fylke: Gjøvik med omliggende distrikter (1923)
Even Olsen Baggethun (født 3. oktober 1868 i Gjøvik, død 23. juli 1947) var politiker, boktrykker og allsidig kjøpmann i hjembyen Gjøvik. Baggethun ble medlem av tilsynskomiteen i Gjøvik Sparebank i 1911, og ble styremedlem i 1914, seinere også nestleder. Han var stiftende medlem av Kjøpmannsforeningen, en undergruppe av Gjøvik handelsstands forening, i 1919. Han begynte som varamedlem i styret, og ble formann i 1926 mellom formannsperiodene til A. Mikkelsen og Ole Klevenberg (som tok over i 1939). Han var styreleder i Gjøviks Dampskibsselskap, styremedlem i Gjøvik Bys Vel og medlem i likningskommisjonen. Baggethun ble tatt opp i frimureriet, først i Loge St. Hallvard i Hamar som den gang var den nærmeste. Han var seinere blant stifterne av St. Johannes broderforening i Gjøvik i 1927.   Les mer …
 
Kategorier for Bokbinding


 
Andre artikler