Forside:Bokbinding

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Bokbinding
Bokbinding   Les mer ...
 
Smakebiter
Foto av Pauline Hall fra rundt 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.
Pauline Margrete Hall (født 2. august 1890 på Hamar, død 24. januar 1969 i Oslo) var skribent og komponist. Hun regnes gjerne som landets mest betydelige kvinnelige komponist etter Agathe Backer Grøndahl, men var også blant annet musikkanmelder i Dagbladet i en årrekke. I 1938 var hun en av initiativtakerne til opprettelsen av foreningen Ny Musikk, hvor hun var formann helt til 1961.

Pauline Hall var datter av apoteker Isak Muus Hall (1849-1914) og Magdalena Catharina Agersborg (1854-1934).

Hun var ikke gift. Gjennom en betydelig del av hennes liv bodde hun sammen med Caroline Amalie Olden (1887–1981). Deres forhold har blitt omtalt som et samboerforhold i brytningspunktet mellom peppermøsamfunnet og et lesbisk forhold i mer moderne forstand. Kort tid etter fødselen flyttet Pauline Halls familie til Kabelvåg, hvor de ble i 10 år før de vendte tilbake til Hamar, der Pauline Hall avsluttet sin skolegang med examen artium i 1907.   Les mer …

Anders Skipnes (1883-1979) var ein fiskarbonde, lokalpolitikar og lyrikar frå Skipneset i Aure kommuneNordmøre. I 1908 vart han gift med Nella Feren frå Leksvika, og i 1909 tok han over heimgarden Skipnes. Han flytta etter kvart til Trondheim, der han døydde. Anders fekk den fyrste motorbåten sin i 1910; han vart døypt «Fiskaren». Elles dreiv Anders med blant anna sal av klippfisk. Anders Skipnes var ein aktiv lyrikar, og skreiv mange dikt og songar. Han er mellom anna forfattar av «Heimbygda Stemshaug».   Les mer …

Nils Bakke ca. 1915-1920.
Nils Bakke (18871969) var ein felespelar av romanifolket og ein av dei viktigaste tradisjonsberarane av folkemusikken på Nordmøre kring midten av 1900-talet. Nils Gulbrand Forselius Fredriksen Bakke vart fødd på Oppdal i Sør-Trøndelag den 10. januar 1887 av Anne Kathrine Gulbrandsdatter Sundli Bakke og Kristian Fredrik Benjaminsen Forselius Bakke. Nils var god ven med Erik Almhjell og Magnhild Havdal Almhjell og spela mykje saman med Erik og med Hallvard Ørsal. Utanom musikken arbeidde Nils Bakke blant anna på Løkken verk og ved Gideon Motorfabrikk i Molde. I sine seinare år budde Nils på Innlandet i Kristiansund. NRK gjorde nokre få lydopptak av Nils Bakke, deriblant ein halling og ein springar.   Les mer …

Fele på Uppigard Skjåk. Ho har i følgje tradisjonen tilhøyrt Fel-Jakup. Han kalla ho Storgrolla.
Foto: Hans P. Hosar (2012)

Fel-Jakup, Jakob Olsen, (fødd i Skjåk den 2. februar 1821 død same stad den 27. juni 1876) var felespelar, vide kjend i samtid og ettertid. Han blir rekna som ein meisterspelemann på flatfele, med tilsvarande posisjon i folkemusikkhistoria som Myllargutenhardingfele. Fel-Jakup har øvd sterk innverknad på folkemusikken særleg i bygdene rundt Dovreplatået, dvs. i Nord-Gudbrandsdalen, Møre og Romsdal, delar av Sør-Trøndelag og i Nord-Østerdalen. Han var mykje etterspurd som musikar ved bryllaup og andre festlege høve, på auksjonar og marknader, ikkje minst på Romsdalsmartnan.

Om ein ser bort frå den unike musikkgivnaden og spelemannslivet, er Fel-Jakups bakgrunn og livslaup illustrerande for livsvilkåra til bygdeproletariatet på hans trakter og på den tida. Jakup var fødd og oppvaksen under vanskelege tilhøve, og trass tidomtil brukbare spelemannsinntekter, levde han også som vaksen og gift mann heile tida i tronge kår som husmann i ålmenninga i Skjåk.   Les mer …

Johan-Henrik Eltun Kvam
Johan-Henrik Eltun Kvam (fødd 10. april 1850, død 6. november 1948) var spelemann og gardbrukar på nordre Kvam i Vang i Valdres. Kvam tok til å spela fele då han var 10-11 år. Han brukte då fela åt far sin, Trond Eltun på søre Øye. Då han var 21 år, fekk han seg ei Telemarks-fele, som han gav kr. 30 for. Han kjøpte ho av ein Oslo-mann. Ho var laga av Johan Ellefsson Steintjønndalen, Bø i Telemark. Det var ei retteleg god fele. Far hans, han Trond, fekk ho då han fór til Amerika 1876. Men då kjøpte Johan-Henrik seg att ei ny Telemarks-fele, som Knut Helland hadde laga. Johan-Henrik lærde fyrst og fremst felespel av far sin. Men han lærde og av mange bygdespelemenn, såleis av Ola Strand på Søyne, Krosshaug-sønene Lars og Andris og av Rengjistadane o.a.   Les mer …

Boktrykker, faktor, sanger, musiker og dirigent Gustav Christiansen. En vekstfaktor for Steinkjers sang og musikkliv fra 1912 til 1949.

Gustav Christiansen (født 26. oktober 1877 i Trondheim, død samme sted 13. desember 1949) hadde et stort musikalsk talent, som han øste av for flere kor og orkestre både i Trondheim og Steinkjer.

Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra Inderøy. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i Inderøy kommune fra 1885 til 1890. Han dro til sjøs (med jekt) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i Trondenes kirke. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet.

Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa Ny Tids trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S Indtrøndelagens trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i Adresseavisens trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i Steinkjer trykkeri A/S 1940–1947.   Les mer …
 
Kategorier for Bokbinding


 
Andre artikler