Ingierstrand har alltid vært et populært badested. Foto: Nasjonalbiblioteket «På Ingierstrand» er en sang. Melodien ble skrevet av Kristian Hauger. Teksten ble skrevet av H. Herberth.
Ingierstrand bad er et sjøbad i Oppegård kommune på østsiden av Oslo, så nær bygrensa at den regnes som et av Oslos badesteder. Anlegget ble tegnet av arkitektene Ole Lind Schistad og Eyvind Moestue i 1931 på oppdrag av familien Ingier. Arkitektene uttalte selv at deres målsetning var å tilpasse bygningene til det kuperte terrenget «så den landskapelige skjønnhet understrekes, og arealet ikke overmøbleres»" Første byggetrinn sto ferdig i 1933. Badeanlegget bestod da av stupetårnet, omkledningspaviljongen, friluftsserveringen og administrasjonsbygningen. Andre byggetrinn sto ferdig året etter, og anlegget ble supplert med restauranten og centralkiosken. Les mer …
Vardetangen, det vestligste punktet på fastlands-Norge, ligger i Austrheim kommune.
«Heim til Austrheim» er en hyllest i ord og toner til Austrheim i Nordhordland. Melodi og tekst ble skrevet av Anne Hvidsten.
Hvidsten fortalte om historien bak sangen i TV-programmet Sanger om Norge. Hun har alltid spilt mange konserter lokalt. I samband med én av disse konsertene, for kommunen, så ble det diskutert at Austrheim egentlig ikke har noen sang. Så ble det fleipet med at det hadde vært morsomt å skrive en sang til Austrheim som et slags bestillingsverk. Hun kunne ikke love noe, men hvis det datt en sang ned i hodet hennes, skulle hun gjøre det. Det var jo en utfordring å få. Hvidsten mente man måtte ta de utfordringene man fikk, så hun gikk og tenkte en stund.
Hvidsten var på en tur ute i naturen. Det er der hun henter inspirasjon. Da føltes det som om det datt en sang ned i hodet hennes. Hele refrenget falt på plass oppover bakken. Hvidsten sa: «Da var det opp med mobilen og pese inn «Heim til Austrheim»-refrenget». Les mer …
«Glade Grei» er ei revyvise. Ifølge Karleric Liliedahls bok The Gramophone Co Acoustic recordings in Scandinavia var melodien skrevet av Carlo Wigum. I boka De gode gamle trøndervisan : -og 15 nye : «Trøndervisan» i utvidet utgave samt i Visearkivet er melodien angitt som tradisjonell. Teksten ble imidlertid skrevet av Alv Schiefloe.
Bakgrunn
I 1911 rodde fiskeren, Peder Seivåg, alene fra Hitra til Kristiania, en distanse på 1800 kilometer. Grunnen til dette var at Seivåg skulle kreve sin sambygding og stortingsrepresentant Sivertsen for en gjeld på 30 kroner (etter verdien hundre år senere). Turen sørover tok innpå hele sommeren. Seivåg ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra pressen etter hvert som han la nye kyststrekninger bak seg på vei til Norges hovedstad. Les mer …
Toralf Tollefsen og kona er gravlagt på Høybråten kirkegård i Oslo. Gravminnet er særegent, utformet som et trekkspill.
Toralf Louis Tollefsen (født 26. august 1914 i Glemmen, nåværende Fredrikstad kommune, død 27. november 1994 i Oslo) var trekkspillvirtuos. Han var sønn av toller Thoralf Vilhelm Tollefsen (1890–1963) og Ludvikke Josefine (“Lully”) Bye (1891–1970). Tollefsen tilbrakte ungdomstida i Kristiania, og store deler av voksenlivet i London. Han var internasjonalt anerkjent, og turnerte både i USA, Sør-Afrika og Australia i tillegg til Europa. Tollefsen vant Spellemannprisens hederspris i 1978. Han var dessuten den første trekkspilleren som ble opptatt i musikerforeningen. Tollefsen regnes som en av pionerene for trekkspill som klassisk instrument. I London drev han musikkforetningen Tollefsen & Nielsen. Les mer …
Magnhild og Erik Almhjell på bryllaupsdagen sin i 1948.
Fredag 25. oktober 1946 fyller Erik Almhjell 65 år. Han er fødd og oppvaksen på garden Almhjell i Sundalen. Mor hans var frå Torske og av ei sers musikalsk ætt. Berre 4 år gamall dreiv han og øvde seg på trekkspel, det var tungt so han laut ha det ståande på ein krakk. Då han var 13 år tok han til med fela. Broren Ola, som og ei tid var svær spelemann, lærte han gripa, og sjølv lærte han seg notar. Ungdomslaget på Aalvundeid tok seg ein tur over fjellet til Sundalen og kom ned ved Almhjell, då spela 13 åringen ein slått åt dei. Han har all si tid drive med hart produktivt arbeid, gardsarbeid, skogsarbeid, vegarbeid og anna. Det er berre i fristunderne han kan dyrke musikken. Ein må bli forundra når ein ser dei harde arbeidsfingrane glida leikande lett over felestreng[-] og tralla fram dei mjuke fine tonar. Les mer …
|