 Magnhild Almhjell i 1948. ( 1894– 1985) var ein folkemusikkutøvar frå Tingvoll på Nordmøre. Magnhild Havdal vart fødd den 11. juni 1894 i Oppigarden i Havdalen inst i Tingvoll kommune på Nordmøre. Mora, Karen Havdal, dødde i 1895, berre 23 år gammal. Etter at Magnhild miste mor si, vaks ho opp hos besteforeldra på Havdal. Ho fekk mykje tradisjonsstoff frå morfaren, Kristoffer Knutson Havdal ( 1822– 1912), og av mormora, Magnhild Eriksdotter Havdal, f. Valset (Ålvundeid) ( 1841– 1942), lærte ho mange gamle tonar. Les mer …
«Dansen på Uvår» er et dikt, skrevet av Vilhelm Krag. Det ble tonesatt av Johan Halvorsen.
Uvår eller Udvår er en liten øygruppe lengst vest i Søgneskjærgården. Mest kjent er hovedøyen Indre Uvår som under nesten alle værforhold er en godt beskyttet uthavn. Området er brukt til hummerfiske og kilenotfiske etter laks i flere hundre år, fra cirka 1850 var det fiskevær for oppsitterne på gården Stausland i Søgne. Les mer …
 Foto av Pauline Hall fra rundt 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum. (født 2. august 1890 på Hamar, død 24. januar 1969 i Oslo) var skribent og komponist. Hun regnes gjerne som landets mest betydelige kvinnelige komponist etter Agathe Backer Grøndahl, men var også blant annet musikkanmelder i Dagbladet i en årrekke. I 1938 var hun en av initiativtakerne til opprettelsen av foreningen Ny Musikk, hvor hun var formann helt til 1961.
Pauline Hall var datter av apoteker Isak Muus Hall (1849-1914) og Magdalena Catharina Agersborg (1854-1934).
Hun var ikke gift. Gjennom en betydelig del av hennes liv bodde hun sammen med Caroline Amalie Olden (1887–1981). Deres forhold har blitt omtalt som et samboerforhold i brytningspunktet mellom peppermøsamfunnet og et lesbisk forhold i mer moderne forstand. Kort tid etter fødselen flyttet Pauline Halls familie til Kabelvåg, hvor de ble i 10 år før de vendte tilbake til Hamar, der Pauline Hall avsluttet sin skolegang med examen artium i 1907. Les mer …
«Glade Grei» er ei revyvise. Ifølge Karleric Liliedahls bok The Gramophone Co Acoustic recordings in Scandinavia var melodien skrevet av Carlo Wigum. I boka De gode gamle trøndervisan : -og 15 nye : «Trøndervisan» i utvidet utgave samt i Visearkivet er melodien angitt som tradisjonell. Teksten ble imidlertid skrevet av Alv Schiefloe.
Bakgrunn
I 1911 rodde fiskeren, Peder Seivåg, alene fra Hitra til Kristiania, en distanse på 1800 kilometer. Grunnen til dette var at Seivåg skulle kreve sin sambygding og stortingsrepresentant Sivertsen for en gjeld på 30 kroner (etter verdien hundre år senere). Turen sørover tok innpå hele sommeren. Seivåg ble gjenstand for stor oppmerksomhet fra pressen etter hvert som han la nye kyststrekninger bak seg på vei til Norges hovedstad. Les mer …
Harald B. Knutsen (fødd i Hallingdal i 1970) er ein norsk folkemusikar og spelemann som er busett i Setesdal. Han har leia Agder Folkemusikkarkiv sidan det blei oppretta i 1999. Det kan seiast å vera eit framhald av arbeidet han tok til med då han som 19-årig lærarvikar byrja leite etter gamle opptak, tradisjonar og historier. Harald B. studerte ved Høgskulen i Telemark si folkemusikkavdeling på Rauland, og enda det studiet i 1992 med ei oppgåve om å spela på kappleik, før han gjekk vidare og studerte kulturfag i Bø. I 1993 fekk han Sagaprisen, og med den Magne Myhren som lærar. I åra 1997-98 arbeidde han som folkemusikkonsulent i Buskerud. Harald B. har og vore i styret for Norsk Folkemusikk og -Danselag i to periodar. Les mer …
| 
