Forside:Folkeminne

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Folkeminne
thumb
Foto: Kristian Bugges folkeminnesamling fra 1934.
Med begrepet folkeminne menes vanligvis folkelig tradisjonsoverført muntlig kultur. Begrepet stammer fra det tyske Volkskunde. Det omfatter fortellinger, skikker, trosforestillinger som traderes fra menneske til menneske over flere ledd - fra generasjon til generasjon eller innen samme generasjon. I nyere tid har ordet folklore tatt mer over for ordet folkeminne, og de to brukes gjerne litt om hverandre.   Les mer ...
 
Smakebiter
Slakting av gris til jul. Arbeiderbladet, 4. desember 1935/NB.
NEG 151C Tradisjoner (til barn og ungdom) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Tradisjon, Spørreliste til barn og ungdom. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue.   Les mer …

Groblad (latin Plantago major) er ei flerårig plante i maskeblomstfamilien. Den vokster som ugress over hele landet, og er svært hardfør. Planta er fra 5 til 30 centimenter høy, og har små, uanselige blomster. Navnet kommer av at bladene i folkemedisinen har blitt brukt som omslag mot sår, fordi de angivelig skal stoppe blødninger og få sårene til å gro raskere.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen
(2008)
NEG 80 Folkemedisin er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1960 med tittel Folkemedisin. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Olav Bø. Spørsmåla i denne spørjelista har samanheng med dei som er stilt i NEG 76 Dei "kloke" frå same året.   Les mer …

<onlyinclude>
Sina (11) var ein flink «dyredoktor». Til venstre Kasberg Husa (bnr 7-17g). Huset til Karl Gudmundsen Husa bak (s 135).
NEG 75 Litt krøtermedisin er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1959 med tittel Litt krøtermedisin. Utsendar var Andreas Ropeid.<onlyinclude>

Sjå også

Eksterne lenker


En utgave av Kivlemøyane fra 1917.

Kivlemøyane er den vanlige betegnelsen på et kjent sagn fra Kivledalen, en sidedal til Seljord i Telemark. Sagnet er første gang referert av Andreas Faye og Magnus Brostrup Landstad. Ivar Aasen har også en tidlig nedtegning.

Kivlemøyane handler om tre unge jenter som etter sagnet skulle holde til i Kivledalen. I denne fjelldalen skal det ha stått en kirke i katolsk tid. Jentene var ute og gjette geiter i graslia ovenfor kirken. De var flinke til å spille på bukkehorn, lur og fløyter. Tonene kunne høres av folket i kirken og de lokket dem ut på kirkebakken midt under messa. Den katolske presten blei så opprørt at han gikk ut på kirketrappa i full messeskrud, løftet armene mot Kivlemøyene oppe i fjellet og mana dem i stein. De ble til tre steinblokker som stod på egg oppi Kalvejuvet. I dag er det bare en av steinene som står oppe, men sagnet om Kivlemøyane og slåttesyklusen lever fremdeles.

Sagnet om Kivlemøyane er også utformet som bygdevise, blant annet sunget av Aslak Brekke. I visa heter jentene Kari, Mari og Gro. I tillegg er fortellingen knyttet til slåttekrinsen Kivlemøyane.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 8. juli 1907: Utsnitt av nekrolog over Sophus Bugge på forsiden.
Elseus Sophus Bugge (født 5. januar 1833 i Larvik, død 8. juli 1907 på Tynset) var språkprofessor. Han var blant sin tids fremste filologer og lingvister, og han arbeidet også med folkloristiske emner. Sophus Bugge vokste opp i daværende Storgata 12 (dagens Kirkestredet 6) i Larvik, som sønn av trelasthandler Alexander Bugge (1790-1854) og Maren Kirstine Sartz (1798–1836), og ble gift i 1869 i Kristiania med Karen Sophie Schreiner (1835-1897). Han var far til professor Alexander Bugge (1870-1929) og bokillustratør og kunstmaler Johanna Bugge Berge (1874-1961).   Les mer …

Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen.
(rundt 1870)
Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer …
 
Kategorier for Folkeminne


 
Andre artikler