<onlyinclude>  Foto: Hans Høydalsvik (2019) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1981 med tittel Utburden. Utsendarar var Anne O'Connor og Anne Moestue.
Introduksjon til spørjelista
På forespørsel fra Anne O’Connor, irsk statsstipendiat i folkeminnevitenskap, sender Norsk etnologisk gransking ut hennes spørreliste om ”utburden”.
”Utburd”, eller ”ropar”, som dette vesenet også er kalt i Norge, er betegnelsen på gjenferdet etter et barn som var dødfødt, myrdet, satt ut, druknet eller på annen måte kommet av dage uten dåp og uten å bli gravlagt i kristen jord.
I eldre tider ble det flere steder i Norge fortalt sagn som handlet om folk som møtte en slik ”utburd” eller ”ropar”. I Irland lever slike fortellinger på folkemunne den dag i dag, Vi vil med denne spørrelisten undersøke om man fremdeles kjenner til slike fortellinger i Norge.
Vi minner våre medarbeidere om hvor viktig det er å sende inn svar selv om fenomenet vi spør om er ukjent: ”Ukjent” er også en viktig opplysning!
Sjå også
Eksterne lenker
 Futen sin utgiftspost for avrettinga av Kari Nyrnes. Transkribert: «Giffued skarpretteren aff Opsloe for en Throldquinde wed naffn Karin Nyrness hannd effter en 12 mands dom, wed Ild og brand haffuer heeden Retted. Penninge - v dr. r» Kjelde: Akershus lensrekneskap 1623-1624. var ei kvinne frå Lom som vart dømd for trolldomsutøving og brend på bålet i 1623 eller moglegvis i 1624. Det vi veit om henne, er berre det som framgår av ein utgiftspost i futerekneskapen for Gudbrandsdalen for rekneskapsåret 1623-1624.Gardsnamnet Nyrnes som etternamn peikar mot at ho budde på denne garden. Ho kan for den saks skuld ha vore gardkona der, men det er sjølvsagt uvisst. Les mer …
 Frøyrak ”der heime”, garden til Olav Frøyrak. Fotografiet er teke frå Sikkom, odden der Skjørings grav var, og der Spelemannssteinen er – Frøyrak var på 1800-talet eit musikalsk senter i Setesdal. (fødd 1918 på Frøyrak i Bygland, død 2006) var gardbrukar på Frøyrak. Tormod Tveitå har skreve ned nokre soger etter det han kallar "ein sogeforteljar i vår tid":
Olav vart fødd på Frøyrak i 1918. Som einaste sonen på bruket ”der heime” var på mange måtar lagnaden fastsett: Han skulle bli på Frøyrak og drive garden. Ikkje slik at eg trur han hadde noko mot denne lagnaden. Men der kom ikkje mange ungjenter til ein veglaus gard på vestsida av fjorden, og som mange andre har opplevd: Ein finn seg sjeldan gifte i skyttarlag og på skogeigarlagsmøte. Så Olav vart aldri gift. Men han var den staselegaste gamalungkaren eg nokon gong har møtt: Høgvaksen, kraftig og med ei kroppshaldning som ein ungdom heilt til det siste – og han var 88 år då han døydde i 2006.
Eg var aldri innom Olav og systera Berit utan at det vart tala om gamalt. Eg nemnde det ikkje, men straks eg kom heim sette eg meg ned med papir og blyant og skreiv det eg hadde høyrd. Kvar gong hadde eg høyrd noko nytt gamalt. Ei soge høyrde eg to gonger (Bjønnane under Hesteberga), men då eg skulle samanlikne dei to versjonane så var dei ord for ord mest identiske. Dei små forskjellane som var, var nok mi skyld. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 8. juli 1907: Utsnitt av nekrolog over Sophus Bugge på forsiden. (født 5. januar 1833 i Larvik, død 8. juli 1907 på Tynset) var språkprofessor. Han var blant sin tids fremste filologer og lingvister, og han arbeidet også med folkloristiske emner. Sophus Bugge vokste opp i daværende Storgata 12 (dagens Kirkestredet 6) i Larvik, som sønn av trelasthandler Alexander Bugge (1790-1854) og Maren Kirstine Sartz (1798–1836), og ble gift i 1869 i Kristiania med Karen Sophie Schreiner (1835-1897). Han var far til professor Alexander Bugge (1870-1929) og bokillustratør og kunstmaler Johanna Bugge Berge (1874-1961). Les mer …
| 
