<onlyinclude> Foto: Hans Høydalsvik (2019) NEG 131 Utburden er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1981 med tittel Utburden. Utsendarar var Anne O'Connor og Anne Moestue.
Introduksjon til spørjelista
På forespørsel fra Anne O’Connor, irsk statsstipendiat i folkeminnevitenskap, sender Norsk etnologisk gransking ut hennes spørreliste om ”utburden”.
”Utburd”, eller ”ropar”, som dette vesenet også er kalt i Norge, er betegnelsen på gjenferdet etter et barn som var dødfødt, myrdet, satt ut, druknet eller på annen måte kommet av dage uten dåp og uten å bli gravlagt i kristen jord.
I eldre tider ble det flere steder i Norge fortalt sagn som handlet om folk som møtte en slik ”utburd” eller ”ropar”. I Irland lever slike fortellinger på folkemunne den dag i dag, Vi vil med denne spørrelisten undersøke om man fremdeles kjenner til slike fortellinger i Norge.
Vi minner våre medarbeidere om hvor viktig det er å sende inn svar selv om fenomenet vi spør om er ukjent: ”Ukjent” er også en viktig opplysning!
Sjå også
Eksterne lenker
Adelsvåpen tildelt stiftanmtmann Hans Hagerup ved adelspatent 23. februar 1781. Blasonering: sjå biletfila. Hans Hagerup Gyldenpalm (fødd 21. mai 1774 i Kristiansand, død 31. desember 1827) var teolog og adelsmann. Han var res.kap. i Lom, sokneprest i Holt (nå i Tvedestrand kommune) og prost i Nedenes. Bestefaren Hans Hagerup de Gyldenpalm, stiftamtmann i Kristiansand, hadde vorte adla i 1781, og sonesonen Hans Hagerup Gyldenpalm var ein av dei som søkte og fekk anerkjent sitt adelskap i samband med adelslova 1821.
Foreldra var Eiler Hagerup Gyldenpalm (1740-1817) og Aasille Andrea Dedekam (1752-1793). Faren var president og borgarmeister i Kristiansand, seinare mellom anna lagmann i Skien og justisråd. Hans var den eldste av åtte sysken.
Hans Hagerup Gyldenpalm vart student 1792 og cand. theol. 19. januar 1802 ved Universitetet i København. Han gifta seg i København 15. august same året med danske Karen Marie Mariager (1779-1851). Ho var dotter til reipslagarmeister Christian Nielsen Mariager og Karen Ammonsdatter. Etter mannens død flytta ho attende til familie sin i København. Ekteparet hadde ikkje born. Les mer …
Mange borgere og bønder ønsket Christian II tilbake på tronen. Grevefeiden var en dansk konflikt som brøt ut etter Frederik Is død i 1533. Fordi Norge og Danmark var i personalunion fikk den stor betydning for Norge, hvor det ble et interregnum fram til 1536/ 1537. Feiden la grunnen for gjennomføringen av reformasjonen i Danmark og Norge, og for at Norge gikk fra å være et selvstendig land til å bli et dansk lydrike.
Frederik I hadde kommet til makten etter å ha avsatt sin nevø Christian II i 1523. Han hadde i 1532 fått sperret Chrsitian II inne på Sønderborg slott, og den avsatte kongen skulle komme til å tilbringe resten av sitt liv i fangenskap. Men Frederik hadde ikke sittet lenge nok på tronen til at hans krav hadde blitt allment akseptert. Han hadde hele tiden hatt stor støtte blant adelen, men blant borgere og bønder var det mange som ønsket Christian II tilbake. Les mer …
|