 Faksimile fra Aftenposten 17. januar 1972: Utsnitt av omtale av Prydz’ første NM-seier i hopp. (født 15. juli 1943 i Oslo, død 8. desember 1992), med kallenavnet Bassen, var skihopper og tennisspiller. Han vant en rekke norgesmesterskap innen begge disse idrettsgrener, særlig innen tennis, og var også mottaker av Egebergs ærespris i 1971. Frithjof Prydz var sønn av direktør ved Norsk Hydro, Frithjof Prydz (1913–1977) og Liv Prydz (1917–2009). Han var oldebarn av høyesterettsdommer Frithjof Prydz (1841-1935). Frithjof har en søster som heter Helen Prydz Aarstrand.Frithjof Prydz var utdannet kjemiingeniør fra Universitetet i Utah, Salt Lake City, hvor han også hadde skistipend. Prydz vant i 1971 Lahtirennet og skiflygingsrennet i Vikersund. Han var OL-deltaker i 1972. Samme år vant han NM i hopp stor bakke, og i normalbakke i 1973. Han fikk fjerdeplass i VM i skiflyging 1975. I tennis vant han NM i single utendørs 1968 (kongepokal), samt 24 NM i double og mixed double i perioden 1967–85. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 21. oktober 1958: Utsnitt av nekrolog over lege Asbjørn Nilssen. (født 19. januar 1875 i Vestre Aker, død 19. oktober 1958) var lege, spesialist innen kirurgi. Det meste av yrkeskarrieren drev han privat kirurgipraksis i Oslo. Han var også aktiv skiløper og skihopper, og mottok Holmenkollmedaljen i 1897.Asbjørn Nilsen var sønn av assuransedirektør Ole Nilssen (f. 1845) og Elisabeth Lude (f. 1837), og var gift med Dagny f. Knudzton (1876-1938). Han var far til blant andre lege Asbjørn Nilssen d.y. (1912-1986) og dr. philos. Ole Bailli Nilssen (1910-1967). Les mer …
Harstad Idrettslag (HIL) ble stiftet 1. mars 1903. Initiativtaker var gullsmed Edvard Pedersen. Han var skiløper, og laget ble da også i utgangspunktet et rent skilag. Navnet ble Landsaas skilag (som ikke må forveksles med det Landsås skilag som ble etablert i 1935 og Landsås Fotball som ble etablert i 1945). I 1912 skiftet laget navn til Harstad skilag, men bare noen måneder senere ble det vedtatt å igjen skifte navn til Harstad Idrettslag. Klubbformann i denne perioden var musikeren, fanejunker Alfred Evensen, som også på andre områder har skrevet seg inn i byens historie. Det var også under hans ledelse at det ble anlagt idrettsplass i byen – senere Harstad stadion.
Også etter at idrettsplassen kom, var ski viktig for klubben, men fotball og friidrett hadde nå størst fremgang.I 1937 hadde det vært en konflikt mellom de to sistnevnte interessene som medførte at friidrettsfolkene valgte å starte egen klubb - IK Hind.  HIL-lag fra 1930-tallet: Bakerst fra venstre: Odd Næss, Sigvart Iversen, Arne Thorbergsen, Sigurd Saue og Ole Solstad. Neste rad: Peder Hansen og Ottar Stangnes. Andre rad: Arnold Eilertsen, Ottar Marthinussen og Edvin B. Schjelderup. Keeperen foran er Einar Carlsen. (Foto: Ole Solstad.) Bildet er et utklipp fra Harstad Tidende 15. november 1990. Lagets krigshistorie
10. oktober 1941 ble en dramatisk dag for idretten i Harstad. Da mottok Harstad Idrettslag et brev fra Nasjonal Samlings kretsfører, om det nazistene kalte for «forordning om beskyttelse av norsk idrett». Det førte til et umiddelbart styremøte som vedtok å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å behandle pålegget fra nazistene. De seks som deltok på styremøtet som ble avholdt på Budahl kafé var formann Arne Thorbergsen, formann i hyttestyret Odd Wang, kasserer Arnold Nilsen, Johan Igeland, Sverre Bakkeli og formann i skigruppa, Peder Lind-Solstad.
På nazistenes hjemmebane.
Etter en kort diskusjon bestemte et enstemmig styre seg for følgende vedtak: «Ekstraordinær generalforsamling i Harstad Idrettslag holdes søndag 9. november klokken 18.30 i NS-husets (!) store sal (Arbeidersamfundet). Allerede på dette tidspunktet var det temmelig klart at Harstad Idrettslag ville gjøre det samme som en samlet norsk idrettsbevegelse, nemlig å si nei til pålegget om en NS-organisert idrett. Hvorfor en valgte å avholde den ekstraordinære generalforsamlingen i en bygning kontrollert av nazistene, står det ingenting om i protokollene, men etter all sannsynlighet vurderte styret at et nei-vedtak i NS-huset ville svi ekstra.
Protokolletilførsel.
Det ble foretatt lukket avstemming blant de 10 som var møtt opp på den ekstraordinære generalforsamlingen. Etter at opptellingen var klar, ble det gjort følgende vedtak: «Med 9 mot 1 stemme vedtar Harstad Idrettslag å ikke gå inn for nyordningen innen norsk idrett. Peder Lind-Solstad ønsket tilført protokollen at han stemte for nyordningen». Lind-Solstad ble senere en sentral person innen NS i Harstad-området.
Trusler og forfalskning.
Men tross det klare vedtaket om idrettsboikott ga ikke nazistene seg. De framsatte gjentatt krav om aktivitet og avvikling av idrettskonkurranser, men klarte det ikke fordi både den sterke klubbledelsen og de aktive i Harstad Idrettslag ikke ville la seg presse eller true til å konkurrere. Til slutt forsøkte NS å innkalle til ekstraordinær generalforsamling. - en innkalling hvor formann Arne Thorbergsens underskift var forfalsket. Det ble gjennomskuet og forsøket førte ikke fram.
Kroner 5,82 til nazistene.
Senere stjal nazistene HIL-navnet og oppnevnte et eget styre som skulle få aktivitet i idretten i Harstad igjen. Også det ble en fullstendig fiasko. NS krevde å få utlevert alt idrettsmateriell, protokoller og arkiv. De fikk utlevert siste forhandlingsprotokoll, dagbokjournalen, de sist ankomne opprop fra NS samt kassabeholdningen på kroner 5,82. Nazistene var slett ikke fornøyd og rettet flere henvendelser om materiell og protokoller. Men fikk alltid til svar at alt dessverre var kommet på avveie. Sannheten var at både protokoller og premier var tatt vare på og gjemt.
I dvale.
Dermed var det slutt på all organisert idrett innen Harstad Idrettslag resten av krigen. I protokollene er det ikke notert en eneste linje før den ordinære generalforsamlingen på Hotell Nobel 25. mai 1945 - knappe tre uker etter at tyskerne hadde kapitulert og Norge igjen var et fritt land. Deler av det styret som sa nei til nazistene i 1941 ble gjenvalgt, mens Peder Lind-Solstad for alltid var borte fra Harstad Idrettslag.
Kilde
 Bård Jørgen Elden har akkurat forlatt hoppkanten - og skiene. Det er duket for mageplask
Det var mye folk samlet på Langvassheimen denne søndagen i 1992 da Bård Jørgen og Trond Einar Elden demonstrerte hvordan man hopper Bokløvstil på Langvatnet. Begge guttene fra Vengstad var fortsatt godt etablert i kombinerteliten. Men her skjedde mer enn vågal hoppoppvisning. Langvassheimen er fjellstyrets hytte, der hele bygda kan markere dager, år og begivenheter.På 1990-tallet var det vanlig med en sommerlig samling Langvassheimen; en typisk naumdølsk institusjon som er driftet av Namdalseid fjellstyre. Mange aktiviteter engasjerte eidbyggene. Etter hvert kom det også utenbygdsboende for å oppleve folkelivet. Det var natursti og diverse andre konkurranser og det var fine premier til de som hevdet seg best. Fjellstyret grillet ørret fra Finnvollvatnet og damene i internatkjøkkenet kokte kaffe og blandet saft. Finvær var det også, iallfall den sommersøndagen i 1992. Les mer … | 
