Forside:Vinteridrett

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Vinteridrett
Ski-NM på Gjøvik i 1947, med en røykende kronprins Olav som tar på seg skiene.
Foto: Mjøsmuseet

Vinteridrett har en helt spesiell posisjon i Norge. De eldste skiene i Norge er datert til rundt 3000 f.Kr., og ski var tidligere et av de viktigste framkomstmidlene på vinterstid. Nordmenn sies å være født med ski på beina, så det er ikke til å undre seg over at skirenn - både langrenn, alpint og hopp - står sterkt og at Norge stadig hevder seg i toppen internasjonalt. Andre vintersporter, som skøyteløp, ishockey og aking, er også svært populære.

De første vinteridrettskonkurransene vi kjenner i Norge var militære skirenn som ble arrangert i 1760-åra. Det første sivile skirennet kom mye senere, i Tromsø i 1843. Men vi kan vel anta at unge menn har konkurrert seg imellom også før dette, om enn uten at det har vært noen arrangør som sto bak. Trysil Skytte- og Skiløberforening ble stifta i 1861, og var verdens første skiklubb.   Les mer ...

 
Smakebiter
Sonja Henie sammen med kong Olav V under åpningen av Henie Onstad kunstsenter i Bærum i 1968.
Sonja Henie (født 8. april 1912 i Kristiania, død 12. oktober 1969) var kunstløper, filmskuespiller og kunstsamler, trolig den internasjonalt mest kjente norske kvinne noensinne. Hun vant 10 verdensmesterskap på rad mellom 1927 og 1936, seks europamesterskap mellom 1931 og 1936, og ble olympisk mester ved tre olympiske leker på rad mellom 1928 og 1936. Hun var Kristiania-jente, født ved Bankplassen, oppvokst på Frogner, og bodde som voksen i USA og senere i Asker. I 2018 kom spillefilmen Sonja, med Ine Marie Willmann i hovedrollen som Sonja Henie.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 21. oktober 1958: Utsnitt av nekrolog over lege Asbjørn Nilssen.
Asbjørn Stephan (Stefan) Nilssen (født 19. januar 1875 i Vestre Aker, død 19. oktober 1958) var lege, spesialist innen kirurgi. Det meste av yrkeskarrieren drev han privat kirurgipraksis i Oslo. Han var også aktiv skiløper og skihopper, og mottok Holmenkollmedaljen i 1897.Asbjørn Nilsen var sønn av assuransedirektør Ole Nilssen (f. 1845) og Elisabeth Lude (f. 1837), og var gift med Dagny f. Knudzton (1876-1938). Han var far til blant andre lege Asbjørn Nilssen d.y. (1912-1986) og dr. philos. Ole Bailli Nilssen (1910-1967).   Les mer …

Faksimile fra Østlands-Posten 2. oktober 1956; annonse for Teigens bok om padleferden.
Reidar Teigen (født 6. januar 1930, død 22. oktober 1985) var friidrettsutøver, skøyteløper, skihopper, håndballspiller og idrettsadministrator. Han tilhørte Idrettsforeningen Fram. Teigens barndomshjem var Cort Adelers gate 5. Som barn var Teigen visstnok én av Torstrands verste villstyringer. Han foretok blant annet «perledykking» i Åbyfossen og skihopping - på langrennski - utfor Mesterfjellet. I Speideren og i Idrettsforeningen Fram ble villstyringen gradvis temmet. Energien fikk andre utløp. I de første etterkrigsårene var han en av Frams og Vestfolds beste på mellomdistansene i friidrett og skøyter. Teigen var blant de fremste i hoppbakken og hadde fast plass på A-laget i håndball.   Les mer …

Bernhard Mathisen
Bernhard M. Mathisen (født på Sama i Harstad 30. august 1873, død 30. desember 1933) var overrettsakfører og Harstads ordfører i 1921 og 1922. Han var gift med Johanna M. Mathisen. Hun drev en tid hotellvirksomhet i Harstad.

Mathisen var elev ved en middelskole som ble drevet en tid på Sama med Thomas Eidem (1859-1954), Tromsø som bestyrer. Deretter reiste han til Kristiania (Oslo) og tok middelskoleeksamen og examen artium ved den kjente Aars og Voss skole. Deretter studerte han jus og tok juridisk embetseksamen i 1906.

Etter en tid som kontorist hos politimester Follestad i Harstad, etablerte han sakførerkontor på Sjøvegan. Her var han med å stifte Salangen Sparebank og satt en tid i styret for banken.   Les mer …

Alf Engen.
Foto: Eiker Erkiv.
Alf Engen (født 15. mai 1909 i Mjøndalen , død 1997 i USA) var skiidrettsmann. Han var aktiv både innenfor hopp, langrenn, utfor, og slalåm med internasjonale meritter innenfor alle grener. Han var amerikansk mester hele 16 ganger i ulike idretter og satte verdensrekord i hopp. Han var trener for den amerikanske skitroppen til OL i 1948.   Les mer …

«Borter-Finnmarka»s best hopper? Ola M. Johnsen i svevet i «Ratsa» - hoppbakken innerst på Finnmarka som ble bygd opp hver vinter - på 1950-tallet. Hopperen ser ut over Ratdongin mot sagbrukene og Offenåsen

Ratsa var en av de største hoppbakkene barn og ungdom hadde i bydelen Finnmarka på Steinkjer i 1950-åra. Lengste hopp: 22 meter. Betegnende navn hadde den og: Oppkalt etter søppelfyllinga som dannet flata: «Ratdongin». På Finnmarka, som i andre bydeler i Steinkjer - og for øvrig ut over landet, ble det bygd hoppbakker hver vinter. Ovarennet måtte rives når snøen begynte å tine, for da ble det jo tid for våronn på den marka det var satt opp på.

Navnet skjemmer ingen sies det. Betegnelsen Ratsa er igjen en omfortolkning - av begrepet ratdongi, som altså på Innherradsdialekt betyr avfallsplass. Og når man igjen betenker at på Ratdongin så ble hele bysamfunnets søppel tømt; fra husholdninger så vel som industri og annet - inklusive slakteavfall fra Bøndernes Salgslag - ja, så gir det seg sjøl at det tid om annen kunne lukte sterkt fra Auja.   Les mer …
 
Kategorier for Vinteridrett


 
Andre artikler