Forside:Vinteridrett

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Vinteridrett
Ski-NM på Gjøvik i 1947, med en røykende kronprins Olav som tar på seg skiene.
Foto: Mjøsmuseet

Vinteridrett har en helt spesiell posisjon i Norge. De eldste skiene i Norge er datert til rundt 3000 f.Kr., og ski var tidligere et av de viktigste framkomstmidlene på vinterstid. Nordmenn sies å være født med ski på beina, så det er ikke til å undre seg over at skirenn - både langrenn, alpint og hopp - står sterkt og at Norge stadig hevder seg i toppen internasjonalt. Andre vintersporter, som skøyteløp, ishockey og aking, er også svært populære.

De første vinteridrettskonkurransene vi kjenner i Norge var militære skirenn som ble arrangert i 1760-åra. Det første sivile skirennet kom mye senere, i Tromsø i 1843. Men vi kan vel anta at unge menn har konkurrert seg imellom også før dette, om enn uten at det har vært noen arrangør som sto bak. Trysil Skytte- og Skiløberforening ble stifta i 1861, og var verdens første skiklubb.   Les mer ...

 
Smakebiter
Engenbrødrene, Alf, Sverre og Kåre (Corey), fra Nedre Eiker hadde alle allsidige skikarrierer i Norge og USA, både som utøvere, trenere og administratorer.

Brødrene vokste opp på Enga i Mjøndalen sammen med far og mor, Trond og Martha. Faren var en allsidig idrettsmann og en av Mjøndalen Idrettsforenings grunnleggere. Dessverre døde han i 1918 under spanskesyken, bare 31 år gammel. Deretter flyttet familien til Steinberg, nærmere morens familie.

Da guttene vokste opp, var det en mengde skibakker i området. Vi kan nevne Vikkollen, der legestudent Reidar Amble Ommundsen fra Oslo satte verdensrekord i 1915 med 54 meter, videre Langrand, Aasenkollen, Konnerudkollen, Strøtvedtbakken og Ullernbakken. Her ble grunnlaget lagt for store skikarrierer i USA, dit Alf emigrerte i 1929. Sverre dro like etter, mens moren og yngstesønnen Kåre dro over i 1933.   Les mer …

Johanne Kolstad Åstad
Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet nord, 1955
Johanne Kolstad Åstad f. Kolstad (født 25. februar 1913 i Nordre Land, død 5. september 1997 i Vang i Valdres) var en av de første kvinnelige skihopperne, og satte i løpet av sin karriere fire verdensrekorder.   Les mer …

Faksimile fra Østlands-Posten 2. oktober 1956; annonse for Teigens bok om padleferden.
Reidar Teigen (født 6. januar 1930, død 22. oktober 1985) var friidrettsutøver, skøyteløper, skihopper, håndballspiller og idrettsadministrator. Han tilhørte Idrettsforeningen Fram. Teigens barndomshjem var Cort Adelers gate 5. Som barn var Teigen visstnok én av Torstrands verste villstyringer. Han foretok blant annet «perledykking» i Åbyfossen og skihopping - på langrennski - utfor Mesterfjellet. I Speideren og i Idrettsforeningen Fram ble villstyringen gradvis temmet. Energien fikk andre utløp. I de første etterkrigsårene var han en av Frams og Vestfolds beste på mellomdistansene i friidrett og skøyter. Teigen var blant de fremste i hoppbakken og hadde fast plass på A-laget i håndball.   Les mer …

Bernhard Mathisen
Bernhard M. Mathisen (født på Sama i Harstad 30. august 1873, død 30. desember 1933) var overrettsakfører og Harstads ordfører i 1921 og 1922. Han var gift med Johanna M. Mathisen. Hun drev en tid hotellvirksomhet i Harstad.

Mathisen var elev ved en middelskole som ble drevet en tid på Sama med Thomas Eidem (1859-1954), Tromsø som bestyrer. Deretter reiste han til Kristiania (Oslo) og tok middelskoleeksamen og examen artium ved den kjente Aars og Voss skole. Deretter studerte han jus og tok juridisk embetseksamen i 1906.

Etter en tid som kontorist hos politimester Follestad i Harstad, etablerte han sakførerkontor på Sjøvegan. Her var han med å stifte Salangen Sparebank og satt en tid i styret for banken.   Les mer …

Kåre Anthonsen.
Foto: Utlånt av familien

Kåre Bergithon Anthonsen (født 6. september 1918 i Salangen kommune, død ved Quineville i Frankrike 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Han vokste opp i Harstad, som sønn av kaptein Harald A. Anthonsen f. 1890 i Gjesvær i Måsøy kommune og hustru Ågot Marie f. Fjellstad 1894 i Sjøvegan i Salangen.

Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt i et raid over Cherbourghalvøya i Normandie der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.   Les mer …

Harstad Idrettslag (HIL) ble stiftet 1. mars 1903. Initiativtaker var gullsmed Edvard Pedersen. Han var skiløper, og laget ble da også i utgangspunktet et rent skilag. Navnet ble Landsaas skilag (som ikke må forveksles med det Landsås skilag som ble etablert i 1935 og Landsås Fotball som ble etablert i 1945). I 1912 skiftet laget navn til Harstad skilag, men bare noen måneder senere ble det vedtatt å igjen skifte navn til Harstad Idrettslag. Klubbformann i denne perioden var musikeren, fanejunker Alfred Evensen, som også på andre områder har skrevet seg inn i byens historie. Det var også under hans ledelse at det ble anlagt idrettsplass i byen – senere Harstad stadion. Også etter at idrettsplassen kom, var ski viktig for klubben, men fotball og friidrett hadde nå størst fremgang.I 1937 hadde det vært en konflikt mellom de to sistnevnte interessene som medførte at friidrettsfolkene valgte å starte egen klubb - IK Hind.
HIL-lag fra 1930-tallet: Bakerst fra venstre: Odd Næss, Sigvart Iversen, Arne Thorbergsen, Sigurd Saue og Ole Solstad. Neste rad: Peder Hansen og Ottar Stangnes. Andre rad: Arnold Eilertsen, Ottar Marthinussen og Edvin B. Schjelderup. Keeperen foran er Einar Carlsen. (Foto: Ole Solstad.) Bildet er et utklipp fra Harstad Tidende 15. november 1990.

Lagets krigshistorie

10. oktober 1941 ble en dramatisk dag for idretten i Harstad. Da mottok Harstad Idrettslag et brev fra Nasjonal Samlings kretsfører, om det nazistene kalte for «forordning om beskyttelse av norsk idrett». Det førte til et umiddelbart styremøte som vedtok å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å behandle pålegget fra nazistene. De seks som deltok på styremøtet som ble avholdt på Budahl kafé var formann Arne Thorbergsen, formann i hyttestyret Odd Wang, kasserer Arnold Nilsen, Johan Igeland, Sverre Bakkeli og formann i skigruppa, Peder Lind-Solstad.

På nazistenes hjemmebane. Etter en kort diskusjon bestemte et enstemmig styre seg for følgende vedtak: «Ekstraordinær generalforsamling i Harstad Idrettslag holdes søndag 9. november klokken 18.30 i NS-husets (!) store sal (Arbeidersamfundet). Allerede på dette tidspunktet var det temmelig klart at Harstad Idrettslag ville gjøre det samme som en samlet norsk idrettsbevegelse, nemlig å si nei til pålegget om en NS-organisert idrett. Hvorfor en valgte å avholde den ekstraordinære generalforsamlingen i en bygning kontrollert av nazistene, står det ingenting om i protokollene, men etter all sannsynlighet vurderte styret at et nei-vedtak i NS-huset ville svi ekstra.

Protokolletilførsel. Det ble foretatt lukket avstemming blant de 10 som var møtt opp på den ekstraordinære generalforsamlingen. Etter at opptellingen var klar, ble det gjort følgende vedtak: «Med 9 mot 1 stemme vedtar Harstad Idrettslag å ikke gå inn for nyordningen innen norsk idrett. Peder Lind-Solstad ønsket tilført protokollen at han stemte for nyordningen». Lind-Solstad ble senere en sentral person innen NS i Harstad-området.

Trusler og forfalskning. Men tross det klare vedtaket om idrettsboikott ga ikke nazistene seg. De framsatte gjentatt krav om aktivitet og avvikling av idrettskonkurranser, men klarte det ikke fordi både den sterke klubbledelsen og de aktive i Harstad Idrettslag ikke ville la seg presse eller true til å konkurrere. Til slutt forsøkte NS å innkalle til ekstraordinær generalforsamling. - en innkalling hvor formann Arne Thorbergsens underskift var forfalsket. Det ble gjennomskuet og forsøket førte ikke fram.

Kroner 5,82 til nazistene. Senere stjal nazistene HIL-navnet og oppnevnte et eget styre som skulle få aktivitet i idretten i Harstad igjen. Også det ble en fullstendig fiasko. NS krevde å få utlevert alt idrettsmateriell, protokoller og arkiv. De fikk utlevert siste forhandlingsprotokoll, dagbokjournalen, de sist ankomne opprop fra NS samt kassabeholdningen på kroner 5,82. Nazistene var slett ikke fornøyd og rettet flere henvendelser om materiell og protokoller. Men fikk alltid til svar at alt dessverre var kommet på avveie. Sannheten var at både protokoller og premier var tatt vare på og gjemt.

I dvale. Dermed var det slutt på all organisert idrett innen Harstad Idrettslag resten av krigen. I protokollene er det ikke notert en eneste linje før den ordinære generalforsamlingen på Hotell Nobel 25. mai 1945 - knappe tre uker etter at tyskerne hadde kapitulert og Norge igjen var et fritt land. Deler av det styret som sa nei til nazistene i 1941 ble gjenvalgt, mens Peder Lind-Solstad for alltid var borte fra Harstad Idrettslag.

Kilde

 
Kategorier for Vinteridrett


 
Andre artikler