Forside:Vinteridrett

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Vinteridrett
Ski-NM på Gjøvik i 1947, med en røykende kronprins Olav som tar på seg skiene.
Foto: Mjøsmuseet

Vinteridrett har en helt spesiell posisjon i Norge. De eldste skiene i Norge er datert til rundt 3000 f.Kr., og ski var tidligere et av de viktigste framkomstmidlene på vinterstid. Nordmenn sies å være født med ski på beina, så det er ikke til å undre seg over at skirenn - både langrenn, alpint og hopp - står sterkt og at Norge stadig hevder seg i toppen internasjonalt. Andre vintersporter, som skøyteløp, ishockey og aking, er også svært populære.

De første vinteridrettskonkurransene vi kjenner i Norge var militære skirenn som ble arrangert i 1760-åra. Det første sivile skirennet kom mye senere, i Tromsø i 1843. Men vi kan vel anta at unge menn har konkurrert seg imellom også før dette, om enn uten at det har vært noen arrangør som sto bak. Trysil Skytte- og Skiløberforening ble stifta i 1861, og var verdens første skiklubb.   Les mer ...

 
Smakebiter
Engenbrødrene, Alf, Sverre og Kåre (Corey), fra Nedre Eiker hadde alle allsidige skikarrierer i Norge og USA, både som utøvere, trenere og administratorer.

Brødrene vokste opp på Enga i Mjøndalen sammen med far og mor, Trond og Martha. Faren var en allsidig idrettsmann og en av Mjøndalen Idrettsforenings grunnleggere. Dessverre døde han i 1918 under spanskesyken, bare 31 år gammel. Deretter flyttet familien til Steinberg, nærmere morens familie.

Da guttene vokste opp, var det en mengde skibakker i området. Vi kan nevne Vikkollen, der legestudent Reidar Amble Ommundsen fra Oslo satte verdensrekord i 1915 med 54 meter, videre Langrand, Aasenkollen, Konnerudkollen, Strøtvedtbakken og Ullernbakken. Her ble grunnlaget lagt for store skikarrierer i USA, dit Alf emigrerte i 1929. Sverre dro like etter, mens moren og yngstesønnen Kåre dro over i 1933.   Les mer …

Bislett stadion var hovedarena for skøyteløp og seremonier under vinterlekene i 1952.
(2013)

De 6. olympiske vinterleker ble arrangert i Oslo fra 14. til 25. februar 1952. Dette var de første olympiske leker som ble arrangert i Norge. Med sju gullmedaljer ble Norge beste nasjon. Arrangementet satte tydelige spor etter seg i byen, i et land der gjenoppbygginga etter andre verdenskrig fortsatt pågikk for fullt. Gamle idrettsanlegg ble opprusta, nye ble bygd og det kom på plass hoteller, deltakerlandsby og annen nødvendig infrastruktur. Hovedarkitekten for nye anlegg var Frode Rinnan, som la vekt på en enkel og funksjonalistisk stil. I Rødkleiva hadde man lenge drevet med alpine grener, men uten noe skikkelig anlegg. Det ble bygd skitrekk, tribuner og annet nødvendig. Publikum ankom både via Sørkedalen og trikken til Lillevann stasjon. Denne stasjonen var ikke innretta for store folkemengder, så da omkring 25 000 mennesker skulle hjem etter den første dagen i anlegget, svikta transportsystemet.

Også på Norefjell i Krødsherad kommune ble det arrangert renn i alpine grener. Her sleit man både med overnattingssteder og veiforbindelse. Det ble bygd ny bru over Noresund, og Oslo kommune skjøt inn midler til ny vei fra dalbunnen til anlegget og deler av omkostningene til nytt skitrekk. Buskerud fylke betalte også en stor del av regninga. Mange frykta at det skulle bli en skandale, men anlegget sto klart og fungerte svært bra.   Les mer …

Johanne Kolstad Åstad
Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet nord, 1955
Johanne Kolstad Åstad f. Kolstad (født 25. februar 1913 i Nordre Land, død 5. september 1997 i Vang i Valdres) var en av de første kvinnelige skihopperne, og satte i løpet av sin karriere fire verdensrekorder.   Les mer …

Sverre Engen. Eiker Arkiv
Sverre Engen (født 28. januar 1911 i Mjøndalen, død 4. april 2001 i Utah, USA) var en norsk-amerikansk skihopper og skiinstruktør. Sammen med sine to brødre, Alf og Kåre (Corey), bidro han sterkt til utbredelsen av skisport i USA.   Les mer …

Johan Andreas Matheson, fotografi fra boka Norske militærlæger.
Johan Andreas Matheson (født 13. oktober 1870 i daværende Strinda kommune, død 3. januar 1964) var lege, offiser og brukseier. Som idrettsmann er han kjent for å være førstemann som hoppet i Holmenkollbakken. Matheson deltok også som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Johan Andreas Matheson var sønn av grosserer Jacob Paul Seierskjold Matheson (1826-97) og Augusta Amalie Bødtker (1836-1910), og ble gift i 1898 med Kirsten Haneborg (1875-1940), datter av Holm Haneborg (1838-1878) og Valborg Bjurstedt (født 1851). Han var lege i Kristiania fra 1914, i Aker fra 1922, konstituert distriktslege i Rollag kommune i Numedal 1925-27 og lege i Ulefoss 1927-31. Matheson deltok som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Han deltok også i det første Holmenkollrennet i 1892, som aller første hopper.   Les mer …

Arne Thorbergsen – en av Harstads første idrettstjerner.
Foto: Harstad Idrettslags arkiv.
Arne Thorbergsen (født 24. februar 1904, døde 22. mars 1988) var en allsidig idrettsutøver, idrettsleder, lokalpolitiker og Milorg-medlem. De fleste vil forbinde Arne Thorbergsen med fotball og Harstad Idrettslag (HIL). Allerede som 14-åring ble han tatt ut på HILs førstelag og forsvarte plassen i over 20 år – for det meste som lagets kaptein. I 1931, 1933 og 1934 ble han uttatt til det nordnorske landsdelslaget, som den gangen hadde årlige kamper mot et nordsvensk landsdelslag. Han har også utmerket seg i friidrett, hopp, langrenn og var dessuten aktiv skytter og. på 1920-tallet var han sammen med brødrene Haakon og Sverre Dahl blant Harstad Turnforenings fremste konkurranseturnere. Han var medlem av kommunens idrettsutvalg fra 1938 til 1965, herav 15 år som formann. I fire perioder var han formann i HIL, inkludert perioden før og rett etter okkupasjonstiden, da laget ble reorganisert etter «idrettsstreiken» i tiden 1942-1945.   Les mer …
 
Kategorier for Vinteridrett


 
Andre artikler