Forside:1800-tallet

Om 1800-tallet
I Norges historie preges 1800-tallet fremfor alt av løsrivelsen fra Danmark og vedtaket av en grunnlov i 1814.Norge kom raskt kom inn i en personalunion med Sverige, som varte til 1905. Rundt midten av århundret kom den industrielle revolusjon for fullt til Norge, med opprettelse av en rekke fabrikker. Dette førte i sin tur til urbanisering og fremveksten av en arbeiderklasse. Det kom også en stor økning i befolkningen. Utvandringen fra Norge, særlig til USA, var svært stor i det 19. århundre. Mot slutten av århundret tilspisset striden mellom det norske Stortinget og svenske myndigheter seg. i 1884 ble parlamentarismen innført, og ved århundrets slutt var Norge på vei mot løsrivelse.   Les mer ...
 
Smakebiter
Faksimile fra Aftenposten 20. september 1934: utsnitt av nekrolog over Rolf Grieg

Rolf Grieg (født 14. april 1869 i Bergen, død 18. september 1934 i Oslo) var filolog. Etter å ha undervist i Bergen og Ålesund, ble han i 1914 lektor ved Kristiania katedralskole, hvor han arbeidet fram til sin død.

Familie

Rolf Grieg var sønn av hanskefabrikant James Grieg (1834–1911) og Ingeborg, født Rolfsen (1841-1890), og ble gift i 1905 med danske Ellen Andersen (1875-1970). Han var onkel til blant andre dikteren Nordahl Grieg (1902–1943) og forlagsmannen Harald Grieg (1894-1972), og fetter av lektor Johan Grieg  (1883-1963) og Gudrun Grieg (1881–1943), som var gift med stortingspresident Carl Joachim Hambro (1885-1964).

Liv og virke 

Rolf Grieg tok examen artium (latinlinjen) ved Hambros skole i Bergen i 1887. Etter å ha tatt anneneksamen i 1888 avbrøt han studiene, og begynte å arbeide hos kjøpmann Lange på Bryggen i Bergen. Etter å ha arbeidet en periode i Bergen, reiste han til Frankrike, hvor han blant annet arbeidet ved et vinfirma i Bordeaux. I 1896 dro han  hjem til Norge for å studere ved universitetet i Kristiania, hvor han tok filologisk embetseksamen i 1899.

I januar 1900 ble Grieg ansatt som lærer ved Hambros skole i Bergen, hvor han virket til 1908, da han ble ansatt som adjunkt ved Ålesunds offentlig høyere allmenskole, fra 1912 som overlærer.  Grieg ble i Ålesund til 1914, da han ble lektor ved Kristiania katedralskole. Her underviste han i norsk, fransk og engelsk. Grieg forble ved katedralskolen fram til sin død. 

Grieg skrev en rekke artikler i dagspressen. Han var også kjent som foredragsholder og som oversetter av utenlandsk litteratur. Han var dessuten aktiv i riksmålsbevegelsen.

Ettermæle

Rolf Grieg er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 20. september 1934 (usignert), ble Rolf Grieg beskrevet slik (utdrag):

Med glimrende anlegg for sprog og med levende interesse for litteratur måtte det filologiske fag ligge spesielt til rette for ham. Det leverte han det praktiske bevis for under sin senere lange lærergjerning. ... Et fint sporgøre og en uopslitelig samvittghetsfullhet var først og fremst de egenskaper som gjorde Rolf Grieg til den fremragende lærer han var. ... Lektor Grieg gikk aldri på kjøp med sin overbevisning. Han lot sig aldri rokke fra det han anså for rett og riktig.

Rolf Grieg er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen lektor er benyttet på gravminnet.

Kilder


Josef Faaland.
Foto: Norges filologer og realister 1933

Josef Faaland (født 30. november 1891 i Kristiansand, død 10. november 1965) var lektor. Han var sønn av hotelleier Tobias Gunstensen Faaland (1850–1925) og Tarjer (Thea) Knudsdatter Eikenes (1857–1907). Både faren og mora var fra Hægebostad, men faren eide nå hotellet i Rådhusgata 12. I henhold til folketellinga 1900 hadde Josef minst ni søsken, født mellom 1879 og 1899. Ifølge samme kilde var Josef også den eneste av de ti søsknene som ikke hadde to fornavn.

Etter examen artium på latinlinja ved Kristiansand katedralskole i 1910, som «i særklasse den beste elev» det kullet, innrullerte han seg på universitetet. Han ble gift i desember 1917 med en annen kristiansander, Elna Hansen, og fikk tre sønner og en datter. De to eldste sønnene var tvillinger, hvorav bare én vokste opp. Familien bosatte seg etter hvert i Vollsveien 54 på Jar i Bærum.   Les mer …

Grimstad Støberi annonserer lager av variert støpegods og kjøper jern og annet
Foto: Grimstad adressetidende 17/11 1880

Grimstad Støberi ble opprettet i 1876 i følge firmaanmeldelse i Den Norske Rigstidende 13/1 1876. Partnerne Niels Jørgen Kjær, Thorbjørn Halvorsen og Jacob Jacobsen eide firmaet ved oppstarten, slik at Kjær hadd 1/2 part og de to andre hver 1/4 part. Firmaets formål var ifølge firmaanmeldelsen å drive metall og jernstøperi, mekanisk verksted, galvanisering og smedarbeid.

Allerede sommeren 1876 annonserer J. L. Henriksen at han har Kakkelovne, Komfürer, Kogeovne, Brandjern, Vaffeljern etc på lager.[1] Våren 1878 annonseres at støpegodsprodukter selges gjennom Chs. Crawfurd. Han presenterer kakkelovner, komfyrer, takluker, kokeovner, feierdører, bakerovnsdører m.v.[2]

I januar 1879 var Edward Evensen eier av 1/16 av Grimstad støberi. Evensen er da under konkursbehandling og eierandelen er til salgs.[3]   Les mer …

Ise stasjon i 2016
Ise stasjonØstfoldbanens østre linje ligger ved riksvei 111 i Sarpsborg kommune. Den har adresse Sikkelandsveien 1. Trebygningen er tegnet av Balthazar Lange, og av typen «normal for mellomstasjon tredje klasse» i sveitserstil. Den benyttes nå (2016) som bolig. Da stasjonen offisielt ble åpnet 24. november 1882 het den Varteig stasjon, og hadde allerede vært benyttet i forbindelse med Dyrskuet ved Mysen stasjon 1. september samme år. Stasjonsbestyreren var da G. Monsen. 1. februar 1886 skiftet den navn til sitt nåværende, Ise stasjon. Like ved stasjonen ligger/lå Ise mølle, Ise meieri, Haga Hoell og Slakter Titterud. I årene 1885–1913 og 1940–1989 huset stasjonen Ise postkontor. Ved opprettelsen lå den faktisk i gamle Skjeberg kommune, og ikke i Varteig som navnet får en til å anta.   Les mer …

Sygard Stamstad i Lom. Store delar av sitt vaksne liv budde Tosten Olsen i Øvergrenda på husmannsplassar under Stamstad og andre gardar i nærleiken. Nordgard Stamstad, som kan skimtast i bakgrunnen, var lensmannsgard 1823-ca. 1846. Nabogarden Synstad var lensmannsgard etter det, fram til 1884, så var Sygard Stamstad og deretter igjen Synstad bustad for lensmannen fram til 1891. Tosten var godt kjend i desse gardane. Han var fleire gonger arrestant der. I bakgrunnen: Lomsegga og Fossbergom bygdesentrum.
(2011)
Tosten Olsen Oppnåsen (fødd i Skjåk 11. april 1829, død i Lom 1918) var husmannsson, og livnærde seg i vaksen alder som åkerbrytar, grøftegravar og med anna slags manuelt arbeid. Han fekk tidleg ord på seg for å vere ein rabagast og notorisk tjuvradd. Rettsprotokollane viser at ryktet ikkje var heilt ugrunna. Han vart også hugsa som ein god historieforteljar og skrønemakar. I likskap med ei rekkje samtidige representantar for bygdeproletariatet i Lom og Skjåk er Tosten udøyeleggjord som ein av aktørane i Olav Aukrusts dikt «Aksion på Tande», under oppnamnet Musken.   Les mer …

Andreas Pedersens ruvende gravminne på Hamar kirkegård, «reist av arbeidere i Hamar og Hedmark».
(2007)

Andreas Pedersen, ofte skrevet Andr. Pedersen (født 10. mars 1881 i Stange, død 18. januar 1923 på Hamar) var jernbanemann, seinere sekretær i Hamar kooperative selskap og Ap-politiker på Hamar. Andreas Pedersens gate er oppkalt etter han. Pedersen var sønn av stasjonsmester Iver Pedersen (1850-1912) og Martha Kristine Andersen Rynes (1856-1916). Sigurd Pedersen (1893-1968), som ble Hamar-ordfører, rådmann og stortingsrepresentant, var en yngre bror.

Som sønn av en jernbanemann gikk også Andreas Pedersen inn i NSB. I folketellinga for 1900 finner vi han som kontorbetjent ved Ringebu stasjon, der faren var stasjonsmester. I 1910 var han ansatt som stasjonsbetjent i Øyer, litt lenger sør i Gudbrandsdalen.   Les mer …
 
Kategorier for 1800-tallet


 
Andre artikler
 
  1. GAT 26/7/1876
  2. GAT 10/4/1878
  3. GAT 18/1/1879