 Faksimile fra Aftenposten 20. september 1934: utsnitt av nekrolog over Rolf Grieg Rolf Grieg (født 14. april 1869 i Bergen, død 18. september 1934 i Oslo) var filolog. Etter å ha undervist i Bergen og Ålesund, ble han i 1914 lektor ved Kristiania katedralskole, hvor han arbeidet fram til sin død.
Familie
Rolf Grieg var sønn av hanskefabrikant James Grieg (1834–1911) og Ingeborg, født Rolfsen (1841-1890), og ble gift i 1905 med danske Ellen Andersen (1875-1970). Han var onkel til blant andre dikteren Nordahl Grieg (1902–1943) og forlagsmannen Harald Grieg (1894-1972), og fetter av lektor Johan Grieg (1883-1963) og Gudrun Grieg (1881–1943), som var gift med stortingspresident Carl Joachim Hambro (1885-1964).
Liv og virke
Rolf Grieg tok examen artium (latinlinjen) ved Hambros skole i Bergen i 1887. Etter å ha tatt anneneksamen i 1888 avbrøt han studiene, og begynte å arbeide hos kjøpmann Lange på Bryggen i Bergen. Etter å ha arbeidet en periode i Bergen, reiste han til Frankrike, hvor han blant annet arbeidet ved et vinfirma i Bordeaux. I 1896 dro han hjem til Norge for å studere ved universitetet i Kristiania, hvor han tok filologisk embetseksamen i 1899.
I januar 1900 ble Grieg ansatt som lærer ved Hambros skole i Bergen, hvor han virket til 1908, da han ble ansatt som adjunkt ved Ålesunds offentlig høyere allmenskole, fra 1912 som overlærer. Grieg ble i Ålesund til 1914, da han ble lektor ved Kristiania katedralskole. Her underviste han i norsk, fransk og engelsk. Grieg forble ved katedralskolen fram til sin død.
Grieg skrev en rekke artikler i dagspressen. Han var også kjent som foredragsholder og som oversetter av utenlandsk litteratur. Han var dessuten aktiv i riksmålsbevegelsen.
Ettermæle
 Foto: Stig Rune Pedersen (2013) I en nekrolog i Aftenposten 20. september 1934 (usignert), ble Rolf Grieg beskrevet slik (utdrag):
| Med glimrende anlegg for sprog og med levende interesse for litteratur måtte det filologiske fag ligge spesielt til rette for ham. Det leverte han det praktiske bevis for under sin senere lange lærergjerning. ... Et fint sporgøre og en uopslitelig samvittghetsfullhet var først og fremst de egenskaper som gjorde Rolf Grieg til den fremragende lærer han var. ... Lektor Grieg gikk aldri på kjøp med sin overbevisning. Han lot sig aldri rokke fra det han anså for rett og riktig.
|
|
|
Rolf Grieg er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen lektor er benyttet på gravminnet.
Kilder
 Grimstad Støberi annonserer lager av variert støpegods og kjøper jern og annet Foto: Grimstad adressetidende 17/11 1880 Grimstad Støberi ble opprettet i 1876 i følge firmaanmeldelse i Den Norske Rigstidende 13/1 1876. Partnerne Niels Jørgen Kjær, Thorbjørn Halvorsen og Jacob Jacobsen eide firmaet ved oppstarten, slik at Kjær hadd 1/2 part og de to andre hver 1/4 part. Firmaets formål var ifølge firmaanmeldelsen å drive metall og jernstøperi, mekanisk verksted, galvanisering og smedarbeid.
Allerede sommeren 1876 annonserer J. L. Henriksen at han har Kakkelovne, Komfürer, Kogeovne, Brandjern, Vaffeljern etc på lager.[1]
Våren 1878 annonseres at støpegodsprodukter selges gjennom Chs. Crawfurd. Han presenterer kakkelovner, komfyrer, takluker, kokeovner, feierdører, bakerovnsdører m.v.[2]
I januar 1879 var Edward Evensen eier av 1/16 av Grimstad støberi. Evensen er da under konkursbehandling og eierandelen er til salgs. [3] Les mer …
 Sygard Stamstad i Lom. Store delar av sitt vaksne liv budde Tosten Olsen i Øvergrenda på husmannsplassar under Stamstad og andre gardar i nærleiken. Nordgard Stamstad, som kan skimtast i bakgrunnen, var lensmannsgard 1823-ca. 1846. Nabogarden Synstad var lensmannsgard etter det, fram til 1884, så var Sygard Stamstad og deretter igjen Synstad bustad for lensmannen fram til 1891. Tosten var godt kjend i desse gardane. Han var fleire gonger arrestant der. I bakgrunnen: Lomsegga og Fossbergom bygdesentrum. (2011) (fødd i Skjåk 11. april 1829, død i Lom 1918) var husmannsson, og livnærde seg i vaksen alder som åkerbrytar, grøftegravar og med anna slags manuelt arbeid. Han fekk tidleg ord på seg for å vere ein rabagast og notorisk tjuvradd. Rettsprotokollane viser at ryktet ikkje var heilt ugrunna. Han vart også hugsa som ein god historieforteljar og skrønemakar. I likskap med ei rekkje samtidige representantar for bygdeproletariatet i Lom og Skjåk er Tosten udøyeleggjord som ein av aktørane i Olav Aukrusts dikt «Aksion på Tande», under oppnamnet Musken. Les mer …
 Andreas Pedersens ruvende gravminne på Hamar kirkegård, «reist av arbeidere i Hamar og Hedmark». (2007) Andreas Pedersen, ofte skrevet Andr. Pedersen (født 10. mars 1881 i Stange, død 18. januar 1923 på Hamar) var jernbanemann, seinere sekretær i Hamar kooperative selskap og Ap-politiker på Hamar. Andreas Pedersens gate er oppkalt etter han. Pedersen var sønn av stasjonsmester Iver Pedersen (1850-1912) og Martha Kristine Andersen Rynes (1856-1916). Sigurd Pedersen (1893-1968), som ble Hamar-ordfører, rådmann og stortingsrepresentant, var en yngre bror.
Som sønn av en jernbanemann gikk også Andreas Pedersen inn i NSB. I folketellinga for 1900 finner vi han som kontorbetjent ved Ringebu stasjon, der faren var stasjonsmester. I 1910 var han ansatt som stasjonsbetjent i Øyer, litt lenger sør i Gudbrandsdalen. Les mer … | 
