Forside:1900-tallet

1300-tallet  1400-tallet  1500-tallet  1600-tallet  1700-tallet  1800-tallet  1900-tallet 

Om 1900-tallet I Norge historie startet 1900-tallet med de siste skritt mot løsrivelse fra Sverige, og i 1905 ble personalunionen oppløst. Haakon VII ble valgt til Norges konge. Under første verdenskrig var Norge nøytralt men med en uuttalt støtte til de allierte. Til tross for store tap på sjøen, da tyske ubåter også angrep nøytrale skip, var det også stor fortjeneste å hente under krigen. Den russiske revolusjon og omveltningene i Europa etter verdenskrigen førte blant annet med seg en splittelse i arbeidsklassen, og en radikalisering av deler av den. I 1929 kom det store krakket, noe Norge også fikk merke følgene av. I april 1940 ble Norge angrepet av tyske styrker. Konge og regjering flyktet til England med fullmakt fra Stortinget til å styre landet gjennom krigen. Etter to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, og fem års okkupasjon fulgte. Vidkun Quisling ble innsatt som statsleder, med Nasjonal Samling som statsbærende parti. Norsk motstandsbevegelse var aktiv gjennom hele krigen. I mai 1945, etter Hitlers selvmord og Berlins fall, kapitulerte de tyske styrkene. Etterkrigstiden var først preget av gjenoppbygging. Norge var i 1950- og 1960-årene et land i utvikling, med en svak økonomi. Dette endret seg radikalt i 1970-årene, da man begynte å utvinne olje i Nordsjøen. Oljen har siden gjort Norge til et av verdens rikeste land.   Les mer ...   Smakebiter Flakstad skole ble bygget i 1908 og revet i 1970. Flakstad skole (etablert 1850 og nedlagt 1970) besto av grunnkretsene Flakstad og Frogner i Nes kommune på Romerike. I henhold til skoleinndelingen fra 1798 besto kretsen av Horgen-roden fra Rånås til Frogner innenfor Udenes skoledistrikt. Flakstad fikk skolebygg med lærerleilighet allerede omkring 1850 og var dermed en av de aller første kretsene i Nes som fikk fastskole. Siden dette var et skolebygg med lærerleilighet, kunne det fungere en god del år på tilfredsstillende måte. De små rodestuene forsvant etter hvert og ble erstattet med bedre fasiliteter hvor alle lærere hadde fri familiebolig, avgiftsfri jordveg som kunne fø et par kuer, og dessuten hage og areal til korn og poteter.   Les mer … Kathe Lasnik. Bildet henger på Fagerborg skole ved siden av bronserelieffet over elever som ble drept under andre verdenskrig. Kathe Rita Lasnik (født 13. oktober 1927 i Oslo, død 1. desember 1942 i Auschwitz–Birkenau) var en 15 år gammel skoleelev som ble deportert og drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz som følge av deportasjonen av jødene under andre verdenskrig. Kathe Lasnik var ett av fire barn i familien Lasnik, og var «attpåklatten», født 14 år etter den nest yngste søsteren Elise (f. 1913). I tillegg hadde hun også storesøstrene Jenny (f. 1909) og Anna (f. 1911). Foreldrene, Dora (født Meszansky i 1888) og Elias Lasnik (f. 1887), hadde innvandret til Kristiania fra Vilnius i det daværende russiske keiserrike sommeren 1908 da det var vanskelig å leve som jøder der, med begrensede rettigheter og begrensninger på hvor de kunne bo. Det var også en svært stor fattigdom i den jødiske ghettoen i Vilnius, og de reiste da Elias Lasnik ble innkalt til militærtjeneste. Særlig Dora hadde mange slektninger i Kristiania, herunder brødre og søstre.   Les mer … Bø Meieri, truleg på 1940-talet. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Bø Meieri vart stifta i 1895. Meieriet låg på Solvang i Bøgata (Bø i Telemark) 27 i Bø i Telemark.Tomta til meieriet blei skild frå Prestegarden i Bø i 1900. Den fyrste driftsbygning blei sett opp allereie då meieriet blei stifta i 1895, men denne brann i 1901. Ein ny bygning, Solvang, blei straks sett opp. Hovudproduksjonen i Bø Meieri var mjølk og heilfeit gaudaost, men det blei også produsert smør, fløte og anna ost. Både bygningane og maskinene i meieriet blei modernisert fleire gonger. I 1931 fekk m.a. meieriet større lager og eit moderne kjølerom. I 1927 blei meieriet forandra til andelsselskap med gardbrukarane i Bø som andelseigarar.   Les mer … Berit Nøkleby skrev også lokalhistorie og bidro med to kapitler i boka Oppegård blir til som utkom i 2014 i anledning kommunens 100 års-jubileum. Her signerer forfatterne bøker på lanseringsdagen i Oppegård bibliotek i november 2014. Fra venstre forfatterne Finn Erhard Johannessen, Berit Nøkleby, skjult bak henne er Willy Østberg. I midten er Ola Alsvik og den blå armen tilhører siste av de seks forfatterne, Ole K. Endresen. Til høyre står Birger Løvland som venter på et signert eksemplar. Foto: Siri Iversen, 2014 Berit Nøkleby (født 25. september 1939 i Drammen, død 26. juli 2018) var historiker. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med andre verdenskrig, men har også skrevet en del lokalhistorisk litteratur. Nøkleby tok hovedfag i historie med en avhandling om den tyske sendemannen Curt Bräuers politikk i Norge i april 1940, og har senere gitt ut en rekke bøker med tema fra krigen. 1967–1970 var hun forskningsstipendiat ved Norges hjemmefrontmuseum, og fra 1970 til 1974 var hun ved Norges almenvitenskaplige forskningsråd.   Les mer … Minnesmerket over Øyvinn Øi på Kalbakken i Oslo ble reist 9. april 1996, like ved der han ble drept. Foto: Stig Rune Pedersen (2015) Øyvinn Øi (født 19. juni 1901 i Hadsel i Nordland, død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i Oslo Militære Samfund om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne. Øyvinn Øi var sønn av prest, senere lektor Gunnar Larssen Øi (1874–1966) og Thora Elise Lind (1878–1969), og ble gift i 1925 med farmasøyt Aagot Hesselberg (1899–1976). Han var far til økonomen Tor Hesselberg Øi (1939-2012).   Les mer … Ola Martin Longva (fødd på Moltustranda i Herøy kommune 22. august 1928) er tidlegare skulemann og lokalpolitikar. Han har vore rektor, skulesjef og varaordførar i Sykkylven på Sunnmøre. Familien flytte i 1931 til Longva i Haram der Ola vaks opp. Faren var styrar på det lokale handelslaget, og ungguten fekk tidleg vere med å hjelpe til i forretninga og på garden heime. Under krigen søkte han seg inn på Volda landsgymnas for å sleppe utskriving til tysk arbeidsteneste. Etter at han var ferdig med gymnaset i 1949, vart det militærteneste. Seinare vart han forsyningsleiar i HV. Han gjekk så attende til handelsyrket. I 1950 vart han tilsett som 1. betjent ved Volda samyrkelag. I 1950/51 gjekk han handelsskulen på kveldstid. Hausten 1951 fekk han arbeid ved Norges Kooperative Landsforening sitt kontor i Ålesund, der han var i fire år.   Les mer …		Kategorier for 1900-tallet 1900-tallet 1900-åra 1910-åra 1920-åra 1930-åra 1940-åra 1950-åra 1960-åra 1970-åra 1980-åra 1990-åra Bruer fra 1900-tallet Bygninger fra 1900-tallet Etableringer på 1900-tallet Fartøy fra 1900-tallet Fusjoner på 1900-tallet Fødsler på 1900-tallet Kirker fra 1900-tallet Kulturminner fra 1900-tallet Kunst på 1900-tallet Opphør på 1900-tallet   Andre artikler Den kalde krigen Etterkrigstida De første kvinnene i bystyret i Kristiania Stærke mend Stemshaug kyrkje Tønsbergsangen Sandvikens Bataljons Marsj Fante-Anne (film) 1922 1925 Fager er lien Lillehammersangen Avskjed med Vika Kommunestyrevalget 1934 Køber-saken 1940 Trikkevisa (1942) 1944 Eksplosjonen på Vågen Kirkenesmarsjen Operation Almenrausch Angrepet på Vallø Flyangrepet på Ålesund 17. mars 1945 Vekkjinga på Lesund i 1948 Isproblemer i Oslofjorden februar 1954 Torp Brug-saken 1956 Skiensvalsen Trikkebrannen i Strømsveien Vær med