Forside:1900-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1900-tallet
I Norge historie startet 1900-tallet med de siste skritt mot løsrivelse fra Sverige, og i 1905 ble personalunionen oppløst. Haakon VII ble valgt til Norges konge. Under første verdenskrig var Norge nøytralt men med en uuttalt støtte til de allierte. Til tross for store tap på sjøen, da tyske ubåter også angrep nøytrale skip, var det også stor fortjeneste å hente under krigen. Den russiske revolusjon og omveltningene i Europa etter verdenskrigen førte blant annet med seg en splittelse i arbeidsklassen, og en radikalisering av deler av den. I 1929 kom det store krakket, noe Norge også fikk merke følgene av. I april 1940 ble Norge angrepet av tyske styrker. Konge og regjering flyktet til England med fullmakt fra Stortinget til å styre landet gjennom krigen. Etter to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, og fem års okkupasjon fulgte. Vidkun Quisling ble innsatt som statsleder, med Nasjonal Samling som statsbærende parti. Norsk motstandsbevegelse var aktiv gjennom hele krigen. I mai 1945, etter Hitlers selvmord og Berlins fall, kapitulerte de tyske styrkene. Etterkrigstiden var først preget av gjenoppbygging. Norge var i 1950- og 1960-årene et land i utvikling, med en svak økonomi. Dette endret seg radikalt i 1970-årene, da man begynte å utvinne olje i Nordsjøen. Oljen har siden gjort Norge til et av verdens rikeste land.   Les mer ...
 
Smakebiter
Torggata bad
(2012)

Torggata bad, Torggata 16 i Oslo, oppført 1925-1935 i nyklassisisme, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide var tidligere et offentlig bad som ble solgt til private og lagt ned i 1980. I dag huser bygningen serveringssteder, forretningslokaler og konsertlokaler (fra 1986). Byens første vaske- og badehus åpnet 15. desember 1861 på denne tomten som Christiania Dampvaskeri og hadde da adresse til Nedre Torvegade. Det var Thorvald Meyer som stod bak denne anstalten og Thøger Binneballe sto for byggingen. To år senere donerte han den til Kristiania kommune. Senere ble den kalt Torvegadens Vadske- og Badeanstalt.

Anstalten var en kombinasjon av et vaskeri og en badeanstalt. Badeanstalten var kjønnsdelt og hadde tolv førsteklasses og seksten annenklasses karbad. Karbaderne kunne selv regulere badetemperaturen. Brukerne av førsteklassebadet fikk utdelt «Kam, Børste, Klædesbørste, Tøfler, 2 Haandklæder» og disponerte separate rom med badekar, servant og speil. Kvinnene hadde i tillegg eget avkledningsværelse.

  Les mer …

Gunnar Kruke.
Gunnar Kruke (født 2. juli 1916, død 13. september 2010) var bakermester fra Hokksund i Øvre Eiker, samt aktivt medlem i Hjemmefronten og leder av Milorg i Hokksund. Som nabo til tyskernes forlegning hadde Kruke gode muligheter til å holde seg orientert om hva tyskerne drev med, og dessuten var han en god kamerat av den fungerende lensmannen i Haug, Arne Eng.Han nevnes som en av de viktigste mennene bak oppbyggingen av Milorg i Hokksund, og fra høsten 1944 var han leder for Milorggruppe 1412-1 - en stilling han hadde fram krigen sluttet. Han fikk dermed en nøkkelrolle når det gjaldt matforsyningene til celleleirene på Holtefjell vinteren 1944-45.   Les mer …

Telemark Folkehøgskule låg der Kvitsund Gymnas ligg i dag.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Telemark Folkehøgskole vart skipa i 1880 av Viggo Ullmann, seinare stortingspresident og amtmann i Bratsberg. Skulen starta opp på garden Bjørge i Seljord. Drifta vart flytt til Utsond i Kviteseid i 1914.

Viggo Ullmann sin skule i Seljord hadde eit førespel, da folkehøgskulepioneren Olaus Arvesen heldt skule for 80 elevar på Bjørge i året 1878-1879. Som medlærarar hadde Arvesen Oddmund Vik, seinare statsråd og fylkesmann, og nordlendingen P. Pedersen.[1]

I 1880 starta så Viggo Ullmann sin skule i Telemark. Skulen hadde som formål å gje bygdeungdom ei meir yrkesretta utdanning. Det fyrste året heldt han til på same staden som Arvesen hadde halde til, Bjørge i Seljord. Det var 70 elevar, 48 gutar og 28 jenter. Lærarar ved sida av Ullmann sjølv var førnemnde Oddmund Vik og Kr. Førland. Andre året var skulen i Drangedal, og vinteren 1882-83 i Vinje. Skulen fekk fast tilhaldsstad da Telemarkens Folkehøiskoles Aktieselskab kjøpte Utgarden (gnr. 45.6) i Seljord i 1885. Frå 1890 vart undervisninga halden i den nye bygningen Borgen på Utgarden.   Les mer …

Oddvar Aas fotografert i Stockholm i 1946.
Foto: Dagens Nyheter
Oddvar Aas (født 12. desember 1910 i Hokksund i Øvre Eiker, død 26. juni 1989 i Oslo) var journalist, pressemann og diplomat. Han var journalist i Fremtiden og Arbeiderbladet før han ble ansatt i Utenriksdepartementet, der han arbeidet til han gikk av med pensjon i 1978. Oddvar Aas var sønn av lærer Hans Christian Aas (1867-1929) og lærerinne Oleanna Klara Evensdatter Laeskogen (1864-1940). De var i slekt og kom fra Toten. Aas vokste opp på småbruket Kantum ved Hokksund. Hans søster var billedkunstneren Hjørdis Aas Adler. Aas var gift med Hjørdis, født Bergstrøm (1910-1985). I ungdomsårene skrev Aas revytekster til noen av de første Eiker-revyene sammen med svogeren Rolf Adler og den senere teatermannen Alfred Solaas, som i sin ungdom bodde hos familien Aas på Kantum. I disse revyene opptrådte både Aas og Solaas.   Les mer …

Grete Prytz Kittelsen.
Foto: Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet J. Tostrup (Kunstindustrimuseet 1982).
Grete Prytz Kittelsen (født 28. juni 1917 i Vestre Aker, død 25. september 2010 i Oslo) var gullsmed, kunsthåndverker og designer, femte generasjon i gullsmedfirmaet J. Tostrup. Hun ble med sine emaljegjenstander og smykker en banebryter i etterkrigstidens formgivning, gjerne regnet som en av Scandinavian Design-periodens mest kjente utøvere.   Les mer …

Nic Schiøll fotografert i 1951.
Foto: Atelier Rude/Oslo Museum

Nicolai Marius Schiøll (født 10. oktober 1901 i Kristiania, død 29. desember 1984 i Oslo) – gjerne kalt Nic Schiøll – var maler og billedhugger, kjent for sine mange offentlige arbeider, som krigsminnesmerker, portretter og monumenter over enkeltpersoner, prydskulpturer og arkitekturrelaterte verk. Schiøll vokste opp i Kristiania, hvor familien ved folketellingen i 1910 var bosatt i Frognerveien 35. Han tok examen artium på Frogner skole i 1920, og begynte samme høst på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1923 studerte Schiøll ved Statens Kunstakademi under Wilhelm Rasmussen, og 1923–1924 var han elev av Antoine Bourdelle i Paris.

Schiøll var tilknyttet Nidaros domkirkes restaureringsatelier 1927–1936 som billedhugger og utførte blant annet ni statuer som ble oppstilt i nisjer på vestfronten. I 1931 vant han konkurransen om en innvendig frise til Sjømennenes minnehall i Stavern.   Les mer …
 
Kategorier for 1900-tallet


 
Andre artikler
 
  1. Stauri, R. 1930:40.