Forside:1900-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1900-tallet
I Norge historie startet 1900-tallet med de siste skritt mot løsrivelse fra Sverige, og i 1905 ble personalunionen oppløst. Haakon VII ble valgt til Norges konge. Under første verdenskrig var Norge nøytralt men med en uuttalt støtte til de allierte. Til tross for store tap på sjøen, da tyske ubåter også angrep nøytrale skip, var det også stor fortjeneste å hente under krigen. Den russiske revolusjon og omveltningene i Europa etter verdenskrigen førte blant annet med seg en splittelse i arbeidsklassen, og en radikalisering av deler av den. I 1929 kom det store krakket, noe Norge også fikk merke følgene av. I april 1940 ble Norge angrepet av tyske styrker. Konge og regjering flyktet til England med fullmakt fra Stortinget til å styre landet gjennom krigen. Etter to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, og fem års okkupasjon fulgte. Vidkun Quisling ble innsatt som statsleder, med Nasjonal Samling som statsbærende parti. Norsk motstandsbevegelse var aktiv gjennom hele krigen. I mai 1945, etter Hitlers selvmord og Berlins fall, kapitulerte de tyske styrkene. Etterkrigstiden var først preget av gjenoppbygging. Norge var i 1950- og 1960-årene et land i utvikling, med en svak økonomi. Dette endret seg radikalt i 1970-årene, da man begynte å utvinne olje i Nordsjøen. Oljen har siden gjort Norge til et av verdens rikeste land.   Les mer ...
 
Smakebiter
Fremover, 25. januar 1955, fortalte om lotteri med gave-gevinster til inntekt for Nord-Norges åndssvakehjem.
Nord-Norges Åndssvakehjem var sentralinstitusjonen for psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge fra 1954 til 1991. Den var organisert som en stiftelse, som er videreført som Nord-Norges Diakonistiftelse. Hovedinstitusjonen var Trastad gård i Kvæfjord. I tillegg drev stiftelsen også blant annet Vensmoen hjem for åndssvake i Saltdal og Straumfjordheimen i Nordreisa.   Les mer …

Sleggveien i 1937.

Røros Museums- og historielag (1930-1956: Røros museumsforening) ble stifta 23. juni 1930. Laget har til formål «å ta vare på alt som kan tjene og belyse Røros-distriktets kulturhistorie fra gammel tid og fram til våre dager». Fra starten arbeidet laget for å bygge et museum på Røros, og i 1955 fikk samlinga permanente lokaler. Fram til 1991 var laget eier og driver av Rørosmuseet. Da ble Stiftelsen Rørosmuseet oppretta og overtok drifta av museet. Laget ble da en støtteforening til Rørosmuseet, men var fortsatt eier av ca. 30 eiendommer. I forbindelse med at Rørosmuseet gikk inn i MiST, ble lagets eiendommer overdratt til Stiftelsen Rørosmuseet. Røros Museums- og historielag er representert i museumsstiftelsens styre, og skal støtte opp om stiftelsens formål gjennom praktisk og teoretisk arbeid.

Pr. 2019 er det 304 enkeltmedlemskap, 225 familiemedlemskap og 3 æresmedlemmer. Laget hadde en stor medlemsøkning i 2017, noe som skyldtes at Olavsgruvas Venner ble nedlagt og at aktiva og medlemmer ble overført til Røros Museums- og historielag.

Siden 1985 har laget vært medlem av Landslaget for lokalhistorie.

Hovedaktiviteter

Laget arrangerer historiske vandringer i sommerhalvåret. Medlemmene stiller også som vaktmannskap i de åpne husa i Sleggveien. Laget har dessuten teknisk og økonomisk ansvar for den årlige Falkberget-forestillinga ved Christianus Sextus.

Ledere

  • 1930-1946: Henrik Grønn
  • 1946-1967: Anders Kvikne
  • 1967: Axel Aasen (overtok da Anders Kvikne døde)
  • 1968-1971: Ingvald Tønseth
  • 1971-1972: Ingrid Natrud
  • 1972-1989: Knut Rendal Strøm
  • 1989-1991: Tor Indset
  • 1991-1992: Astri Angermund
  • 1992-1994: Lina Homme
  • 1994-1996: Paul Arne Galåen
  • 1996-2009: Roar Dille
  • 2009-2017: Ståle Lund
  • 2017-: Arne Indseth

Æresmedlemmer etter 1980

  • 1980: Olava Langen Aas (1906-1990)
  • 1985: Ingeborg Kvikne (1899-1992)
  • 1985: Lidulf Ødegård (1902-1999)
  • 1991: Sverre Ødegaard (1947-2002)
  • 2018: Astrid Nyhus
  • 2018: Aage Aas
  • 2019: Tor Indset

Bokutgivelser

Kilder

  • Opplysninger fra museumslaget (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019).

Eksterne lenker


Steingard i Klepp frå mellomkrigstida.
Foto: Svein Efteland
Magnus Erga (fødd 26. september 1900 i Klepp, død 30. november 1989) var ein sterk dyrkningsmann frå Klepp i Rogaland. Der var ikkje det arbeidet Magnus ikkje kunne setjast til. Best treivst han ”på opptak,” som me seier på «Jæren». Opptak sjølvsagt med spade, spett, pikka og steinbukk. Han arbeidde i eit veldig tempo, og var vida spurd for å få andre med seg i same farten. I fastmarkgrøftene heldt han jamnst 12-14 øre meteren. Ein gong forrekna han seg i eit ”pinnhardt” felt og klarte bare 1,50 kr til dagen. Kosten heldt han sjølv. Men ikkje tale om at han fekk meir betaling for det. Dette var i 1929. Ei flaske vatn var sikker ”vadder” (vater) i grøftene for Magnus.   Les mer …

Faksimile fra Morgenbladet 28. juli 1956: utsnitt av omtale av Jeanne Coyne Mossige.

Jeanne Coyne Mossige (født 28. april 1912 i Philadelphia i USA, død 16. mai 1993 i Oslo) var genetiker. Hun kom til Norge som forsker på 1930-tallet, og forble her livet ut. Hun var først tilknyttet Universitetet i Oslo, deretter Radiumhospitalet i en årrekke. Mossige publisert blant annet en rekke arbeider om insektet drosophilia innen bananfluefamilien, som brukes mye innen arvelighetsforskning, dels alene, dels sammen med andre. Hun gjorde også et betydelig arbeid med å oversette norske doktorgrader til engelsk.

Jeanne Coyne Mossige var fra 1945 medlem av American Women's Club of Oslo, og i mange år var hun klubbens president.   Les mer …

Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916
Foto: Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek
Rjukan folkeboksamling åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på Rjukan. I løpet av 10 år var det et av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet. Fra etableringa i 1914 var Rjukan folkeboksamling benevnelsen. I 1922, tre år etter at Dal sogn overtok driften, ble det bestemt å benytte Rjukan off. bibliotek. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. januar 1956 har det offisielle navnet vært Rjukan bibliotek. På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra mellomkrigstida med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka Sozialistische Auslandspolitik, som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918.   Les mer …

Synagogen i Bergstien.
Foto: Grzegorz Wysocki
(2007)
Synagogen i Bergstien er gudshuset til Det mosaiske trossamfund i Oslo, altså den jødiske menigheten i hovedstaden. Den ble innvia i 1920, ark. Herman Herzog, og ligger i Bergstien 15, ved siden av menighetslokalene i Bergstien samfunnshus. Synagogen har plass til 340 personer, fordelt på 200 på grunnplanet og 140 på galleriet, normalt fordelt med menn på grunnplanet og kvinner på galleriet.

Toraskapet står høyt opp på den avrunda østveggen, med trapp opp fra begge sider. Under dette finner man bima, et podium hvor man leser fra Tora. Prekenen holdes ved toraskapet. Teksten over bua i øst er fra 4. Mosebok 24,5: «Hvor vakre er dine telt Jakob, dine boliger Israel».

Den hebraiske innskriften over inngangen er et sitat fra Jesaja 56.7: « For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk».

Som nevnt er menn og kvinner plassert atskilt. Synagogen følger ortodoks observans, et valg som er gjort ikke fordi alle medlemmer av menigheten regner seg som ortodokse jøder, men fordi dette er det mest inkluderende. Liberale medlemmer av menigheten kan ergre seg over enkelte ting, men det er ingen ting i den ortodokse observansen som forhindrer dem i å gå i synagogen. Fra ortodoks side ville det derimot vært ekskluderende dersom man plasserte menn og kvinner sammen.   Les mer …
 
Kategorier for 1900-tallet


 
Andre artikler