Forside:1500-tallet

Om 1500-tallet
I Norges historie preges 1500-tallet fremfor alt av unionen med Danmark. De to landene hadde allerede siden det 14. århundre vært knyttet sammen i varierende personalunioner, men i 1536 ble Norge et dansk lydrike. Samme år ble reformasjonen innført i dobbeltmonarkiet, og dermed fulgte en omfattende religiøs omveltning.   Les mer ...
 
Smakebiter
Hammarsunda på Tustna i april 2014.
Foto: Olve Utne
Trefningane den 8. og 9. april 1537 var dei siste trefningane mellom den flyktande erkebiskopen av Nidaros. Olav Engelbrektsson, og den danske militærmakta ved Norskekysten. Det er uklart om denne trefninga fann stad i HammarsundaTustna eller i SveggesundetAverøya. Den aller siste trefninga fann stad ute i Nordsjøen dagen etter, den 10. april. Olav Engelbrektsson la ut frå Steinvikholmen med dei tre nederlandske skipa med leigesoldatar den 1. april, og dei segla ut Trondheimsfjorden og plyndra Austrått. Dei segla så utover Trondheimsleia. Ved trefninga omkom Herman buskut den 8. april, og Hubert skipmand omkom den 9. april. Skipa segla så utover Nordsjøen, der det kom til trefningar att den 12. og 17. april.   Les mer …

Fredrik I
Frederik I (født 7. oktober 1471, død 10. april 1533) var konge av Danmark og Norge fra 1523 til din død. Han ble den siste dansk-norske kongen som styrte landene i en personalunion, da hans etterfølger gjorde Norge til et dansk lydrike i 1537.

Christian Is enke Dorothea av Brandenburg fikk i 1490 delt hertugdømmet Holstein mellom sønnene Hans og Frederik. Sistnevnte, som fikk velge først, tok den gottorpske delen. Det forelå en gammel avtale om at hertugdømmet ikke skulle deles, og de måtte derfor formelt sett styre områdene sammen. I realiteten styrte de hver for seg, og Frederik hadde en framgangsrik tid.

I 1523 var kong Christian IIs posisjon svak, og Frederik, som var kongens onkel, inngikk en allianse med en del danske adelige. 8. mars 1523 erklærte han krig mot Christian II. Bare atten dager senere ble Frederik hyllet som konge i Viborg, og 13. april forlot Christian II Danmark. Frederik underskrev sin håndfestning, og ble hyllet som konge over Danmark og Norge.   Les mer …

Munks tårn
Foto: Mahlum

Munks tårn er et kanontårn på Akershus slott og festning. Det markerer den sydlige grensen for Akershus slott, den sentrale delen av Indre festningsområde. Tårnet ble oppført av slottsherren Christiern Munck omkring 1560.

Det sto tidligere et tårn fra middelalderen på samme sted, men dette var ikke lenger egnet som forsvarsverk. Munck fikk derfor reist kanontårnet, som førte festningsflagget fram til midten av 1700-tallet. Det er murt i bruddstein på fjellgrunn.

Øverst i tårnet ligger Regalierommet, der kronregaliene ble oppbevart i en periode på 1800-tallet.

Tårnet ble rundt 1920 restaurert av Holger Sinding-Larsen.   Les mer …

Rosenkrantztårnet, sett fra sørsiden av Vågen.
Foto: Kristian Hunskaar (2008)
Rosenkrantztårnet, tidligere også kjent som Valkendorftårnet, er et steintårn på Bergenhus festning. Det ble oppført i 1560-årene av Erik Rosenkrantz, som på den tiden var lensherre i Bergenhus len. Tårnet omslutter en eldre bygning, det såkalte kastellet ved sjøen som Magnus Lagabøte hadde latt reise omkring 1270, som et festningstårn på den daværende kongsgården på Holmen.   Les mer …

Kristian IV, malt av Peter Isaacsz.

Hyllingen av Kristian IV foregikk i Oslo 8. juni 1591 etter forutgående bestemmelse datert 31. desember 1590. Til hyllingen møtte adelen, lagmennene, superintendentene og representanter for presteskapet, byene og bøndene.

Fra byene, Oslo, Fredrikstad, Oddevald, Konghelle, Marstrand, Tønsberg, Skien, Stavanger, Bergen og Trondheim møtte i alt 50 representanter. Det kom fem representanter fra hver by, bortsett fra Bergen (6) og Trondheim (4). For bøndene møtte lensmennene med to lagrettemenn fra hvert prestegjeld, og til sammen var disse trolig over 700. Representantene brakte med seg fullmaktsbrev fra hjemstedene sine.   Les mer …

Fru Ingerd var eigar av Austrått.
Fru Ingerd Ottisdotter (Rømer) (ca 14701555), eller fru Inger til Austrått, var adelskvinne, godseigar og lensstyrar, mest kjent som eigar av Austrått. Skodespelet Fru Inger til Østeraad (1857 av Henrik Ibsen er laust basert på livet hennar. Ingerd Ottisdotter Rømer vart fødd på Sigerstad i Østfold kring 1470 av foreldra Otte Matssøn Rømer og Ingeborg Lydersdatter Struds. Ho gifta seg i eller føre 1494 med riksråd og rikshovmeister Niels HenrikssønGyldenløve») (kring 14581523). Fru Ingerd spela ikkje noka offentleg rolle medan ektemannen levde og vart ikkje nemnt i brev eller diplom i denne perioden. Kort tid etter at Niels dødde trer enkjefrua fram både som aktiv godseigar og som politisk aktør.   Les mer …
 
Kategorier for 1500-tallet


 
Andre artikler