Forside:1500-tallet

1300-tallet  1400-tallet  1500-tallet  1600-tallet  1700-tallet  1800-tallet  1900-tallet 

Om 1500-tallet I Norges historie preges 1500-tallet fremfor alt av unionen med Danmark. De to landene hadde allerede siden det 14. århundre vært knyttet sammen i varierende personalunioner, men i 1536 ble Norge et dansk lydrike. Samme år ble reformasjonen innført i dobbeltmonarkiet, og dermed fulgte en omfattende religiøs omveltning.   Les mer ...   Smakebiter Hammarsunda på Tustna i april 2014. Foto: Olve Utne Trefningane den 8. og 9. april 1537 var dei siste trefningane mellom den flyktande erkebiskopen av Nidaros. Olav Engelbrektsson, og den danske militærmakta ved Norskekysten. Det er uklart om denne trefninga fann stad i Hammarsunda på Tustna eller i Sveggesundet på Averøya. Den aller siste trefninga fann stad ute i Nordsjøen dagen etter, den 10. april. Olav Engelbrektsson la ut frå Steinvikholmen med dei tre nederlandske skipa med leigesoldatar den 1. april, og dei segla ut Trondheimsfjorden og plyndra Austrått. Dei segla så utover Trondheimsleia. Ved trefninga omkom Herman buskut den 8. april, og Hubert skipmand omkom den 9. april. Skipa segla så utover Nordsjøen, der det kom til trefningar att den 12. og 17. april.   Les mer … Olav Engelbrektson begynte byggingen av Steinvikholm slott i 1525 Foto: Erik Fløan Olav Engelbrektson (født ca. 1480, død 7. februar 1538) var erkebiskop av Nidaros fra 1523 til 1537. I kraft av denne posisjonen var han også leder av Norges riksråd. Han ble avsatt ved reformasjonen, og måtte gå i eksil. Man mener at Olav ble født i Trondenes i dagens Harstad kommune, antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i 1503 immatrikulert ved Universitetet i Rostock i Tyskland. Han var da allerede presteviet. Etter å tatt baccalaureuseksamen i 1505 og fullført sin magistergrad i 1507 arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Louvain, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige. I 1514 eller tidlig i 1515 kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble kannik i Oslo, men allerede den 10. mai 1515 ble han kannik i Nidaros. Den 17. september samme år ble han utnevnt til dekanus ved domkapitelet av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for Missale Nidrosiense sammen med kantoren Peter Sigurdsson.   Les mer … Kontorbygningen Foto: Siri Iversen Ljansbruket var et sagbruk i Gjersjøelva i Oppegård kommune. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og Hvitebjørngodset. Det hele begynte med at Henrik Krummedike overtok ødegårdene Hvitebjørn og Vassbonn med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en oppgangssag. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte flomsager. Samtidig blir Kullebunden gård innlemmet. I 1616 kommer også Ormerud og Ekornrud til.   Les mer … Rosenkrantztårnet, sett fra sørsiden av Vågen. Foto: Kristian Hunskaar (2008) Rosenkrantztårnet, tidligere også kjent som Valkendorftårnet, er et steintårn på Bergenhus festning. Det ble oppført i 1560-årene av Erik Rosenkrantz, som på den tiden var lensherre i Bergenhus len. Tårnet omslutter en eldre bygning, det såkalte kastellet ved sjøen som Magnus Lagabøte hadde latt reise omkring 1270, som et festningstårn på den daværende kongsgården på Holmen.   Les mer … Hans Revs sigill. Hans Rev, også omtalt som Hans Reff (ant. født før 1490 i Danmark, død juli/august 1545 i Oslo), var først katolsk biskop og siden luthersk superintendent av Oslo. Rev var baccalaureus i rettsvitenskap. Han var kannik i Nidarosdomen og hadde vært sekretær for erkebiskop Erik Valkendorf da han i 1525 ble utnevnt til biskop av Oslo. Utnevnelsen skal ha skjedd etter Vincens Lunge og erkebiskop Olav Engelbrektssons ønske. På dette tidspunkt sto Lunge og erkebiskopen på samme side, den riksrådskonstitusjonalistiske fløyen som ønsket betydelig autonomi for den norske delen av riket. I november 1531 ankom Christian II Oslo bispegård med 1500 mann i sitt følge. Hans Rev tok ham imot, men da han i mai 1532 innså at Christian II ikke kom til å vinne kampen om tronen reiste han til Danmark og forlikte seg med Frederik I. I striden omkring Christian III tok han først parti mot denne, men snudde da andre stormenn støttet Christian III.   Les mer … Kristian IV, malt av Peter Isaacsz. Hyllingen av Kristian IV foregikk i Oslo 8. juni 1591 etter forutgående bestemmelse datert 31. desember 1590. Til hyllingen møtte adelen, lagmennene, superintendentene og representanter for presteskapet, byene og bøndene. Fra byene, Oslo, Fredrikstad, Oddevald, Konghelle, Marstrand, Tønsberg, Skien, Stavanger, Bergen og Trondheim møtte i alt 50 representanter. Det kom fem representanter fra hver by, bortsett fra Bergen (6) og Trondheim (4). For bøndene møtte lensmennene med to lagrettemenn fra hvert prestegjeld, og til sammen var disse trolig over 700. Representantene brakte med seg fullmaktsbrev fra hjemstedene sine.   Les mer …		Kategorier for 1500-tallet 1500-tallet 1500-åra 1510-åra 1520-åra 1530-åra 1540-åra 1550-åra 1560-åra 1570-åra 1580-åra 1590-åra Bygninger fra 1500-tallet Dødsfall på 1500-tallet Etableringer på 1500-tallet Fartøy fra 1500-tallet Kirker fra 1500-tallet Opphør på 1500-tallet Reformasjonen Tiår på 1500-tallet   Andre artikler Den nordiske syvårskrig Jens Nilssøns visitasbøker 1501 1504 1520 1530 1544 Per Olavson (n. 1544) 1556 1559 Skipsskatten 1563 for Helgeland 1579 1584 1585 1587 1589 Christian II Jens Pederssøn Skielderup Frederik II Oluf Kalips Oluf Bagge Ingeborg Kjellsdatter (n. 1573) Gullnes Helgeland sorenskriverembete Siggerudsaga Olavsklosteret (Hamar) Rein kloster Reformasjonen Torbjørn Bratt 1560-årene