Forside:1500-tallet

1300-tallet  1400-tallet  1500-tallet  1600-tallet  1700-tallet  1800-tallet  1900-tallet 

Om 1500-tallet I Norges historie preges 1500-tallet fremfor alt av unionen med Danmark. De to landene hadde allerede siden det 14. århundre vært knyttet sammen i varierende personalunioner, men i 1536 ble Norge et dansk lydrike. Samme år ble reformasjonen innført i dobbeltmonarkiet, og dermed fulgte en omfattende religiøs omveltning.   Les mer ...   Smakebiter Mange borgere og bønder ønsket Christian II tilbake på tronen. Grevefeiden var en dansk konflikt som brøt ut etter Frederik Is død i 1533. Fordi Norge og Danmark var i personalunion fikk den stor betydning for Norge, hvor det ble et interregnum fram til 1536/1537. Feiden la grunnen for gjennomføringen av reformasjonen i Danmark og Norge, og for at Norge gikk fra å være et selvstendig land til å bli et dansk lydrike. Frederik I hadde kommet til makten etter å ha avsatt sin nevø Christian II i 1523. Han hadde i 1532 fått sperret Chrsitian II inne på Sønderborg slott, og den avsatte kongen skulle komme til å tilbringe resten av sitt liv i fangenskap. Men Frederik hadde ikke sittet lenge nok på tronen til at hans krav hadde blitt allment akseptert. Han hadde hele tiden hatt stor støtte blant adelen, men blant borgere og bønder var det mange som ønsket Christian II tilbake.   Les mer … Kontorbygningen Foto: Siri Iversen Ljansbruket var et sagbruk i Gjersjøelva i Oppegård kommune. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og Hvitebjørngodset. Det hele begynte med at Henrik Krummedike overtok ødegårdene Hvitebjørn og Vassbonn med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en oppgangssag. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte flomsager. Samtidig blir Kullebunden gård innlemmet. I 1616 kommer også Ormerud og Ekornrud til.   Les mer … Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift. Foto: Siri Iversen (2010) Gullnes var fra 1524 til 1888 et kobberverk ved Sundsbarmvatnet i Seljord kommune (ca 12 km fra Langlim) som var Norges første organiserte bergverk - 100 år før Kongsberg Sølvverk. Det ble også funnet sølv på verket. Biskop Mogens fra Hamar skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. Kong Frederik I skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på Hamar bispestol. Verket ble tatt fra ham under reformasjonen, og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene. Verket ble nyoppdaget i 1537 og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen.   Les mer … Rosenkrantztårnet, sett fra sørsiden av Vågen. Foto: Kristian Hunskaar (2008) Rosenkrantztårnet, tidligere også kjent som Valkendorftårnet, er et steintårn på Bergenhus festning. Det ble oppført i 1560-årene av Erik Rosenkrantz, som på den tiden var lensherre i Bergenhus len. Tårnet omslutter en eldre bygning, det såkalte kastellet ved sjøen som Magnus Lagabøte hadde latt reise omkring 1270, som et festningstårn på den daværende kongsgården på Holmen.   Les mer … Hans Revs sigill. Hans Rev, også omtalt som Hans Reff (ant. født før 1490 i Danmark, død juli/august 1545 i Oslo), var først katolsk biskop og siden luthersk superintendent av Oslo. Rev var baccalaureus i rettsvitenskap. Han var kannik i Nidarosdomen og hadde vært sekretær for erkebiskop Erik Valkendorf da han i 1525 ble utnevnt til biskop av Oslo. Utnevnelsen skal ha skjedd etter Vincens Lunge og erkebiskop Olav Engelbrektssons ønske. På dette tidspunkt sto Lunge og erkebiskopen på samme side, den riksrådskonstitusjonalistiske fløyen som ønsket betydelig autonomi for den norske delen av riket. I november 1531 ankom Christian II Oslo bispegård med 1500 mann i sitt følge. Hans Rev tok ham imot, men da han i mai 1532 innså at Christian II ikke kom til å vinne kampen om tronen reiste han til Danmark og forlikte seg med Frederik I. I striden omkring Christian III tok han først parti mot denne, men snudde da andre stormenn støttet Christian III.   Les mer … Fru Ingerd var eigar av Austrått. Fru Ingerd Ottisdotter (Rømer) (ca 1470–1555), eller fru Inger til Austrått, var adelskvinne, godseigar og lensstyrar, mest kjent som eigar av Austrått. Skodespelet Fru Inger til Østeraad (1857 av Henrik Ibsen er laust basert på livet hennar. Ingerd Ottisdotter Rømer vart fødd på Sigerstad i Østfold kring 1470 av foreldra Otte Matssøn Rømer og Ingeborg Lydersdatter Struds. Ho gifta seg i eller føre 1494 med riksråd og rikshovmeister Niels Henrikssøn («Gyldenløve») (kring 1458–1523). Fru Ingerd spela ikkje noka offentleg rolle medan ektemannen levde og vart ikkje nemnt i brev eller diplom i denne perioden. Kort tid etter at Niels dødde trer enkjefrua fram både som aktiv godseigar og som politisk aktør.   Les mer …		Kategorier for 1500-tallet 1500-tallet 1500-åra 1510-åra 1520-åra 1530-åra 1540-åra 1550-åra 1560-åra 1570-åra 1580-åra 1590-åra Bygninger fra 1500-tallet Dødsfall på 1500-tallet Etableringer på 1500-tallet Fartøy fra 1500-tallet Kirker fra 1500-tallet Opphør på 1500-tallet Reformasjonen Tiår på 1500-tallet   Andre artikler Nils Person (væpner) 1505 1510 1524 1530 1531 1532 1534 1536 Trefningane den 8. og 9. april 1537 1542 1546 1555 1561 1574 1584 Hyllingen av Kristian IV i 1591 Ingerd Ottisdotter Absalon Pederssøn Beyer Axel Fredriksen Fridag Hans Teiste (lagmann) Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve Benkt Andersen Hård Gunnar Kårtvet (n.1529) Rasmus Sanden (n.1529) Ljansbruket Helgeland sorenskriverembete Laurentiushospitalet Olavsklosteret (Oslo) 1540-årene