Forside:1600-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1600-tallet
I Norges historie preges 1600-tallet av unionen med Danmark. Inntil 1660 hadde Danmark-Norge et monarki hvor kongen styrte i samråd med adelen, men ved Fredrik IIIs kupp ble riksrådet avsatt og enevelde ble innført. Begge nasjoner fikk nye lovbøker, og den sivile administrasjonen ble i økende grad kontrollert fra København.   Les mer ...
 
Smakebiter
Hannibal Sehested Stattholder i Norge 1642-1651. Kopi av maleri utført av Karl von Mander, Wedellsborg
Den regulære postgangen i Norge begynte med at stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647. Han var stattholder mellom 1642 og 1651, kongens svigersønn og hans viktigste representant i Norge. Kongen het Christian IV, og regjerte i 60 år (1588-1648). Regulær postgang var allerede blitt opprettet i Danmark i 1624 og ennå tidligere ute i Europa. Det hadde riktignok vært foreslått en form for postgang i Norge helt tilbake på 1500-tallet, men det hadde ikke blitt noe av forslaget. Norge var fra naturens side et vanskelig, tidkrevende og dyrt land for regulær posttransport.   Les mer …

Jarlsberg hovedgård ved Tønsberg.
(2011)
Jarlsberg grevskap har sin bakgrunn i Griffenfeld grevskap som i 1673 ble opprettet for Peder Schumacher som var blitt adlet under navnet Griffenfeld. Grevskapet bestod av det tidligere Tønsberg len. Griffenfeld falt i unåde i 1676. Christian V tok grevskapet tilbake og solgte det i 1678, nå under navnet Tønsberg grevskap, til sin halvbror Ulrik Frederik Gyldenløve. Det var han som gav grevskapet navnet Jarlsberg. Gyldenløve hadde også Larvik grevskap, og i 1683 solgte han Jarlsberg grevskap til Gustav Wilhelm von Wedel. Samtidig gikk byen Tønsberg ut av grevskapet, sammen med det underliggende ladestedet Holmestrand. Grevskapene ble avviklet i henhold til adelsloven av 1821 og omdannet til Jarlsberg og Larvik amt. Privatgodset som lå til Jarlsberg hovedgård, ble omdannet til et stamhus for slekten Wedel Jarlsberg i 1842.   Les mer …

Garmanngården i 2006.
Foto: Mahlum
Garmanngården i Rådhusgata 7 i Oslo er en av de eldste bygningene i Kvadraturen. Enkelte deler av bygningen kan være fra 1622, to år før bybrannen som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra 1625 til 1630-åra. Ankerjernene mot Dronningens gate viser årstallet 1647, som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius Johan Garmann tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt Landkommissærens gård. I 1680-åra bodde stattholder Just Høeg i Garmanngården. Gjennom 1700-tallet hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I 1745 ble det forbudt med karnapper på byhusene, da de hemmet ferdselen. Ved en ombygging i 1760 ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart.   Les mer …

Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved Vestfossen. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet.
Foto: Widerøe/Eiker Arkiv (1961)
Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg.   Les mer …

Rennebu kyrkje
Foto: Olve Utne
Rennebu kyrkje i Rennebu kommune i Trøndelag er ei såkalla Y-kyrkje bygd i 1669 på same plass som det hadde stått ei eldre stavkyrkje. Byggmeister var Ole Jonsson Hindrum eller Brodal. Alter, altertavle og det gamle korskiljet var laga av Ole Biltsnider i 1672. Fram til 1862 var Rennebu annekssokn i Meldal prestegjeld. I 1870- og 80-åra vart det gjennomført betydeleg vedlikehaldsarbeid m.a. med ny panel både innvendig og utvendig og takskifer.   Les mer …

Motiv fra Christiansfjeld festning.
Foto: Ukjent (Normanns kunstforlag)

Christiansfjeld festning var en festning i Elverum kommune. Dagens kommunesenter, Leiret, vokste frem rundt festningen, og det finnes fortsatt spor etter den i et parkområde. Festningen ble anlagt av Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg under navnet Hammersberg skanse i 1683. Da Christian V besøkte stedet den 14. juni 1685 fikk den navnet Christiansfjeld etter ham, og ble oppgradert fra skanse til festning.[1]Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på 1500- og 1600-tallet hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i 1567, da Hamar domkirke ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende Elverum hovedkirke.

  Les mer …
 
Kategorier for 1600-tallet


 
Andre artikler
 
  1. ↑ Mørkhagen Ola: «Christiansfjeld» skal festningen hete Omtale i Østlendingen 24/11-2009