 Anna Colbjørnsdatter, portrett. (født 1665 eller 1667 i Sørum, død 1736 på Norderhov) var prestekone på Norderhov på Ringerike, og fikk heltestatus da hun under store nordiske krig lurte svenske soldater slik at norske styrker kunne overrumple dem og stoppe frammarsjen mot Kongsberg og Lier.Etter at svenskene hadde satt i gang det første Norgesfelttoget i mars 1716 ble en styrke under oberst Axel Löwen sendt over Hadeland og Ringerike. De hadde to mål: Å falle general Barthold Heinrich von Lützow i ryggen ved Gjellebekk skanse i Lier, slik at det svenske angrepet som var stansa der kunne komme i gang igjen og kutte de dansk-norske forsyningene til den beleirede Akershus festning via havnen i Drammen så snart isen gikk, og deretter å ta kontroll over Kongsberg Sølvverk.
Den 28. mars 1716, sent på kvelden, kom styrken til Norderhov prestegård. Jonas Ramus slet med gikt og var sengeliggende, så Anna Colbjørnsdatter tok imot svenskene. Nøyaktig hva som så skjedde vil vi nok aldri få vite. Det finnes flere versjoner, som kan forenes i to hovedfortellinger: Den folkelige og den offisielle.
Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården Stein i Hole, der det lå en norsk styrke. De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst Johan Wilhelm von Øtken noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til Christiania, som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken. Les mer …
 Eit samtidig kart: Waerachtige verthooninge ende gelegentheyt van de Cuſten, ſtreckingen ende courßen, van Hollant af, be Noorden om door d'Enckte van Naßau, tot voorby de Revier Oby gelyck als het alles geannoteert ende bevaren is geweeſt, door Jan Huygen van Linſchoten de jaren van 1594, ende 1595, etc.
Willem Janszoon Blaeu: «Comment on doit naviguer de Boede à Dronten lelong du Liet» (1619): De Boede à Witholm le cours eſt Nordest quatre lieues. Là entre deux git Stemmeſnes ou Heynſt: & à l'endroit de là en mer ſe voyent quatre ou cinq Holmen ou Roches, entre leſquelles on paſſe en coſtoyant de pres la pointe de Stemmeſnes. Environ demi lieue au zudzudeſt de Witholm git la pointe de Smeerholm : là entredeux le Liet ou Canal de Dronten ſ'eſtend à l'Eſt & Eſt quart au nord en dedans juſques par de là Normer qu'on laiſſe à la gauche, & les Iſles d'Avero demeurent à la droite. De Normer le Liet, ſ'eſtend juſques à l'Egliſe de Ieſbay par delà Ooſter-Poſter au nordeſt douze lieues. Les mer …
 Garmanngården i 2006. Foto: Mahlum i Rådhusgata 7 i Oslo er en av de eldste bygningene i Kvadraturen. Enkelte deler av bygningen kan være fra 1622, to år før bybrannen som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra 1625 til 1630-åra. Ankerjernene mot Dronningens gate viser årstallet 1647, som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius Johan Garmann tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt Landkommissærens gård.
I 1680-åra bodde stattholder Just Høeg i Garmanngården. Gjennom 1700-tallet hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I 1745 ble det forbudt med karnapper på byhusene, da de hemmet ferdselen. Ved en ombygging i 1760 ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart. Les mer …
 Fasaden mot torget. Foto: Chris Nyborg er en fredet bygning i Son i Akershus. Den ligger i Storgata, med fasaden vendt mot Son Torg. Den eldste delen av bygningen ble antagelig reist i 1647. Byggherren skal ha vært en kaperkaptein.
I 1761 ble bygningen overtatt av kjøpmann Ole Meyer, som utvidet og bygde om slik at bygningen fikk omtrent sitt nåværende utseende. På grunn av dette finner man årstallet 1761 i smijernsbokstaver over hoveddøren. Et våpenskjold som skal ha tilhørt Meyer-familien står over en dør ut i tranga mellom Thornegården og Spinnerigården. Bygningen fikk sitt nåværende navn etter handelshuset Thorne. Grunnleggeren av dette var Søren Thorne (1735–1812), som begynte som lærling hos Meyer og etter en tid giftet seg med hans datter. Les mer …
| 
