 Austråttborgen, bygd 1656. Foto: Morten Haugen (2008) (f. 16. mars 1684 på Helgeland, d. 7. februar 1757 på Austrått) var av skotsk slekt. Farfaren, Peter Dundass (ca. 1600- 1653), var født i Dundee, Skottland, og fikk i 1635 borgerbrev i Bergen og ble handelsborger i Nordland. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten Petter Dass ( 1647- 1708) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av sorenskriver Jacob Petersen Dass (ca. 1649- 1724) og Lucie Sørensdatter Rafn (ca. 1660– ? ). Sorenskriverembetet som faren betjente, var i tiden 1662- 1736 forlagt på gården Handnes på Handnesøya utenfor Nesna, og trolig ble Søren født der. Den første sorenskriveren der på stedet var Peder Pedersen Falch, som var morbroren til Jacob P. Dass. Sørens søster, Anne Elisabeth Lucie Jacobsdatter Dass (ca. 1690- 1721), ble gift med Peder Claussen Angell ( 1677- 1724). Peder C. Angell etterfulgte Jacob P. Dass i embetet som sorenskriver, og da han døde i 1724, overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet. Han skaffet seg tittelen kanselliråd, og i 1736 kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren, Abraham Dreyer ( 1671- 1736). Les mer …
 Fort Dansborg i den tidligere kolonien Tranquebar. Foto: Esben Agersnap ( tamil தரங்கம்பாடி), oftest skrevet Tranquebar i eldre og Trankebar i nyere skandinavisk sammenheng, er en by og tidligere dansk–norsk koloni omkring 300 kilometer sør for Chennai i Tamil Nadu i Sør-India. Den norske (eller rettere dansk-norske) historien startet i 1616, da Christian IV ga det nyopprettede Dansk Ostindisk Kompani enerett på handel mellom Asia og Danmark-Norge. Den skånskfødte adelsmannen Ove Gjedde ble sendt av sted i 1618 på oppdrag fra kongen for å opprette handelsforbindelser med India. Det lyktes ikke som først planlagt på Sri Lanka, men etter harde forhandlinger med herskeren i Tanjore fikk man en liten handelskoloni i fiskerlandsbyen Trankebar. Den ble opprettet i 1620. Les mer …
 Bentse Brug ved Akerselva ca. 1890 var opprinnelig navnet på ei kornmølle som lå mellom Bjølsenfossen og Bentsebrua, på vestsiden av Akerselva, den gang i Aker utenfor Kristiania. Mølla var eid og drevet av Ole Bentsen (1654–1734), som i tillegg drev kjøpmannshandel, skipsrederi og trelasteksport. Han fikk ideen til papirproduksjon etter ei reise til Nederland, og i 1685 hadde han skaffet seg eneprivilegium i 15 år på å drive papirmølle i Norge. Sammen med Gerhard Treschow (1659–1719) fikk Bentsen papirmølla reist, og mølla kom i drift i 1696. Den var den første av sitt slag i Norge. Bedriften eksporterte papir til Danmark og England og skulle vise seg å bli en pionerbedrift for norsk papirindustri på flere måter, helt fram til nedleggelsen i 1898. Les mer …
Gamle rådhus i Oslo var Christianias første rådhus fra 1641. Bygningen, som ligger på Christiania torv, er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra Nedre Slottsgate 1.Bygningen er oppført i slemmet teglstein. Den har to etasjer og høyt saltak. Bygningen har blitt endret flere ganger. På 1700-tallet ble tårnet fjernet, og hovedfløyen fikk valmtak. Dermed forsvant de opprinnelige renessansegavlene, som ble satt tilbake under en restaurering tidlig på 1900-tallet. Det ble oppført en sidefløy i 1850-åra.
Det ble bestemt å oppføre et nytt rådhus i 1632, og Christian IV ga 500 riksdaler. Det skulle gå hele ni år før bygget var ferdig. Murankerne gir årstallet 1641. Det som ser ut til å være trappegavler i renessansestil er vist på et maleri av Jacob Coning fra 1698. Det høye trappetårnet mot gårdsplassen kommer tydelig fram på maleriet. På toppen av dette var en enkel kuppel med spir. Les mer …
Christian Jensen Lemvig (eller Christian Jensen Laembwyick) (født ?, død 1689 på Heggestad i Våler (?)) var oberstløytnant og kommandant i Fredrikstad festning 1660-1661. Lemvig var muligens av hollandsk opprinnelse, og var i likhet med mange andre offiserer blitt vervet under Hannibalfeiden. Han ble utnevnt til kaptein og kompanisjef for østfoldingene ved Båhusiske regiment fra 1. februar 1642. Våren 1643 la han ut legder for kompaniet i Rakkestad, Hobøl og Våler. Han ble med sitt kompani overført til Smålenske regiment i november 1644, og lå da ved Halden hvor han deltok i utbyggingen av de første provisoriske befestningene der. Under Hannibalfeiden 1644 finner vi ham med sitt kompani i områdene ved Gøteborg, der de var en stor del av året og hadde flere trefninger med svenskene. Ut på høsten var han tilbake ved Fredrikstad som sjef for Tuneske kompani. Han ble utnevnt til major ved Båhusiske regiment i 1651, overført til Smålenske regiment som sjef for Skibtvedtske kompani i 1657, og fikk igjen Tuneske kompani fra 1658. Les mer …
 På Fredriksten festning finner man et minnesmerke over Tønne Huitfeldt, som var byens forsvarer i 1660. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) var det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden. Hendelsene fant sted i og ved Halden i januar og februar 1660. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet.Beleiringen skulle vare i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. 21. februar innledet svenskene det siste angrepet. Braadlandsskansen ble utsatt for voldsom artilleriild, mer enn hundre skudd. I tillegg ble det kastet omkring tyve håndgranater mot skansen. Da det kom tett tåke forsøkte svenskene, som hadde drukket seg til mot, å storme. Men de ble igjen drevet tilbake. Kagg beordret ild opphør og trakk seg tilbake for å rådføre seg. Han hadde da i flere dager ventet på nærmere ordre fra kongen, Karl X Gustav. Under krigsrådet ble det bestemt at svenskene skulle trekke seg tilbake over Iddefjorden før isen ble usikker. Dette viste seg å være rett avgjørelse, for dagen etter mottok Kagg beskjed om at kongen hadde dødd 13. februar, og krigen ebbet dermed raskt ut.
Før svenskene forlot Haldensområdet satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene. Les mer … | 
