 Fredrikke Waaler, 1912. Foto: J. Larsen & A. Olsen (Hamar). Eier: Nasjonalbiblioteket (født Rynning 7. mai 1865, død 2. februar 1952) var en musiker og lokalpolitiker bosatt på Hamar. Hun var blant de hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Norge, og satt i Hamar bystyre i perioden 1902–1904. Waaler ble født i Eidsvoll, og var datter av Paul Emil Rynning (1818-1906) og Anne Margrethe f. Holtermann (1830-1887). På morssida nedstammet hun fra Petter Dass. I Kristiania studerte Waaler hos fiolinpedagogene Fredrik Ursin og Gudbrand Bøhn, og leste senere musikkteori hos Ludvig Mathias Lindeman og Johannes Haarklou. Allerede i 1885, tjue år gammel, ble hun førstefiolinist i Musikforeningens orkester. Hun var medlem av bystyret i Hamar fra 1902 til 1904, og jobbet aktivt for å skaffe kvinner stemmerett. Hun var formann i Hamar stemmerettsforening de to første årene etter at den ble stiftet, fra 1906 til 1908. Hun jobbet for en rekke sosiale saker, som opprettelse av barnehjem, gamlehjem og idrettsplass. Les mer …
 Olav Reinton foreviga kvardagslivet i bygda. Denne vesle pjokken i velbruka brok er Ingvald Slettemoen kring 1911. Foto: Olav Reinton. Kjelde: Bilete frå Hol, 1993.  Olav Reinton på orgelkrakken, kring 1910-12. Hol bygdearkiv eig biletet. Olav Reinton (født 31. januar 1886, død 17. september 1916) var heradskasserar i Hol kommune. Han verka også som organist og fotograf.
Reinton vaks opp på klokkargarden Solvang (19/8) i Holet, Hol kommune, og var son av lærar og klokkar Sigurd Olson Reinton og Ågot, født Tolleivsdotter Skattebøl frå Ål. Han var eldst i ein syskjenflokk på tolv (to døydde rett etter fødselen), og blant syskjena var Sigurd og Lars Reinton. Reinton døydde av tuberkulose berre 30 år gamal.
Kring 1907 byrja Reinton å fotografere, og det heldt han fram med til han vart sjuk kring 1914. Reinton reiste mykje rundt og dokumenterte både kvardagsliv og høgtid i bygda. I tillegg tok han portrett og landskapsbilete og utga også prospektkort. Mange av fotografia er samla i boka Bilete fra Hol [1] Dei to siste åra han levde var det syskjena som reiste ut for å ta bilete. Det finst kring 900 glassplater etter Reinton, som Hol kommune har fått i gåve frå syskjena. Reinton førte også protokollar med notat for kvart bilete, som også er bevarte. Les mer …
Fel-Løden (Egentlig Løden Haldosen) bodde på midten av 1700-tallet på Tostensfetten i Kvikne. Han var en av de eldste spelemennene man vet om i Kvikne. Løden var fra
Mærk i Rennebu og kom til Kvikne omkring 1740 der han gifta seg med Kari Tostensdt. Han var iflg. Kvikneboka uvanlig musikalsk, og fela fulgte ham alle steder. Derfor fikk han dette tilnavnet. Løden er nevnt i Rennebuboka som fjerde barn av fem i en familie som er ført på husmannsplassen Høygraven, men uten at det går fram hvor det ble av ham. En gjennomgang av kirkebøkene viser at han var sønn av Haldo Rasmusen Mærk og kona Guru Jonsdt. Hoel, gift 27.10. 1689. De hadde i alle fall seks barn som vokste opp, og minst 2 barn som døde som små (1693 og 1698). Les mer …
Carl Eliassen Tandstad (fødd 3. februar 1875 i Sykkylven, død 1938) var lærar, musikar og komponist frå Sykkylven. Han vart fødd i Johannesgarden på Tandstad, som son av Elias og Guri Tandstad. Carl E. Tandstad ville nytte dei rike evnene sine, og som ung reiste han til Volda der han gjennomførte mellomskulen. Volda-tida vart ei rik tid for han. Der fann han også kona si, Ida. Etter som åra gjekk, fekk dei ein stor barneflokk. I Volda kom han i lag med den vidgjetne spelemannen og komponisten Per Bolstad. Begge var, trass i unge år, framifrå felespelarar. Dei inspirerte kvarandre som musikarar og utvikla ein varm, livslang venskap. Les mer …
| 
.jpg)