«Dansen på Uvår» er et dikt, skrevet av Vilhelm Krag. Det ble tonesatt av Johan Halvorsen.
Uvår eller Udvår er en liten øygruppe lengst vest i Søgneskjærgården. Mest kjent er hovedøyen Indre Uvår som under nesten alle værforhold er en godt beskyttet uthavn. Området er brukt til hummerfiske og kilenotfiske etter laks i flere hundre år, fra cirka 1850 var det fiskevær for oppsitterne på gården Stausland i Søgne. Les mer …
 Utsnitt av dokument fra 1653, der Augustinus Wroe underkjente en dom mot Gunhild Udjus for trolldom. Fra Arkivverket. Augustinus Olsen Wroe (død 1657) var lagmann i Agder fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært borgermester i Oslo.
Olsen ble tilsatt 29. juli 1632 med samme rettigheter som forrige lagmann.
Augustinus Olsen fikk bestalling som riksskriver ved brev 21. april 1623 etter Tomas Jensen som ble lagmann i Skien. Han fikk seg tillagt inntektene av det «vicarie» Jensen hadde hatt før ham, «Altare St. Crucis». Ved kongebrev av 17. november 1623 fikk han seg også tillagt tienden av Tune sogn og Kville sogn i Viken i Båhus. I 1632 er opplyst at han frem til da hadde oppebåret kronens tiende av Tune og Kville sokner i Båhus, en rett som det året ble overdratt den neste borgermesteren i Oslo, Nils Toller.
Augustinus Olsen var borgermester i Oslo før han ble lagmann på Agder.
Han avstod lagmannsbestillingen frivillig til svigersønnen Laurits Andersen Undal i 1655. Les mer …
 Sigurd Aamlid Foto: Norske skolefolk (1952) (fødd 8. september 1889 i Valle i Setesdal, død 19. november 1964) var lærar, underoffiser, mål- og ungdomslagsmann. Lengst verka han i Kristiansand. Sigurd Aamlid vart gift med Gunnhild Tellefsen (1898-1976), dotter av kjøpmann Simon Tellefsen og Karen f. Lindebø. Gunnhild og Sigurd Aamlid hadde i 1934 to døtrer. Les mer …
 Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten. Camilla Collett (født 23. januar 1813 i Kristiansand, død 6. mars 1895 i Kristiania) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatterskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner.
Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun var farens øyensten, og han greide ikke å nekte henne noe. De foretok reiser sammen, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.
Småpiker skulle gjerne være pyntedokker og sitte stille med hendene i fanget. Dette er langt fra en beskrivelse på Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne.En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått. Les mer … | 
