Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Peter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettssakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind. Les mer …
Dagfinn Slettan (født 13. november 1941 i Holum i Vest-Agder, død 5. juni 1999 på Karmøy) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Trondheim i 1972 med hovudoppgåva Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget.
I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor Edvard Bull. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat. Les mer …
 Lærer, klokker og postmester Knud Aukland. (født 13. desember 1854 på Aukland der Oppe, død 11. desember 1938 i Solvang) var barnevandrer og en kjent lærer i Vigmostad, som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ( Hægland og Håland 1872–1876, Einarsmo og Kleiven 1878–1897, Vigmostad 1897–1924), var postmester, kirkesanger, organist, og hadde flere ulike tillitsverv i herredet. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.Hans far var bare en simpel bonde og omgangsskolelærer og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.I 16-17–årsalderen fikk han komme inn på Søgne lærerskole, « dannelsesanstalt for omgangsskolelærere», et lærerkurs med varighet på 1 år og 3 måneder. Det var kort tid, men Knud tok tiden godt i bruk, og han og medelevene skal ikke ha oppført seg dårlig overfor lærerne. Han var såvidt fylt 18 år da han tok examen artium. Like etter, i 1872, fikk han sin første lærerpost på Austheim som omgangsskolelærer for Hægland og Håland kretser. Siden dette var omgangsskole, satt som oftest hele husttanden inne i skoletimene og fulgte undervisningen. Disse første fire årene skal Knud ha minnes med glede. Knud skjønte etter hvert siden at det ville være både trivelig og nyttig å lære seg mer. Derfor, fire år etter, i 1876, begynte han på Christiansand Stifts Skolelærerseminarium på Holt. Men i den tid han studerte der, ble skolen flyttet til Kristiansand, så halve kurset ble gående på hvert sted, og examen artium avla han i Kristiansand i 1876. Da han var ferdig med seminaret i 1878, fikk han bli lærer for Einarsmo og Kleivens kretser. Les mer …
 Galeasen «Den Gode Hensigt» i Thisted 1908. Kaptein Gabrielsen. Foto: Lindesnes bygdemuseum Den nybygde sluppen «Den gode Hensigt» ble ifølge Kristiansand tollkammers skipsmålingsprotokoll målt til 4,5 kml den 19. september 1862 og skipper var Ths. Tønnesen, Søgne. Den skulle være bygget i Kristiansand ved det gamle ferjeleiet eller i østre enden av Tordenskjoldsgate mot elven. Den var klinkbygget, halvdekk akter og en mast med stor seilføring, slik det var vanlig for Danmarkssluppene. Den ble satt inn i seilas på Danmark, trelast fra Sørlandet nedover og landbruksvarer tilbake.
Høllen ble hjemstedet i flere år og her ble også lasten fra Danmark ofte losset. I 1899 ble skuten satt på land i Fuglevik, øst om Tånes, og forlenget, forhøyet og forandret til å bli en kravellbygget, to-mastet skute, det vi kaller en galeas, som målte 41 brt og 29 nrt.
Et navn kan til sine tider ha sin egen historie. Som ny hette den altså «Den gode Hensigt» og var ofte innom Høllen. Det fortelles fra den gang om en lærer fra stedet som sjelden lot en slupp komme hjem fra Danmark uten å være nede på havnen og ombord for å ønske mannskap og skip velkommen hjem. På en av disse turene var han ombord meget lenge og da han kom i land var plutselig veien gjennom tettbebyggelsen blitt så altfor smal. EN mann som han møtte sa at det gikk ikke an at en mann som han kom i land på den måten. Dette var læreren helt enig i, men det var gjort i den gode hensigt.
Etter at skuten ble ombygget i Fuglevik ble navnet forkortet på navnebrettet til å bli «D.G. Hensigt». Det var ikke ende på oppfinnsomhet blant folk om hva de to første bokstaver stod for.
I 1975 ble skuten brukt til et arbeid i havnen på Sævik på utsiden av Karmøy. Etter en natt med vinden inn fra havet fant mannskapet om morgenen skuten fyllt av vann. Igjen ble «Udvår» hevet, og det som var av verdi ble demontert og satt på land.
Skipet som var bygget i 1862, sluppen «Den gode Hensigt», senere galeasen «Hensigten», nå med navnet «Udvår» ble tauet til Ryfylkefjorden utenfor Nedstrand, der den ble senket 113 år gammel. Sjøfartsdirektoratet har her pekt ut en plass som er meget dyp hvor utrangerte skip kan senkes, og vår gamle, gode venn ligger der sammen med så mange av sine tidligere konkurrenter. Les mer …
| 
