 Lauritz Fuglevik og kona Constance, født Flørenes. Foto: Ukjent (født 27. oktober 1860 på gården Fuglevik i Halse og Harkmark kommune, død 24. august 1933) var lærer og lokalhistoriker. Han var lærer på Landøy fra 1882, senere også på Skogsøy. Allerede like etter konfirmasjonen begynte han på Seminaret i Søgne, og etter to år der var han lærerkandidat. Den første tiden var han vikarlærer flere steder i Halse, en tid var han også på Malmø skole. Da han sluttet som lærer i 1927, hadde han vært lærer på Landøy og Skogsøy i 45 år. Les mer …
 Johannes Belsheim. Foto: Ukjent, hentet fra Aure 1924: Prestar som talar nynorsk. Johannes Belsheim (født i Vang i Valdres 21. januar 1829, død 15. juli 1909 i Kristiania) var prest med virke blant annet i Sør-Varanger, der han også var ordfører, men er kanskje mest kjent som bibelforsker og bibeloversetter. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk på 1880-tallet, med Ivar Aasen som rådgiver.
Johannes Belsheim vokste opp i Vang i Valdres, der faren tjente under gården Belsheim. I 1851 ble han omgangsskolelærar i hjembygda, han gikk ved Asker seminar i 1855, og ble i 1856 lærer i Grue i Solør. Examen artium tok han ved Heltbergs skole i Kristiania i 1858.
I 1861 ble Belsheim teologisk kandidat, men fortsatte som lærer 1862-1863 ved Porsgrunds borgerskole og 1863-1864 ved Vefsn lærerskole.
Belsheim var sogneprest i 11 år, først seks år i Sør-Varanger og deretter fem år i Bjelland. I Sør-Varanger var han også ordfører 1868-1970.
I 1875 tok Belsheim avskjed som prest, og flyttet til Christiania. Han ble forfatter med bibelhistorie og Bibelens kildeskrifter som sine spesialiteter, finansiert av årlige statsstipend fra 1880. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk, med Ivar Aasen som rådgiver, utgitt i 1889. Belsheim var personlig venn av Aasen. Les mer …
 Lærer, klokker og postmester Knud Aukland. (født 13. desember 1854 på Aukland der Oppe, død 11. desember 1938 i Solvang) var barnevandrer og en kjent lærer i Vigmostad, som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ( Hægland og Håland 1872–1876, Einarsmo og Kleiven 1878–1897, Vigmostad 1897–1924), var postmester, kirkesanger, organist, og hadde flere ulike tillitsverv i herredet. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.Hans far var bare en simpel bonde og omgangsskolelærer og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.I 16-17–årsalderen fikk han komme inn på Søgne lærerskole, « dannelsesanstalt for omgangsskolelærere», et lærerkurs med varighet på 1 år og 3 måneder. Det var kort tid, men Knud tok tiden godt i bruk, og han og medelevene skal ikke ha oppført seg dårlig overfor lærerne. Han var såvidt fylt 18 år da han tok examen artium. Like etter, i 1872, fikk han sin første lærerpost på Austheim som omgangsskolelærer for Hægland og Håland kretser. Siden dette var omgangsskole, satt som oftest hele husttanden inne i skoletimene og fulgte undervisningen. Disse første fire årene skal Knud ha minnes med glede. Knud skjønte etter hvert siden at det ville være både trivelig og nyttig å lære seg mer. Derfor, fire år etter, i 1876, begynte han på Christiansand Stifts Skolelærerseminarium på Holt. Men i den tid han studerte der, ble skolen flyttet til Kristiansand, så halve kurset ble gående på hvert sted, og examen artium avla han i Kristiansand i 1876. Da han var ferdig med seminaret i 1878, fikk han bli lærer for Einarsmo og Kleivens kretser. Les mer …
 Galeasen «Den Gode Hensigt» i Thisted 1908. Kaptein Gabrielsen. Foto: Lindesnes bygdemuseum Den nybygde sluppen «Den gode Hensigt» ble ifølge Kristiansand tollkammers skipsmålingsprotokoll målt til 4,5 kml den 19. september 1862 og skipper var Ths. Tønnesen, Søgne. Den skulle være bygget i Kristiansand ved det gamle ferjeleiet eller i østre enden av Tordenskjoldsgate mot elven. Den var klinkbygget, halvdekk akter og en mast med stor seilføring, slik det var vanlig for Danmarkssluppene. Den ble satt inn i seilas på Danmark, trelast fra Sørlandet nedover og landbruksvarer tilbake.
Høllen ble hjemstedet i flere år og her ble også lasten fra Danmark ofte losset. I 1899 ble skuten satt på land i Fuglevik, øst om Tånes, og forlenget, forhøyet og forandret til å bli en kravellbygget, to-mastet skute, det vi kaller en galeas, som målte 41 brt og 29 nrt.
Et navn kan til sine tider ha sin egen historie. Som ny hette den altså «Den gode Hensigt» og var ofte innom Høllen. Det fortelles fra den gang om en lærer fra stedet som sjelden lot en slupp komme hjem fra Danmark uten å være nede på havnen og ombord for å ønske mannskap og skip velkommen hjem. På en av disse turene var han ombord meget lenge og da han kom i land var plutselig veien gjennom tettbebyggelsen blitt så altfor smal. EN mann som han møtte sa at det gikk ikke an at en mann som han kom i land på den måten. Dette var læreren helt enig i, men det var gjort i den gode hensigt.
Etter at skuten ble ombygget i Fuglevik ble navnet forkortet på navnebrettet til å bli «D.G. Hensigt». Det var ikke ende på oppfinnsomhet blant folk om hva de to første bokstaver stod for.
I 1975 ble skuten brukt til et arbeid i havnen på Sævik på utsiden av Karmøy. Etter en natt med vinden inn fra havet fant mannskapet om morgenen skuten fyllt av vann. Igjen ble «Udvår» hevet, og det som var av verdi ble demontert og satt på land.
Skipet som var bygget i 1862, sluppen «Den gode Hensigt», senere galeasen «Hensigten», nå med navnet «Udvår» ble tauet til Ryfylkefjorden utenfor Nedstrand, der den ble senket 113 år gammel. Sjøfartsdirektoratet har her pekt ut en plass som er meget dyp hvor utrangerte skip kan senkes, og vår gamle, gode venn ligger der sammen med så mange av sine tidligere konkurrenter. Les mer …
Herstøl er en husmannsplass ved Vigeland i Lindesnes kommune, som har hørt til under Valle prestegård. De eldste spor i kildene er i prestegårdsarkivet, og der nevnes det i et bygselsbrev i 1725 at Christen Larsen Lien hadde ryddet plassen Herstøl. Her henvises det til et rydningsbrev av 29. oktober 1703, men dette brevet eksisterer trolig ikke i dag. I dette eldste bevarte brevet fra 1725 bygsler Ingier Aslagsdatter plassen Herstøl etter hennes svoger Christen Larsen.
Christen Larsen er dermed den første brukeren av Herstøl vi kjenner til, og det ser ut til at han i 1725 var flyttet til Lian. Les mer …
| 
