Kommunereformen 2014–2018

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner presenterte i mai 2014 grunnlaget for kommunereformen, kommunepropoisjonen 2015.

Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereformen 2014–2018 er en prosess som ble igangsatt av Erna Solbergs regjering med kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) som ansvarlig statsråd. Målet for reformen er «større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet».

Ved starten på prosessen ble kommunene invitert til å drøfte frivillige sammenslåinger, og til å fatte vedtak om dette innen 1. juli 2016. I hovedsak skal sammenslåinger skje frivillig, og i en rekke kommuner har det vært folkeavstemninger eller spørreundersøkelser for å finne ut hva innbyggerne ønsker. Per 21. juni 2016 hadde omkring 70 prosent av landets kommuner sagt nei til sammenslåing. Det har blitt åpna for bruk av tvang dersom en kommune står i veien for at andre kommuner som ønsker sammenslåing kan danne en hensiktsmessig enhet. Stortinget vedtok reformen 8. juni 2017, etter at Regjeringen året før hadde godkjent noen enkeltsammenslåinger i Vestfold i tillegg til Rissa og Leksvik i Trøndelag. Vedtaket innebærer at tallet på kommuner reduseres fra 428 til 354.

Den første sammenslåinga fant sted 1. januar 2017, da Sandefjord, Stokke og Andebu ble til nye Sandefjord kommune.

Parallelt med kommunereformen ble det også gjennomført en regionreform, som reduserte antall fylker fra 19 til 11.

Vedtatte sammenslåinger

• Alver kommune: Lindås, Radøy og Meland i Hordaland med virkning fra 1. januar 2020.
• Asker kommune: Asker i Akershus og Røyken og Hurum i Buskerud med virkning fra 1. januar 2020.
• Aurskog-Høland kommune: Aurskog-Høland i Akershus og Rømskog i Østfold med virkning fra 1. januar 2020.
• Bjørnafjorden kommune: Os og Fusa i Hordaland med virkning fra 1. januar 2020.
• Drammen kommune: Drammen, Nedre Eiker i Buskerud og Svelvik i Vestfold med virkning fra 1. januar 2020.
• Fjord kommune: Stordal og Norddal i Møre og Romsdal med virkning fra 1. januar 2020.
• Færder kommune: Tjøme og Nøtterøy i Vestfold med virkning fra 1. januar 2018.
• Hamarøy kommune: Hamarøy og del av Tysfjord med virkning fra 1. januar 2020.
• Hammerfest kommune (arbeidstittel?): Hammerfest og Kvalsund i Finnmark med virkning fra 1. januar 2020.
• Heim kommune: Halsa kommune i Møre og Romsdal og Hemne kommune og den sørvestligste delen av Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag, med virkning fra 1. januar 2020.
• Hitra kommune: Hitra og ytre del av Snillfjord i Sør-Trøndelag med virkning fra 1. januar 2020.
• Holmestrand kommune: Hof og Holmestrand med virkning fra 1. januar 2018. Sande i Vestfold slutter seg til med virkning fra 1. januar 2020.
• Hustadvika kommune: Eide og Fræna i Møre og Romsdal med virkning fra 1. januar 2020.
• Indre Fosen kommune: Rissa i Sør-Trøndelag og Leksvik i Nord-Trøndelag med virkning fra 1. januar 2018.
• Indre Østfold kommune: Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad i Østfold med virkning fra 1. januar 2020.
• Kinn kommune: Flora og Vågsøy i Sogn og Fjordane med virkning fra 1. januar 2020.
• Kristiansand kommune: Kristiansand, Songdalen og Søgne i Vest-Agder med virkning fra 1. januar 2020.
• Larvik kommune: Larvik og Lardal i Vestfold med virkning fra 1. januar 2018.
• Lillestrøm kommune: Skedsmo, Sørum og Fet i Akershus med virkning fra 1. januar 2020.
• Lindesnes kommune: Mandal, Lindesnes og Marnardal i Vest-Agder med virkning fra 1. januar 2020.
• Lyngdal kommune: Lyngdal og Audnedal i Vest-Agder med virkning fra 1. januar 2020.
• Midt-Telemark kommune: Bø og Sauherad i Telemark med virkning fra 1. januar 2020.
• Molde kommune: Molde, Nesset og Midsund i Møre og Romsdal med virkning fra 1. januar 2020.
• Moss kommune: Moss og Rygge i Østfold med virkning fra 1. januar 2020.
• Namsos kommune: Namsos, Fosnes og Namdalseid i Nord-Trøndelag med virkning fra 1. januar 2020.
• Narvik kommune: Narvik, Ballangen og Tysfjord i Nordland med virkning fra 1. januar 2020.
• Nordre Follo kommune: Ski og Oppegård i Akershus med virkning fra 1. januar 2020.
• Nærøysund kommune: Vikna og Nærøy i Nord-Trøndelag med virkning fra 1. januar 2020.
• Orkland kommune (arbeidstittel): Orkdal, Agdenes, Meldal og midtre del av Snillfjord i Sør-Trøndelag, med virkning fra 1. januar 2020.
• Sandefjord kommune: Stokke, Andebu og Sandefjord i Vestfold med virkning fra 1. januar 2017.
• Sandnes kommune: Forsand og Sandnes med virkning fra 1. januar 2020.
• Senja kommune: Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken i Troms med virkning fra 1. januar 2020.
• Sogndal kommune: Balestrand, Leikanger og Sogndal kommune i Sogn og Fjordane med virkning fra 1. januar 2020.
• Stad kommune: Eid og Selje i Sogn og Fjordane, i tillegg til grenda Bryggja som ble overført fra Vågsøy, med virkning fra 1. januar 2020.
• Stavanger kommune: Stavanger, Rennesøy og Finnøy i Rogaland med virkning fra 1. januar 2020.
• Steinkjer kommune: Steinkjer og Verran i Nord-Trøndelag med virkning fra 1. januar 2020.
• Sunnfjord kommune: Førde, Gaular, Jølster og Naustdal med virkning fra 1. januar 2020.
• Tjeldsund kommune: Tjeldsund i Nordland og Skånland i Troms med virkning fra 1. januar 2020.
• Trondheim kommune: Trondheim og Klæbu i Sør-Trøndelag med virkning fra 1. januar 2020.
• Tønsberg kommune: Tønsberg, Re og grenda Vear i Stokke, Vestfold med virkning fra 1. januar 2020.
• Ullensvang kommune: Ullensvang, Odda og Jondal i Hordaland med virkning fra 1. januar 2020.
• Volda kommune: Volda i Møre og Romsdal og Hornindal i Sogn og Fjordane med virkning fra 1. januar 2020.
• Voss herad: Voss og Granvin i Hordaland med virkning fra 1. januar 2020.
• Ørland kommune: Ørland og Bjugn i Sør-Trøndelag med virkning fra 1. januar 2020.
• Øygarden kommune: Øygarden, Fjell og Sund i Hordaland med virkning fra 1. januar 2020.
• Åfjord kommune: Åfjord og Roan i Sør-Trøndelag med virkning fra 1. januar 2020.
• Ålesund kommune: Ålesund, Sandøy, Haram, Ørskog og Skodje i Møre og Romsdal med virkning fra 1. januar 2020.

Grensejusteringer

I forbindelse med kommunereformen ble det også vedtatt flere grensejusteringer:

• Bryggja, overført fra Vågsøy til Stad kommune med virkning fra 1. januar 2020.
• Hjuksebø, overført fra Sauherad til Notodden kommune med virkning fra 1. januar 2020.
• Rånåsfoss, overført fra Sørum til Nes kommune med virkning fra 1. januar 2020.
• Skjelgrenda, overført fra Vestre til Øystre Slidre med virkning fra 1. januar 2021.
• Tandbergløkka, overført fra Ås til Nordre Follo med virkning fra 1. januar 2020.
• Vear, overført fra Stokke til Tønsberg 1. januar 2017.

Navnevalg

Navnevalg for den nye kommunen har naturlig nok utløst debatt i en del tilfeller. Her har vi en oversikt over de stridene som har vært per juli 2018, sortert etter nytt kommunenavn (som viser resultatet):

• Alver kommune: Forslagene var Alver, Knarvik, Radfjorden, Kvernafjorden og Alversund. Språkrådet mente at alle var greie, men tilråda Alversund.
• Aurskog-Høland kommune: Her kom en rekke forslag. Språkrådet anbefalte Aurskog-Høland, men mente at Høland, Aurskog-Setten eller Skauer også var greit.
• Fjord kommune: Navnet Fjord ble avvist av Språkrådet siden det ikke er et lokalt steds- eller områdenavn. I stedet ble Stordal eller Dale etter ei skipreide anbefalt.
• Færder kommune: Språkrådet tilråda Nøtterøy, men avviste ikke Færder.
• Heim kommune: Språkråde tilråda Hemne, men mente Heim var greit.
• Holmestrand kommune: Holmestrand ønska Holmestrand, mens Sande ønska Nord-Jarlsberg. Språkrådets anbefaling var enten Holmestrand eller det gamle skipreidenavnet Anger, og fraråda Nord-Jarlsberg da dette er navn på et større område.
• Indre Østfold kommune: To kommuner ville ha Askim, mens tre ville ha Smålenene. To hadde Indre Østfold som andrevalg. Språkrådet tilråda Askim, avviste Smålenene ettersom dette er gammelt fylkesnavn og mente at Indre Østfold kunne brukes, selv om det er navn på et større område.
• Lillestrøm kommune: Forslagene var Lillestrøm eller Søndre Romerike. Språkrådet tilråda Lillestrøm.
• Midt-Telemark kommune: Språkrådet anbefalte Bøherad, men mente at Midt-Telemark var greit.
• Nordre Follo kommune: Her ble et forslag om Fram kommune, etter polarskipet «Fram», lansert. Dette ble raskt trukket. Språkrådet mente Nordre Follo var greit, og at Indre Follo eller Ski var like gode kandidater.
• Nærøysund kommune: De tre kandidatene var Nærøysund, Folda og Nærøy. Språkrådet mente alle tre kunne brukes, men tilråda Nærøysund.
• Sunnfjord kommune: Her tilråda Språkrådet Indre Sunnfjord eller Førde, og avviste Sunnfjord.
• Åfjord kommune: Roan ønska Bjørnør, mens Åfjord ville beholde sitt navn. Språkrådet tilråda Bjørnør.

Språkrådets anbefalinger har vært noe sprikende på ett punkt, nemlig når det gjelder navn som er brukt på et større område. De godkjente for eksempel Indre Østfold, selv om dette er et område som dekker ti kommuner. En av disse, Rømskog, slår seg sammen med Aurskog-Høland i Akershus. Argumentasjonen fra Språkrådet er at fem av ni kommuner er med i den nye storkommunene. Den omfatter et flertall av befolkninga i regionen, men mindre enn halvparten av arealet. Navnet vil kunne få negative virkninger, men er språklig sett akseptabelt. Tilsvarende gjelder for eksempel Nordre Follo (omfatter i tillegg til Oppegård og Ski også Enebakk og Ås), der et flertall av befolkninga tilhører den sammenslåtte kommunen. På den andre sida finner vi Nord-Jarlsberg, som ble avvist fordi dette området også dekker Horten, Re og Svelvik. I og med at Svelvik skal inn i Drammen og Re inn i Tønsberg er flertallsprinsippet som gjaldt Indre Østfold enda tydeligere her, men Språkrådet landa altså på motsatt konklusjon.

Regionreformen

Fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2018. Stortinget vedtok 8. juni 2017 også en større regionreform.

Litteratur og kilder

• Kommunereform, temaside på Regjeringas hjemmeside.
• Kommunesammenslåing, temaside på NRKs hjemmeside.
• Nationen.no: «Tre tvangssammenslåinger vedtatt med én stemmes overvekt» (publisert 8. juni 2017).
• NRK.no: «Slik endres norgeskartet», publisert og lest 22. februar 2017.
• VG.no: «Disse kommunene tvangssammenslås» (lest 22. februar 2017).
• «Nye kommunar og namn» i Nytt om namn nr 65/66 – 2017.