 Klosterruinen med tårnet. (2009) var i middelalderen et kloster tilhørende Benediktinerordenen på øya Selja i dagens Selje kommune i Sogn og Fjordane. Det er omfattende ruiner på øya, som er tilgjengelig med båt fra tettstedet Selje.Ruinene av Selja kloster er blant de best bevarte klosterruinene i landet. Noen steder står murene helt opp i mannshøyde, hvilket er svært uvanlig. Kirketårnet er svært godt bevart. Dette må henge sammen med beliggenheten, som gjorde det lite gunstig å bruke det som steinbrudd slik man gjorde med de fleste andre klostre. Det er ruiner av alle de tre hoveddelene av klosteret: Selve klosterbygningene på sletta, St. Sunnivakirken på en terrasse ovenfor og Mikaelhelligdommen i hulen. Det er også rester etter et stort steinnaust i havna, og hellelagte stier fra havna til klosteret. Ved havna finner man også ruiner av middelalderkirken på Bø og rester etter gammel bosetning. Les mer …
Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten) var av stor betydning fordi Nordområdet lenge hadde vært politisk omstridt. Sverige, som ønsket adgang til hav, hadde prøvd seg med en form for anneksjonspolitikk, men Kalmarkrigen ( 1611- 1613) hadde resultert i at områdene i nord til og med Vardøhus amt, ble anerkjent som del av Danmark-Norge. På østsiden av Varangerfjorden kom russisk territorium, men Danmark/Norge hadde ikke hatt konflikter med Russland i nord. Det var naturligvis viktig for kongen å ha administrativ og politisk forbindelse med landsdelen for å kunne håndheve makten både innad i landsdelen og mot omverden. Handelsmenn i Bergen og i Trondhjem hadde sterke økonomiske interesser i Nord-Norge og trengte informasjon om fiskeriene. Hensynet til handel og næringsliv kom til å veie stadig tyngre mot slutten av 1700-tallet da handel og næringsvirksomhet ble liberalisert. I 1789 mistet borgerne i Bergen og i Trondhjem sine privilegier (enerett) på handelen med Nord-Norge. Under protester fra disse byene ble det etablert tre kjøpsteder (byer i moderne terminologi) i Nord-Norge: Vardø og Hammerfest i 1789 og Tromsø i 1794, og alle hadde naturligvis behov for kontakt med omverden. Les mer …
 Parti av Svenskeveien i nærheten av «Utsikten». Foto: Frode Caspersen/Eiker Arkiv Svenskeveien er en hestevei på Krokstadskauen i Nedre Eiker kommune i Buskerud.
Denne hesteveien ble bygd av to svensker i 1934 for transport av tømmer, og er et klenodium av en vei. Den er nemlig i flere partier flott opparbeidet med steinfyllinger og utgravninger, og er stedvis sprengt inn i fjellet. En kan vel idag bare forestille seg hvilket slit det må ha vært å anlegge den.
Veien starter like nord for Årbogen idrettsanlegg, og blir flere steder abvrutt av Solbergvannsveien. Like nedenfor Mælen ses den på høyre side av veien, og fra Mælen svinger den nordvestover. Traseen går der ubrutt via Utsikten innover til Spærmyr, og så et stykke videre mot Horgensetertjern, men stopper før Horgensetra. Les mer …
Kongebjørka er ei bjørk ved Glomstua i Molde, som regnes som et nasjonalsymbol og et krigsminnesmerke. Årsaken til dette er at kong Haakon VII og kronprins Olav ble fotografert av Per Bratland ved bjørka under den tyske bombingen av Molde i april 1940. Bildet ble spredt over hele verden, og bidro til å inspirere til videre motstand mot okkupasjonen. Bildet viser ikke en slagen konge og kronprins, men to rakryggede menn som åpenbart er klare til å kjempe videre.Treet kongen og kronprinsen sto ved ble tidlig i 1980-årene ødelagt av en vandal. Ingen ble pågrepet for hærverket, men det var sterke mistanker om at det dreide seg om en person tilknyttet et nynazistisk miljø. Olav V plantet et nytt tre i 1982. Dette ble så revet opp under nyttårsorkanen 1992, og et nytt ble plantet senere samme år. Det står to steinstøtter, en med Bratlands bilde i relieff, og en til minne om Olav V med dikt av Knut Ødegård. I 1997 ble Fredslunden innviet like ved Bjørka. Les mer …
 Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården. er en bygård i Gjøvik sentrum, på Kauffeldts plass 2. Bygningen ble oppført rundt 1820, i empirestil, sannsynligvis som garverbolig. Den ble fredet i 1985. Det er mye uklart rundt tilblivelsen av bygningen som siden 1960-tallet har blitt kalt Kauffeldtgården. Det er imidlertid sikkert at byggherren var glassverkseier Caspar Kauffeldt (1773-1843). Det har lenge blitt sagt at bygningen var administrasjonsbygget for verket, men dette kan ikke være riktig. Gjøvigs Glasværk eksisterte fra 1807-1843, med noen års forberedelse i forkant og noen års avbrekk i årene 1818-1823. Det første Kauffeldt gjorde av rent bygningsmessig art, var å få reparert den laftede saga på plassen Nedre Kvernvollen. Sag, mølle og husmannsplassens bygninger ble Kauffeldts eiendom, området derimot forpaktet han og hans etterkommere for all fremtid (forpaktningskontrakt 22. september 1804). Nedre Kvernvollen lå på nordsida av Hunnselvas utløp, nedenfor dagens Strandgate. Les mer … | .JPG)
