Forside:Kulturminner

Om Kulturminner
Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Trappekiosken i Molde. Foto Liv Bjørnhaug Johansen
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...

 
Smakebiter
Storebrua var bygd i 1931, og dette bildet er frå ein gong på 1930-talet. Til høgre ser me ysteriet som var bygd mellom 1925 og 1930.

Bruer i Høydalen er ein oversikt over bruene i Høydalen, Volda kommune.

I alle dalfører er det oftast ei elv som deler dalføret. Er der og ei bygd med busetnad på båe sider av elva så skaper elva eit hinder for samkvemet mellom bygdefolket. Bruene vart bygde på ymse vis alt etter forholda på staden og kva krav som skulle stettast. I mange høve kunne brua vere ei steinhelle over eit pass med fjell på kvar side eller på oppmura brukar. Var det lenger spenn, vart brua gjerne bygt av tre. Kvelvingsbru er her ikkje merke etter i Høydalen.   Les mer …

Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9.
Foto: Chris Nyborg
(2017)
Rebekka Goldenheim (født 24. august 1883 i Kristiania, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under andre verdenskrig ble hun som jøde deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.

Hun var datter av skraphandler Moritz Selig Goldenheim (1851–1910) og Sophie Goldenheim (1854–1908).

I folketellinga 1900 er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Norbygata 7. Den eldste av søskene, Helga Goldenheim (1878–1936) var født i Liverpool, mens Amalie (1880–1920) og Josef (f. 1887) var født i Kristiania. Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i Russland som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.   Les mer …

Dombås stasjon, bygd av tyskerne 1941 etter at den forrige brant i april 1940.
Foto: Mahlum

Bevaringsverdige krigsminner i Dovre kommune er resultat av en kartlegging utført av Dovre kommune i samarbeid med Dovre og Lesja krigsminnesamling og Oppland fylkeskommune i 2015. Hensikten er at minnene blir innarbeidd i arealplanene i kommunen. Planen er å skrive ut mer detaljerte artikler om de enkelte objektene.

1. Dombås kino
2. Hinden leir

3. Dombåshaugen. Duehuset, bunker og tårnfundament
  Les mer …

Sognebåt.
Foto: Tore Friis-Olsen
Sognebåtene hører til midvestlandsbåtene i Norge, hjemmehørende rundt Sognefjorden. Typiske detaljer er et smalt og slankt skrog, beregnet på ferdsel på fjorden, skjeggkeiper og årer i firkantprofil med avrundet overside. Esing som ligger langs overkanten av den nest øverste bordgangen, som er en direkte videreføring av vikingtidens meginhufr - det kraftige bordet. Skroget er gjerne bygd av fire bordganger, furu på furu. Betene blir helst kalt bekk i Sogn og Sunnfjord. Sognebåtene er temmelig like Sunnfjordsbåtene. Sistnevnte har breiere og mer markert innhule halser/kjølbord.   Les mer …

17. maisteinen ved Ranem kirke er en omtrent tre meter høy bauta.
Foto: Trygve Sagmo

17. maisteinen ved Ranem kirke er ett av to 17. maiminnesmerker i Overhalla kommune. Den omkring tre meter høye bautaen står plassert rett ved Ranem kirke, mens det andre minnesmerket står ved Trekvisla.

17. mai 1914 skulle 100-årsdagen for Grunnloven feires i by og bygd over hele landet. Ved Ranem kirke ble det avduka en ca. tre meter høy bauta med følgende inskripsjon: «Reist 17de Mai 1914 til Minne um dei Overhaldingar som kring 1814 stridde for vor Fridom og Sjølvstende».

På sokkelen under sjølve bautaen står det: «Kosta av Overhalds Sparebank». Av bankregnskapene går det fram at banken i 1914 utgiftførte kr 400,- til bautaen. Dette ble tydeligvis ikke nok, for i regnskapet for 1915 er det ført opp ytterligere kr 195,- til minnesmerket. Det er en tradisjon at det legges ned krans ved bautaen på 17. mai.   Les mer …

Årdalskrusifikset stammar frå Årdal gamle kyrkje i Hjelmeland. Det kan daterast til tida rundt 1220-1230. Den lokale lensmannen bidrog til at krusifikset blei overdratt til Stavanger Museum i 1908. Kristusfiguren mangla då begge armane, venstre fot, samt krossen. Hovudet hadde dessutan losna frå kroppen. Det dreier seg om eit såkalla triumfkrusifiks, skore i selje og med ei lengde på 116 cm. Dermed er Årdalskrusifikset størst av dei bevarte mellomalderske krusifiksa i Rogaland. Det blir rekna som eit av dei vakraste i landet innanfor sin type. Særleg ansiktet er av høg kvalitet. Krusifikset vart restaurert og undersøkt i 1980-åra. Det hadde vorte reist spørsmål ved om hovud og kropp er laga samstundes på grunn av noko ulik stil. Bruk av computertomograf viste at årringane på begge sider av brotet høyrde saman, slik at hovudet er skore frå same stamme som resten av figuren.   Les mer …
 
Kategorier for Kulturminner


 
Andre artikler