| Om Tromsø kommune
|
| Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna.
Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum.
Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var
byutvidelser ved:
- lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
- lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
- lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
- lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
- kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955
- Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.[1]
En oversikt over: Tromsøs historiske grenser.
Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen. Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel.
«Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.
Les mer …
 Johan Nicolai Støren. Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934. (født 22. juli 1871 i Trysil, død 14. november 1956 i Oslo) var teolog. Etter å ha virket flere år som prest både i Norge og i utlandet, som sjømannsprest, ble han biskop, først i Hålogaland, senere i Nidaros bispedømme. Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. Han tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1895. Les mer …
 Lakselvbukt Samvirkelag i tidligere Ullsfjord kommune, ble et av de første samvirkelag som fusjonerte med Tromsø Samvirkelag. Lakselvbukt Samvirkelag ble stiftet på Lakselvbukt skole, om lag 70 kilometer fra Tromsø sentrum, 10. januar 1946. Det ble vedtatt å slutte seg til NKL, og oppta denne organisasjonens mønstervedtekter som sine. Dette samvirkelaget sluttet seg til Tromsø Samvirkelag fra 1. januar 1965, og var således herre i eget hus i 20 år.
Det var møtelederen, Ludvik Lien som hadde tatt initiativ til møtet der nær 50 personer møtte. De vedtok at Samvirkelaget måtte la seg etablere i bygda og valgte Ludvik Lien som lagets første formann. Med seg i styret fikk han Kåre Myrbakk, Nils Stakkevold, Johs. Jensen, Karl Pedersen, Henrik Skjellnes og Morten Henriksen. Med Peder Stakevold som bestyrer åpnet laget egen butikk nesten fire år senere, i slutten av 1949. Les mer …
Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Peter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettssakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind. Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Tromsø kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
