Om Tromsø kommune
|
Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna.
Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum.
Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var
byutvidelser ved:
- lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
- lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
- lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
- lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
- kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955
- Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.[1]
En oversikt over: Tromsøs historiske grenser.
Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893. Les mer ...
|
|
Smakebiter fra artikler
|
Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen.
Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel.
«Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.
Les mer …
Den gamle Fokus kino kom aldri til sin rett her, mens Tromsø bibliotek skinner i sola. Foto: Einar Dahl ( 2018) Tromsø bibliotek er Tromsø kommunes eldste kulturinstitusjon. Når det første kommunale biblioteket så dagens lys, er litt usikkert. Det finnes forhandlingsprotokoller for Tromsø Almuebibliotek fra 1854, men det er ikke starten. Biblioteket kom tidlig i gang, kanskje allerede på 1830-tallet, da en bølge av biblioteketableringer gikk over landet. Dagens Tromsø bibliotek og byarkiv regner sitt etableringsår som 1871, da gikk Tromsø kommune og Tromsø sparebank sammen om å danne Tromsø kommunale bibliotek. I 1878 flyttet biblioteket inn i nye lokaler i Grand hotell i Storgata 44. «I sær er det heldigt, at man har fått et eget utlånsværelse, hvormed man har kundet tilendegjøre den uskik, at den låntagende selv gikk og utsøkte seg bøker fra boksamlingen.»
I 1894 ble biblioteket oppsagt og det flyttet tvers over gaten, til 2. etg. i baptistmenighetens forsamlingshus i Strandskillet 2. Det var heldig, for i 1900 brant Grand hotell. Les mer …
Barnelaget Framovers kassabok
Blant materialet etter Ramfløy Avholdslag på Kvaløya i Tromsø kommune finnes en kassabok for barnelaget «Framover» som på forsida har datoene 17. mai 1935, og «ny start 18. mai 1981. Dette barnelaget med tilknytning til Det Norske Totalavholdsselskap startet kanskje tidlig på 1930-tallet og holdt da på til ut 1949, men også i perioden 1981-1983. Gjennom regnskapet ser vi også en del av lagets aktiviteter, der julefesten synes å ha stått særlig sentralt.
At foreninga må være eldre enn fra 1935 framgår av formuleringen «I kassa fra forrige år» som er den første innføringen som ble gjort med kr. 16,65 på debetsida den 14. april 1935. Av dette kan vi trekke en konklusjon om at foreningen i alle fall hadde eksistert i 1934. Og selv om vi ikke noen konkrete angivelser på årstall kan vi jo anta at foreningen var enda eldre. Den formodningen kan vi innta etter som laget i 1935 gikk til innkjøp av en ny kassabok som den gang kosta kr. 1,80 – hvilket indikerer at lagets forrige kassabok var utskrevet. Når vi dertil tar i betraktning at Ramfløy Avholdslag ble stiftet i 1907 – og at slike avholdslag gjerne fikk stifta et barnelag få år etter oppstarten, er det rimelig å anta at «Framover» kan ha vært stiftet i løpet av desenniet 1910-1920. Noe som forsterkes ved at vi i 1939 får vite at laget har innestående kr. 117,51 på konto i Tromsøysundets Sparebank – selv om overskuddet for årene 1935-1936 og 1937 ikke beløp seg til mer enn kr. 21,80. Likevel blir antagelsen om oppstartsår i nevnte desennium å regne som rene spekulasjoner.
Les mer …
|
|
|
Se også
|
|
|
Kategorier for Tromsø kommune
|
|
|
Andre artikler
|
|
|
|