Alshaug, også kjent som Prestgarden eller Stadsbygd prestegård, er prestegården i Stadsbygd i Indre Fosen kommune. Navnet er satt i forbindelse med Olveshaugen, som var en stor gravhaug som lå sørvest for den nåværende kirken, men som ble utplanert omkring 1840. På gården er det flere fredede bygninger, og prestegårdshagen, første gang anlagt rundt 1725, holdes ved like av lokale ildsjeler. Les mer …
«Dyvekes hus», Konows gate 7B i Oslo, blir i folketradisjonen knytta til Dyveke Sigbritsdatter. Muligens kan kjernen i huset være langt eldre enn resten av bygningen, men mer sannsynlig er det at hennes hus lå omtrent på dette stedet. Huset er revet.
Dyveke Sigbritsdatter (født ca. 1490, død 1517), også kalt Dyveke Willoms og Dyveke Villessoon, var en kvinne fra Bergen som ble Christian IIs elskerinne eller frille.
Dyveke var datter av Sigbrit Willoms, som opprinnelig var fra Amsterdam. På et ball i Bergen i 1509 traff hun Christian, som da var hertug, tronarving og visekonge i Norge. Allerede samme kveld skal de ha innledet et forhold. Christian bygde et hus til henne under Ekebergskråningen i Oslo. Da han flyttet til København fulgte både Dyveke og Sigbrit med.
I 1515 giftet Christian II, som nå var konge av Danmark og Norge, seg med den tretten år gamle Isabella av Burgund. Han avbrøt ikke forholdet til Dyveke, som bodde like ved slottet. Men i 1517 døde Dyveke under mystiske omstendigheter. Kongen anklaget lensherren på Københavns slott, Torben Oxe, for å ha myrdet henne med gift. Det var ikke beviser for dette, og adelen bad om nåde, men Oxe ble halshogget. Etter Dyvekes død styrte kongen uten å ta hensyn til adelen, og Sigbrit ble en av hans viktigste rådgivere. Les mer …
Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift. Foto: Siri Iversen (2010) Gullnes var fra 1524 til 1888 et kobberverk ved Sundsbarmvatnet i Seljord kommune (ca 12 km fra Langlim) som var Norges første organiserte bergverk - 100 år før Kongsberg Sølvverk. Det ble også funnet sølv på verket.
Biskop Mogens fra Hamar skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. Kong Frederik I skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på Hamar bispestol. Verket ble tatt fra ham under reformasjonen, og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.
Verket ble nyoppdaget i 1537 og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen. Les mer …
|