Asker kirke ble innviet i 1879 etter at den gamle middelalderkirken her brant året før.
Asker kirke ligger i Asker kommune i Akershus (Asker sokn i Asker prosti). Kirken er en langkirke i mur, nygotisk stil. Den ble innviet i 1879, etter at Asker gamle kirke i stein på samme sted, fra middelalderen, brant året før. Det som ble reddet fra den gamle kirken, og som er i dagens kirke, var blant annet altertavlen fra 1724 og døpefonten fra 1715.
Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan (1824-92), selve bygget er oppført av byggmester Kepler og murmester Arnesen. Oppusset i 1930 (arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas), og på 1950-tallet i forbindelse med prinsesse Ragnhilds bryllup (arkitekt Arnstein Arneberg). Les mer …
Faksimile fra Aftenposten 9. nov. 1937; omtale av Julie Ouren ved hennes bortgang.
Julie Eveline Ouren (født 3. februar 1855 i Christiania, død 8. november 1937 i Oslo) var blindesakspionér. Hun var med på å opprette Blindemisjonen IL i 1891, en stiftelse som utvidet sin virksomhet med et trykkeri for blinde i 1894, et arbeidshjem i 1900 og et hvilehjem i 1934. Ouren var stiftelsens bestyrerinne til sin død.
Julie Ouren vokste opp i Christiania, hvor hun gikk på Nissens pikeskole. Faren døde tidlig. Som voksen forble hun ugift, men var økonomisk uavhengig på grunn av arv.
Ouren fattet interesse for de blindes sak gjennom legen Johannes Heimbeck, og lærte seg blindeskrift. I 1891 opprettet hun, sammen med blant andre venninnen Louise Five, stiftelsen Blindemissionen “IL”. Hensikten var å trykke og spre religiøs litteratur i blindeskrift, som Bibelen og Landstads samlebok. Navnet “IL” – egentlig “JL” – kom fra forbokstavene til Julie og Louise. Etter en start i det små ble moderne trykkeutstyr anskaffet, med innvielse av et trykkeri i 1894. Senere samme år kom det første nummer av Norsk Tidsskrift for Blinde, lenge det eneste blindebladet i Norge.
Etter etablering av trykkerivirksomheten ble Blindemisjonens arbeid utvidet med et arbeidshjem for blinde kvinner, som også tok pensjonærer. I 1899 ble eiendommen Eugenies gate 23 anskaffet til formålet, en tre-etasjers villa nær St. Hanshaugen i Kristiania. I 1900 åpnet hjemmet med 12 pensjonærer, fra 1908 utvidet til 30. Det ble gitt opplæring til voksne, arbeidsdyktige blinde kvinner innen en rekke fag, som børstebinding, møbelstopping og bast- og kurvfletting. I 1912 overtok staten hele ansvaret for driften, men den fortsatte på samme adresse. Senere ble virksomheten flyttet til Huseby utdanningssenter for synshemmede i Gamle Hovsetervei 3 i Oslo (i dag Statped sørøst Hovseter). Les mer …
Foto av arkitekt Lilla Hansen. Foto: Ukjent. Fra Kvinnenes kulturhistorie (1985). Lilla Hansen, egentlig Georgine Marie Hansen (født 1. april 1872 i Christiania, død 11. juni 1962 i Oslo) var Norges første privatpraktiserende, kvinnelige arkitekt. Hun drev for seg selv fra 1912, samtidig som hun vant en konkurranse om boliger i Thomas Heftyes gate 42 i Kristiania. Selv om hun hadde arkitektkontor i hovedstaden, tegnet hun bygninger, mest boliger og omsorgsbygg, også andre steder i landet.
Lilla Hansen studerte modellering hos billedhuggeren Hans Lerche før hun begynte sin grunnutdannelse ved Den Kongelige Tegneskoles bygningslinje under Herman Major Schirmer. Disse studiene ble fullført i 1894, og hun hadde deretter en praksisperiode hos art nouveau-innovatøren Victor Horta i Brussel. I folketellingen for 1900 er hun oppført som beboer på adressen Huitfelts Gade 5 i Kristiania, men Brussel er oppgitt som midlertidig bosted.
Etter Brussel-oppholdet assisterte hun arkitekt Halfdan Berle, og var også i København hos professor Martin Nyrop. I 1903 var hun ansvarlig for oppførelsen av et sommerhus for Theodor Frølich på Nesøya i Asker ( Vestre vei 93). I 1910 sto hun for våningshuset på Hval gård for godseier Wilhelm Roede, også i Asker. Les mer …
Gustav Indrebø Foto: Ukjent, faksimile frå Heidersskrift til Gustav Indrebø på femtiårsdagen 17. november 1939. Gustav Ludvig Indrebø (fødd 17. november 1889 i Samnanger i Hordaland, død 3. august 1942) var filolog, historikar og lærar. Han arbeidde mykje med norrøn filologi, eldre norsk historie og stadnamn. Norsk språkhistorie var også eit viktig arbeidsfelt for Indrebø. Han var elles svært aktiv innanfor målrørsla, som talsmann for den tradisjonelle høgnorsklinja (skriftnormal som ligg tett opp til den opprinnelege nynorsken som Ivar Aasen utarbeidde). Les mer …
|