 Ólafia Jóhannsdóttir Foto: Det Hvite Bånd 100 år i Norge, 1989 (født 22. oktober 1863 i Nedre Mosfell på Island, død 21. juni 1924 i Kristiania) var en islandsk sosialarbeider og kvinnesaksforskjemper som innvandra til Norge i 1900-åra og ble helt sentral for utviklinga av helsetjenester og andre tilbud til fattige og utstøtte i samfunnet. Hun er særlig kjent for sitt arbeid i slummen på Grønland og Vaterland i Oslo, hvor hun er hedra med en byste i Vaterlandsparken og gatenavnet Olafiagangen. Olafia var datter av sokneprest Jóhann Knútur Benediktsson og Ragnheiður Sveinsdóttir. Hun vokste opp hos tanta Torbjørg Sveinsdóttir (morens søster), som var leder av den islandske kvinnesaksforeninga, og onkelen Benedikt Sveinsson som var alltingspresident. Hun ble tidlig påvirka til å bli politisk aktiv med sterke meninger. Olafia utdanna seg til lærer, og planla å starte en folkehøyskole. I 1892 reiste hun til Askov folkehøiskole i Danmark, hvor hun kom i kontakt med grundtvigianismen og ble sterkt påvirka av den. Les mer …
Eit klavikord er eit tangentinstrument med strenger der tonen blir danna av stiftar som slår mot strengen og ligg mot strengen til ein slepper tangenten att, i motsetning til piano, der hammaren slår mot strengen og dett tilbake att med ein gong. Det finst tre hovudtypar av klavikord: bunde klavikord, der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har to eller fleire stiftar med ulike tonehøgder; ubunde klavikord, der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har éin stift og ei tonehøgd; og cembal d'amour, som er eit ubunde klavikord der strengene er udempa på begge sider og stiften slår an strengen midt på slik at begge sidene kling med med same tonehøgd. Klavikordet, som på 1700-talet i Skandinavia ofte rett og slett vart kalla claveer, var mest populært i Skandinavia, tyskspråklige land og på Den iberiske halvøya. I Noreg var klavikordet populært frå tidlig på 1600-talet og utover til nokre tiår innpå 1800-talet. Les mer …
 Nils O. Kolberg i Erling Danbolts bok fra 1948. , på kinesisk kjent som 枸 理 白 (Ke Li-bai), (født på Kolberg søndre i Onsøy 19. oktober 1891, død 7. februar 1989 i Onsøy) var en misjonsprest som virket i Kina for det Norske Misjonsselskap (NMS) fra 1920 til 1937 med et tre-årig opphold i Norge 1927–30. Deretter bedrev han reisevirksomhet for NMS på hjemmefronten. Før Nils dro ut til Kina forlovet han seg med Helga Lovise Fjeldly fra Vikene i Onsøy (1894–1979). Helga reiste til Kina i 1921 og de ble viet i Yiyang 21. januar 1922. Hun var datter av fiskeren Johan Olaves Olsen Fjeldly og Mina Kristine (Monsen Stene) f. Gundersen. Nils og Helga fikk datteren Johanne Margrethe g. Norrvall, 7. november 1926. Les mer …
Lasse Bjorkjenndalen (fødd 1858, død 1943), fødd Lasse Lorentzen Bråten, var smed og gardbrukar i Bjorkjenndalen i Gjerstad i Aust-Agder. Han var gift med Gunhild Olsd. Bjorkjenndalen (1866-1911) i 1885, og dei fekk tre born; Ole Kristian (1894-1963), Marie Lovise (1899 d. s. å.) og Marie Lovise (1906 - ).
Lasse var av den kjente smed-ætta i Bråten. Han var son av smeden Lorens Bråten, som saman med brødrane Eivind og Jon byrja å smi som ganske ung, truleg lærte dei å smi av sin far. Lasse smidde mest sigdar og ljåar, men også nokon knivblader. Han hadde ikkje noko stempel. Men knivblada hans hadde eit visst gulskjær, det var noko uvanleg og er det einaste ein kan kjenne igjen blada hans på.
Lasse Bjorkjenndalen var kjent som ein god smed og i 1920 fekk han denne attesten av Olav Blesvik:
- Sigden samt knivsbladene er kommet mig rigtig i hende og akkurat til omtalte tid hvorfor jeg er godt tilfreds. Jeg har slipt op samtlige ting du har smedet for mig, og det viser altsammen finere og støere egg end jeg nogensinde har truffet paa.
- Jeg har vært i flere steder i hvert eneste land som ligger til havet og jeg har i alle land kjøpt en eller anden slags kniv, men aldrig har jeg fået nogen virkelig god kniv før de du har sendt mig. Jeg må derfor erklære dig som den beste smed jeg har truffet ikke alene i Norge men i alle land som ligger til havet. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 16. juni 1952: Utsnitt av nekrolog over Trygve Utheim. (født 16. september 1884 i Grytten, død 15. juni 1952) var jurist, embetsmann og politiker ( V), fylkesmann i Møre og Romsdal fra 1928, sosialminister 1933-1935, og stortingsrepresentant fra 1945. Trygve Utheim vokste opp i Grytten, hvor han gikk på folkeskole og hadde huslærer en vinter, før han som privatist tok middelskoleeksamen i Molde i 1900. Samme år flyttet familien til Kristiania, hvor de ved folketellingen samme år var oppført på adressen Cort Adelers gate 2. Utheim begynte på Aars og Voss skole, hvor han tok eksamen artium i 1903. I 1907 ble han cand. jur. Les mer … | 
