 Dette kartutsnittet fra 1888 viser antydet hvor kanalen ligger, mellom Barselkilen og Osterskilen. Kartet viser også hvilket urent farvann småbåtene slapp å gå utenom. Foto: Historiske kart - www.kartverket.no åpner en passasje fra Barselkilen inn i Osterskilen, ca 1,5 km øst for Grimstad. Kanalen brukes av mindre båter mellom Grimstad og traktene omkring Hesnesøy og nordøstover. Dermed unngår en et utsatt havstykke sør for Hesnesøy og utenfor Rossekniben - og kan gå innenfor. Tidligere forekom det tragiske ulykker på havstykket utenfor. Kanalen er omkring 300 meter lang. [1] Les mer …
Johan Olsen Gunnerød (født 17. november 1847 i Svinndal i Våler i Østfold, død 28. juli 1920 i Østre Toten) var meierist og landhandler, seinere gardbruker i Østre Toten.
Johan vokste opp på garden Gunnerød i Våler, men kom til Østre Toten på midten av 1870-tallet. Foreldrene Ole Andersen og Anne Helene Amundsdatter hadde vært leilendinger på garden Gunnerød, men i 1874 kjøpte Johan og broren, Anton, garden av eieren Jens Pedersen. Brødrene eide denne garden sammen fram til 1899, da Johan solgte sin del til Anton. På dette tidspunktet eide Johan en gard på Toten, og var godt etablert der.
Johan kom til Toten som elev ved Lensbygdens meieriskole på garden Gjerstad i Lensbygda. En av meierskene og lærerne på meieriskolen var Lina Mathilde Nilsdatter f. Riise fra Lensbygda. De giftet seg 22. september 1876 i Våler. Den første sønnen deres ble født i Våler i 1877, men de dro snart tilbake til Toten. Senere drev Johan og Lina som meierister, og var forpakter av det nystarta Olterud meieri i Skreien. 9. februar 1879, i forbindelse med dåpen til sønnen Nils i Hoff kirke, ble han i kirkeboka titulert som «Meierimester», bosatt på Olterud. Ekteparet dreiv også et lite landhandleri i nordenden av meieribygningen. På slutten av 1880-tallet forpakta Johan garden Grytenholm, men i 1890 ble han sjøleier, da han kjøpte eiendommen Krabysanda. Johan kjøpte Krabysanda av Mathias Brøndstad. Les mer …
 Johannes Belsheim. Foto: Ukjent, hentet fra Aure 1924: Prestar som talar nynorsk. Johannes Belsheim (født i Vang i Valdres 21. januar 1829, død 15. juli 1909 i Kristiania) var prest med virke blant annet i Sør-Varanger, der han også var ordfører, men er kanskje mest kjent som bibelforsker og bibeloversetter. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk på 1880-tallet, med Ivar Aasen som rådgiver.
Johannes Belsheim vokste opp i Vang i Valdres, der faren tjente under gården Belsheim. I 1851 ble han omgangsskolelærar i hjembygda, han gikk ved Asker seminar i 1855, og ble i 1856 lærer i Grue i Solør. Examen artium tok han ved Heltbergs skole i Kristiania i 1858.
I 1861 ble Belsheim teologisk kandidat, men fortsatte som lærer 1862-1863 ved Porsgrunds borgerskole og 1863-1864 ved Vefsn lærerskole.
Belsheim var sogneprest i 11 år, først seks år i Sør-Varanger og deretter fem år i Bjelland. I Sør-Varanger var han også ordfører 1868-1970.
I 1875 tok Belsheim avskjed som prest, og flyttet til Christiania. Han ble forfatter med bibelhistorie og Bibelens kildeskrifter som sine spesialiteter, finansiert av årlige statsstipend fra 1880. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk, med Ivar Aasen som rådgiver, utgitt i 1889. Belsheim var personlig venn av Aasen. Les mer …
 Annonse for Skotvedts automobilavdeling, 1959. (født 6. juli 1883 i Svinndal, død 6. februar 1959 på Blommenholm i Bærum) var forretningsmann, velleder og lokalpolitiker for Høyre i Bærum. Firmaet dreiv i grafiske maskiner og artikler, og han ble grosserer for særlig den grafiske bransjen. De fleste maskinene som Skotvedt var forhandler for, kom fra den tyskspråklige del av verden. Også papirindustrien, næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustrien kjøpte maskiner fra Oscar Skotvedt, som firmaet ble hetende fra 1912. Det hadde sitt hovedkvarter i Kirkegata 10 med lager i Sagveien 21. Dette ble for lite etter hvert som bedriften ekspanderte, og den nye «Skotvedt-gården» ble reist i Stålverksveien 2. Kirkegata fortsatte som kontor og utstillingslokale, mens det i Stålverksveien var ekspedisjon, varelager og ordrekontor. Les mer …
Ivar Joakim Larssen Beite (født 1. november 1862, død 26. august 1942) var skolelærer, organist og ordfører for Venstre. Beite ble født på garden Yttrebeite (gnr 66) i Skodje på Sunnmøre, og var sønn av gardbruker Lars Jørgen Olsen (1835-1869) og kona Anne Sivertsdatter Vestre (1829-1891). Han var femtemann i en søskenflokk på sju der seks vokste opp, bare broren Lars Andreas døde fjorten år gammal.[2]
Han ble gift første gang i 1891, og arbeidet som lærer i hjembygda. I 1900 var Beite blitt gift andre gang, og var kommet til Fjuk i Blaker, der han arbeidet som lærer ved Fjuk skole. Han kjøpte bnr 15 av Fjuk i 1902. Senere ble han ordfører i Aurskog kommune, først fra 1908 til 1913, og så igjen fra 1917. I 1919 ble Blaker egen kommune, og Beite fortsatte som første ordfører der helt fram til 1934, med Hjalmar Mørk som varaordfører. Les mer …
| 
.JPG)
