Flakstad skole ble bygget i 1908 og revet i 1970.
Flakstad skole (etablert 1850 og nedlagt 1970) besto av grunnkretsene Flakstad og Frogner i Nes kommune på Romerike. I henhold til skoleinndelingen fra 1798 besto kretsen av Horgen-roden fra Rånås til Frogner innenfor Udenes skoledistrikt. Flakstad fikk skolebygg med lærerleilighet allerede omkring 1850 og var dermed en av de aller første kretsene i Nes som fikk fastskole. Siden dette var et skolebygg med lærerleilighet, kunne det fungere en god del år på tilfredsstillende måte. De små rodestuene forsvant etter hvert og ble erstattet med bedre fasiliteter hvor alle lærere hadde fri familiebolig, avgiftsfri jordveg som kunne fø et par kuer, og dessuten hage og areal til korn og poteter. Les mer …
De to bruka på Nedgarden Kogstad (Kokstad) i 1949.
Ole Olsen Kogstad (født 23. april 1852 i Gjerdrum, død samme sted 23. mars 1936) var gardbruker og lokalpolitiker i Gjerdrum på Romerike. Bonden på Nedgarden Kogstad var ordfører 1899-1907. I nabobygda Ullensaker var øvrig onkelen Hans Jakob Kogstad (1842-1925) ordfører 1898-1901. Kogstad-familien var en av de mest innflytelsesrike på Øvre Romerike i tida rundt 1900.
I likhet med faren var Ole Olsen Kogstad også sparebankkasserer i Gjerdrum. Les mer …
Ivar Rognstad. Foto: Norges ordførere 1929-31
Ivar Rognstad (født 15. mai 1898 i Hurdal, død 12. april 1934) var lærer og lokalpolitiker i Hurdal på Romerike. Ap-mannen Rognstad var ordfører 1929-31.
Han vokste opp i Hurdal, som sønn av småbruker Ole A. Rognstad og Gunda f. Bundlie. Rognstad tok eksamen ved Treiders handelsskole i 1918 og begynte deretter på lærerskolen i Kristiania, den to-årige linja, der han ble uteksaminert i 1921.
Som nyutdanna var han framhaldsskolelærer i Østfold, i Aremark (1921) og Mysen (1922). I 1922 ble Rognstad ansatt ved Strømmen skole i hjembygda Hurdal. Fra 1922 til 1923 var han utgiver og styrer av Norsk lærarungdom. Les mer …
Tosten Raudskjegg på Nedre Nørjordet, fotografert i døra til eldhuset der han budde som føderådsmann. Foto: Ukjent.
Tosten Pålsen Auale (fødd i Skjåk 29. november 1845, død same stad 1. juni 1924) var gardsarbeidar og småbrukar. Han er betre kjent under kallenamnet Raudskjegg-Tosten eller Tosten Raudskjegg, som Olav Aukrust nytta som tittel på eit dikt om ein nifs og vondlynt, men karismatisk skapnad som var truandes til å stå i direkte samband med Fan sjøl. Han hadde eit par oppnamn som refererte til dei trolldomskreftene mange meinte å ha erfart at han hadde: Ronkall-Tosten og Troll-Tosten.
Enda eit kjent oppnamn på Tosten Pålsen var Budei-Tosten, som viste til det yrket som Tosten mykje attåt hadde ein monaleg del av livet sitt. Han var fjøsrøktar på ymse gardar i Skjåk før han sjølv vart småbrukar nedst i Bøverdalen i Lom. Han blir stundom også omtala som Tosten Nørjordet etter namnet på bruket han overtok. Les mer …
Thorvald Astrup. Foto: Ukjent, hentet fra Fougner 1916: Norske ingeniører og arkitekter.
Thorvald Astrup (født 18. mai 1876 i Kristiania, død 12. august 1940) var arkitekt med en meget stor og variert produksjon, kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikk- og næringsbygninger, blant annet Hydrogenfabrikken på Vemork (målet for Tungtvannsaksjonen i 1943), men han tegnet også boliger og kulturbygg, som kinoen Soria Moria i Oslo. Thorvald Astrup var sønn av grosserer, stadshauptmann Harald Astrup (1831-1914) og Johanne Emilie Smith (1836-1915), og ble gift i 1903 med Alfhild Ebbesen (1880-1967). Han var far til arkitekten Henning Thorvaldssøn Astrup (1904-1983) og bror av polarfareren Eivind Astrup (1871-95). Les mer …
|