Forside:1800-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1800-tallet
I Norges historie preges 1800-tallet fremfor alt av løsrivelsen fra Danmark og vedtaket av en grunnlov i 1814.Norge kom raskt kom inn i en personalunion med Sverige, som varte til 1905. Rundt midten av århundret kom den industrielle revolusjon for fullt til Norge, med opprettelse av en rekke fabrikker. Dette førte i sin tur til urbanisering og fremveksten av en arbeiderklasse. Det kom også en stor økning i befolkningen. Utvandringen fra Norge, særlig til USA, var svært stor i det 19. århundre. Mot slutten av århundret tilspisset striden mellom det norske Stortinget og svenske myndigheter seg. i 1884 ble parlamentarismen innført, og ved århundrets slutt var Norge på vei mot løsrivelse.   Les mer ...
 
Smakebiter
Dalan kring 1935
Dalan (dial. ["dɑɽaɲ:] (nominativ/akkusativ), ["dɑɽɔ] (dativ)), oftast skrive som Dalen i offisiell samanheng, er eit småbruk under matrikkelgarden Hals ved Sålåsundet i Aure kommuneNordmøre. Bruket vart bygsla den 27. desember 1847, og den 8. september 1866 vart plassen frådelt b.nr. 6 (Søstua) som sjølveigande bruk. Bruket ligg mellom Ekkerbekkjen (Ekrebekken) i sør og Kvennabekkjen eller Sagelva i nord. Namnet Dalan kjem av dei mange dalane som var her føre innmarka vart planert i 1970-åra. Dalane er framleis der i utmarka. Det er funne fleire hundre flintavslag i Dalan. Truleg har det vore flintverkstad her ein gong kring yngre steinalder. Det vart òg funne restar av ei jarnmile under pløying. Det seiest at det var oppgangssag ved Sagelva i hollendartida. Seinare vart det sett opp kvennhus òg, og Sagelva skifta namn til Kvennabekken. Bekken blir òg stundom kalla Slettabekkjen. Både kvennhuset og saga vart rivne kring 1870. Tradisjonen seier at det første huset i Dalan var det som no er kjellaren på gammalhuset, og så vart tømmerkassen sett oppå seinare. Kjellaren hadde doble murar av naturstein i langveggene. I atterveggen var det ei luke som vart bruka til å ta inn potetane. Framveggen, med døra midt på, var lett. Det var ei stor grue i kjellaren. Etter at tømmerkassen vart sett opp vart grua bruka til flatbrødbakst på baksthelle og korntørking i gryte.   Les mer …

J. G. Heinecke
Johan Gottlieb Heinecke (født 1833 i Reinstedt eller Hallenstadt, Anhalt i Tyskland, død 1912) var byggmester, fra tidlig i 1860-årene bosatt i Grimstad.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 5. mars 1970, utsnitt av nekrolog over Toralf Sandø.
Toralf Andreas Vold Sandø (født 6. april 1899 i Flatanger, død 4. mars 1970) var skuespiller, instruktør og regissør med en allsidig karriere innen både teater og film. Han regisserte blant annet filmene Den forsvundne pølsemaker (1941) og Englandsfarere (1946). Toralf Sandø var sønn av murmester Peder Eliseus Sandø (1879–1965) og Konstance Therese Vold (1874–1936). Han giftet seg i 1927 med Elsa Emilie Berger (1902-1964), deretter i 1966, som enkemann, med Karin Neslein (f. 1925).   Les mer …

Skolens grunnlegger Carl M. Krosby
Foto: Rakkestad herred 1814-1914
Rakkestad middelskole var en privat middelskole som ble etablert i 1887 av Carl Martin Krosby (1858-1950), og som i flere inkarnasjoner var virksom til 1906. Skolen hadde ikke eksamensrett og det første kullet tok middelskoleeksamen i 1889 ved Aars og Voss' skole i Kristiania. Senere kull tok eksamen ved eksamenesberettigede skoler i Kristiania og Sarpsborg. Skolen holdt først hus i et rom i drengestua hos Iver Olsen på Tolfsby 62/1, men flyttet snart til større lokaler hos Kristian Kristensen på nordre Tolfsby 62/4 og videre til Peder Olsen på Ski 70/1. Høsten 1889 flyttet skolen opp til Rakkestad stasjon i "Bakerigården", og året etter til søndre Lien 10/3. Krosbys andrelærer var i lengre tid en hr. Lindsholm.   Les mer …

Engebret Soots villa i Stangevegen 14 på Hamar.
Foto: Jensens (2008).

Engebret Soot (født 20. mars 1855, død 26. juni 1913) var stadsingeniør, vassdragsingeniør og arkitekt.

Soot ble født i Elverum, men vokste opp i Aremark, og var sønn av fløtingsinspektør Dines Soot (1818-1897) og Elisabeth Haneborg (1827-1904), og bror av byggmester Gunerus Soot. Mora hans var sønnedatter av stortingsmann Anders Haneborg (1767-1847).   Les mer …

Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege S. W. Brochmann, som eide huset fra 1930 til 1940.
Foto: ukjent fotograf
Vegkontoret for Troms kan skrive sin historie tilbake til 1859 da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het Finnmarkens amt (og som i 1866 ble delt og kalt Tromsø amt og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i Tromsø. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra Salangen til Sør-Varanger. Tygen døde 24. mai 1883. Deretter ble Marius Holst ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret november 1884 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.   Les mer …
 
Kategorier for 1800-tallet


 
Andre artikler