Forside:Kristiansand kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder • Vest-Agder
KOMMUNE: Farsund • Flekkefjord • Hægebostad • Kristiansand • Kvinesdal • Lindesnes • Lyngdal • Sirdal • Vennesla • Åseral
TIDLIGERE KOMMUNE: Songdalen • Søgne

Om Kristiansand kommune
1001 Kristiansand komm.png
Kristiansand, tidligere Christianssand, er en kommune i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Vest-Agder). Kommunesenteret, byen Kristiansand, ble grunnlagt 15. juli 1641 av Christian IV, og var lenge Agders eneste kjøpstad. I 1965 ble herredskommunene Oddernes, Randesund og Tveit innlemma i Kristiansand[1], og i forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform gikk 1. januar 2020 også Søgne og Songdalen inn i kommunen.De kommunale arkivkildene for disse kommunene finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre Formannskap og kommunestyre - arkiver, fattigstyre Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver og skolestyre Skolekommisjon og skolestyre - arkiver og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Faksimile fra Aftenposten 5. juli 1986; utsnitt av nekrolog over Kristen Andersen.
Kristen Cæcilius Andersen (født 6. august 1907 i Kristiansand, død 25. juni 1986) var jurist. Han var  professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i nesten 40 år, med arbeidsrett og erstatningsrett som sine viktigste virkefelt. Han var i en årrekke også formann i Arbeidsretten. Kristen Cæcilius Andersen var sønn av overlege Kristen Cæcilius Andersen (1874-1950) og Henriette (Hendy) Kristina, født Usterud (1875-1964). Han ble gift i 1941 med Margrethe Motzfeldt (f. 1918), ekteskapet oppløst, deretter (i 1952) med Gunhild Brandt (1908-1985).   Les mer …

Greipstad kyrkje. Kommunen bygde på Greipstad sokn.

Greipstad kommune i Vest-Agder blei oppretta i 1913 då Greipstad sokn blei utskild frå Søgne kommune. I 1920 var folketalet 892, medan det i 1950 budde det 1360 personar i Greipstad kommune. I 1964 blei kommunen slått saman med Finsland kommune og Eikeland i Øvrebø til Songdalen kommune. Greipstad hadde då eit areal på 104 km².

Namnet vart først nytta om kyrkjestaden Greipstad, og kjem frå mannsnamnet Greipr.   Les mer …

Christiane Fugellie, fødd Heede, var fødd i Hundborg herred i Thisted amtJylland 8. januar 1792, og døydde i Hetland (nå Stavanger kommune) 31. mars 1869. Ho var den fyrste styraren for Stavanger barneasyl frå 1843. Der starta ho salsproduksjon av sydvestar, ei verksemd som sonen Johan Peter Fugellie utvikla til ei stor protoindustriell bedrift i andre halvparten av 1800-talet. På sine eldre dagar slutta Christiane seg til kvekarsamfunnet i Stavanger.   Les mer …

Octavia Sperati i 1915
Foto: Stamsvigs atelier/Oslo museum

Octavia Sperati (født Salmine Octavia Svendsen i Kristiansand i 1847, død 22. mars 1918 i Bergen) var skuespiller. Hun virka både i Kristiania og Bergen, men huskes særlig fra sitt lange virke ved Den Nationale Scene i Bergen.

I 1871 gifta hun seg med kapellmester Robert Ferdinand Arnold Sperati (1848–1884), sønn av kapellmester Paolo Sperati (1821-1884). Muligens var det på dette tidspunktet hun begynte å bruke mellomnavnet Octavia. Hun var mor til skuespillerne Robert og Alvilde Sperati.   Les mer …

Vetle Vislie
Foto: Christian Grundseth/Domkirkeodden
Vetle Vislie (født 21. september 1858 i Skafså i Tokke kommune, død 7. februar 1933 i Oslo) var skolemann, journalist og forfatter, blant annet var han mangeårig lærerskolerektor i både Kristiansand og Hamar. Som forfatter debuterte Vislie i 1889 med det historiske skuespillet Utan hovding, Blant romanene hans kan nevnes Heldøla (1895), Solvending (1897) og Trollringar (1903). Han utgav i 1890 en stor bok om Vinje og den utbredte Boksoga til bruk for seminar og ungdomsskular i 1901. Vislies gate på Hamar er oppkalt etter han. I Trondheim finnes Vetle Vislies veg, i et område der flere av veiene har forfatternavn.   Les mer …

På dette bildet fra bispemøtet i Kristiania høsten 1877 sitter biskop Jørgen Moe foran helt til høyre.
Foto: Ludwik Szacinski (1877)/Oslo Museum.

Jørgen Moe (født 22. april 1813 på Øvre Mo i Hole i Buskerud, død 27. mars 1882) var biskop, forfatter og folkeminnesamler, blant annet kjent for samarbeidet med Peter Christen Asbjørnsen. Jørgen Moe var sønn av gårdbruker og stortingsmann Engebret Olsen Moe (1780–1849) og Marthe Jørgensdatter Moe (1786–1846). Han ble gift i 1854 med Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833-1913). Jørgen Moe var far til blant andre kunsthistoriker Vedastine Aubert (1855-1933), lærer og folkeminnesamler Marie Vilhelmine Moe (1856–1940), folkeminneprofessoren Moltke Moe (1859–1913) og juristen og ingeniøren Ole Falk Moe (1861-1913).Jørgen Moe ble kjent med Peter Christen Asbjørnsen (1812-85) på slutten av 1820-tallet. De begynte å samarbeide om eventyrinnsamling i 1837, og foretok en rekke innsamlingsreiser i Norge. De utga, som Asbjørnsen og Moe, heftevis ut norske folkeeventyr fra og med desember 1841, senere samlet og utgitt som bøker. Tobindsverket Norske Folkeeventyr, samlede og fortalte af P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe ble utgitt i 1851. Siste felles samling fra Asbjørnsen og Moe kom ut i 1871.

Til forskjell fra folkeeventyrene har Jørgen Moes pionerarbeid med å samle og studere norske folkeviser vært lite kjent. I 2019 gav Ørnulf Hodne ut boka Jørgen Moe og folkevisene.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Kristiansand kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Fløystad 2007.